Forstå viktigheten av selvhjulpenhet
Mange medlemmer tenker kanskje på velferd som et program for å hjelpe medlemmer som midlertidig er i en vanskelig situasjon. Men formålet med Kirkens velferdsplan er langt mer omfattende. Den fremmer også selvhjulpenhet som livsstil. President Thomas S. Monson har sagt at selvhjulpenhet – «evnen, forpliktelsen og innsatsen for å sørge for livets nødvendigheter for seg selv og familien»1 – er et vesentlig element i vårt timelige og åndelige velbefinnende.2
Det er ikke nok bare å ha et ønske om å bli selvhjulpen. Vi må gjøre en bevisst, aktiv innsats for å sørge for våre egne og familiens behov. Biskop H. David Burton, presiderende biskop, minner oss om at når vi har gjort alt vi kan for å være selvhjulpne, «kan vi frimodig vende oss til Herren og be om det vi fremdeles måtte mangle».3 Å være selvhjulpen gjør at vi kan være til velsignelse for andre. Eldste Robert D. Hales i De tolv apostlers quorum sier: «Først når vi er selvhjulpne, kan vi virkelig ta etter Frelseren og tjene og velsigne andre.»4
Selvhjulpenhet involverer flere sider av et balansert liv, bl.a. (1) utdannelse, (2) helse, (3) arbeid, (4) familiens hjemmeproduksjon og lager, (5) familiens økonomi og (6) åndelig styrke.
1. Utdannelse
Herren har befalt oss å søke «lærdom ved studium og også ved tro» (L&p 88:118). President Gordon B. Hinckley (1910–2008) sa: «Vi tror på utdannelse. Denne kirke oppfordrer til utdannelse. Det påhviler ethvert medlem av denne kirke, som et påbud fra Herren, å skaffe seg all den utdannelse man kan… Det påhviler de siste-dagers-hellige som en erklæring fra Herren selv å utdanne vårt sinn og våre hender.»5
Å skaffe seg en utdannelse var målet til Roberto Flete Gonzalez fra Den dominikanske republikk, som begynte på college like etter at han kom hjem fra misjon. Hans far gikk med på å betale for ham slik at Roberto kunne konsentrere seg om studiene, men kort tid etterpå døde Robertos far, og familien satt igjen i en fryktelig økonomisk situasjon.
Roberto sluttet på skolen og begynte å arbeide for forsørge seg selv, sin mor og søster. Han lurte på hvordan han noen gang kunne fullføre utdannelsen.
Noen uker senere kunngjorde president Hinckley «et dristig initiativ» som ville hjelpe unge i utviklingsland å «komme seg ut av fattigdommen som de og generasjoner før dem har levd i».6 Roberto søkte om og ble innvilget et PEF-lån, som gjorde at han kunne fortsette sine studier. Denne muligheten hjalp ikke bare til med den umiddelbare finansieringen, men hjalp også Roberto til å ha tro nok til å gifte seg og skape en evig familie, for han visste at han ville kunne forsørge dem.
Roberto fullførte medisinstudiet mens han var biskop, og ble det første medlem av Kirken i det dominikanske nasjonale utvalg for medisinske læresteder. Men de beste resultatene, sier han, har vist seg hjemme. «Det har skjedd forandringer i min familie, for vi er nå fjernere fra fattigdommen,» sier han. «Jeg er takknemlig for at min sønn ikke må leve slik jeg gjorde, for vi har kommet oss ut av den onde sirkelen.»
2. Helse
Fordi vi er skapt i Guds bilde (se 1 Mosebok 1:27), er vårt legeme et tempel og skulle behandles med omtanke og respekt (se 1 Korinterbrev 3:16–17).
Visdomsordet, som finnes i Lære og pakter 89, er Herrens helselov og ble åpenbart for Joseph Smith i 1833. Det lærer oss at vi skulle spise nærende mat og unngå skadelige stoffer. Apostler og profeter har siden lært oss at vi skulle holde oss unna alle stoffer eller all praksis som skader vårt legeme eller sinn, og som kan føre til avhengighet.7
Sainimere Balenacagi fra Fiji lærte dette som tenåring da hun var i et bryllup med noen venner som ikke var medlemmer av Kirken. Mange der, også Sainimeres venner, drakk og røkte og oppfordret henne til å drikke. «Jeg hadde lært hele mitt liv å etterleve evangeliets normer, så jeg avslo uten å nøle,» sier Sainimere.
Hun vet at velsignelsene ved å rette seg etter Visdomsordet gjelder mer enn fysisk helse: «Jeg har funnet ekstra beskyttelse ved at jeg er i stand til å ta bedre valg fordi Den hellige ånd er med meg. Jeg ser klart at normer ikke begrenser vår frihet. De beskytter oss mot konsekvenser som fører til begrenset frihet.»
3. Arbeid
I mange menigheter og grener er det å finne seg arbeid det mest presserende behov medlemmer står overfor når de streber etter å bli selvhjulpne. Prestedømsquorumer og medlemmer av menighetsrådet kan hjelpe disse medlemmer. De skulle arbeide tett med disse personene, finne nyttige ressurser i samfunnet, mentorer som personlig kan hjelpe dem som trenger det, og ledige jobber. Kraften i medlemmer som arbeider sammen i tro for å velsigne de nødstedte, vil ofte føre til at man lykkes med et godt arbeid.
I noen områder av verden har Kirken opprettet arbeidskontorer. For tiden finnes det mer enn 300 sentre i 56 land som tilbyr slike tjenester som yrkeskurs, møter via Internett og personlig jobbrådgivning. Kirkens nye nettsted LDSjobs.org sørger også for hjelpemidler for arbeidssøkere, arbeidsgivere og ledere i Kirken.
Etter at Oséias Portinari fra Brasil ble oppsagt, brukte han over to måneder på å søke ny jobb. Da han ikke klarte å finne jobb, arbeidet han som frivillig ved det lokale arbeidskontoret i São Paulo. Å hjelpe andre med å søke jobb ga Oséias mulighet til å forbedre sine egne ferdigheter med hensyn til intervjuer og jobbsøking. Han gikk på jobbsøkerkurset flere ganger og ble til slutt instruktør. Mens han flittig hjalp andre, begynte Oséias til sin overraskelse snart å bli oppringt av mulige arbeidsgivere, noe som førte til at han fikk en god stilling.
Oséias er takknemlig for Kirkens hjelpemidler som gir arbeidsløse medlemmer en bedre innstilling til livet. Han sier: «Jeg vet at når vi gjør en innsats, åpner Herren dører.»
4. Familiens hjemmeproduksjon og lager
I 2007 utga Kirken Forbered alt som er nødvendig – Familiens hjemmelager, en brosjyre som forklarer en enkel måte å skaffe seg et familiens hjemmelager på. Det første presidentskap oppfordrer medlemmer over hele verden til å gå inn for å ha et grunnlager av mat og vann og noen sparepenger. Medlemmer kan begynne med å produsere eller kjøpe noen få ekstra artikler og sette til side litt penger hver uke, slik omstendighetene tillater dem. Ved å følge dette mønsteret over tid kan medlemmer opprette et hjemmelager og en økonomisk reserve tilpasset sitt behov.8
Da familien Lugo fra Valencia, Venezuela, hadde hørt dette rådet, følte de seg inspirert til å begynne på sitt eget hjemmelager. Hver uke begynte de å sette til side litt mat, vann og penger. Selv med sine begrensede ressurser klarte de å opparbeide en beskjeden reserve etter noen få måneder. Senere samme år gjorde en streik blant arbeiderne i Venezuela at mange sto i fare for å miste sitt arbeid. Bror Omar Lugo var blant dem som til slutt mistet sitt arbeid.
Det tok nesten to år før bror Lugo fant seg en ny jobb. I løpet av den tiden levde bror Lugo og familien av sine sparepenger og sitt matlager. Tross utfordringen forbundet med arbeidsløsheten følte familien Lugo fred og ro fordi de var forberedt. De møtte tillitsfullt den usikre fremtiden fordi de visste at de hadde fulgt rettledningen om gradvis å bygge opp sitt hjemmelager.9
5. Familiens økonomi
Et annet aspekt ved fremtidsrettet livsførsel er fornuftig styring av inntekt og utgifter. Det første presidentskap har gitt følgende rettledning:
«Vi ber dere inntrengende om å være forsiktige med å bruke penger, og være disiplinerte når dere gjør innkjøp for å unngå gjeld …
Hvis du har betalt din gjeld og har en økonomisk reserve, selv om den er liten, vil du og din familie føle større sikkerhet og fred.»10
God familieøkonomi begynner med å betale tiende og offergaver. Når medlemmer setter Herren først, er de bedre i stand til å sørge for seg selv og andre.
En annen side ved god økonomisk styring innebærer å vite hvor stor inntekt en har og hvor store utgiftene er. Da Devon og Michaela Stephens fra Arizona, USA satte opp et budsjett, hadde de bare en vag idé om hvor mye penger de brukte hver måned. Men å sette opp et budsjett med bestemte kategorier hjalp dem å «komme ut av skyene og ned på jorden», sier Michaela. «Det var skremmende å finne ut at vi hadde mindre penger enn vi trodde, men det var også svært oppmuntrende plutselig å føle at vi hadde full kontroll over det vi hadde.»
6. Åndelig styrke
Åndelig styrke er avgjørende for vårt timelige og evige velbefinnende. Alle erfarer prøvelser. Ved å strebe etter større åndelig styrke får vi hjelp til å møte disse prøvelsene på en god måte, og det gir oss håp om bedre tider.
Nirina Josephson-Randriamiharisoa fra Madagaskar bor for tiden i Frankrike mens hun fortsetter sin utdannelse. Da hun kom dit, strevde hun med ensomhet og hjemlengsel. «Jeg søkte trøst gjennom bønn, skriftlesing og Den hellige ånds milde hvisken,» sier Nirina. «Dette bragte meg nærmere min himmelske Fader og Frelseren, og jeg følte fred.»
Med tiden fikk Nirina venner og deltok i aktiviteter både i og utenfor Kirken, og hun var glad. Men så ble hennes verden rystet av tragiske nyheter hjemmefra. «En morgen fikk jeg beskjed om at min bror var død. Jeg ante ikke at jeg kunne bli så bedrøvet. I dagene og ukene som fulgte, kjempet jeg meg gjennom stunder med ensomhet, sinne og fortvilelse. Selv de mest dagligdagse gjøremålene ble store utfordringer.»
Noen måneder senere døde også en nær venninne. Denne sorgen i tillegg gjorde Nirinas allerede tunge byrde enda tyngre. Et øyeblikk overveide Nirina å slutte å gå i kirken, men så husket hun at de samme tingene som hadde holdt henne oppe i tidligere vanskeligheter, også kunne styrke henne nå.
«Som jeg gjorde da jeg først kom til Frankrike, søkte jeg også nå trøst i bønn, skriftlesing og Den hellige ånd. Gjennom dette oppdaget jeg i enda sterkere grad at Ånden og læren om evige familier kan gi oss trøst, og at Jesu Kristi forsoning virkelig påvirker vårt liv,» sier hun.
«Uansett hvilke prøvelser vi møter, er det ingen ”blindveier” sammen med Herren. Hans plan er en plan for lykke.»