På Herrens måte

Det var en tid da aksjemarkedet gikk svært dårlig. Banker og andre finansinstitusjoner gikk konkurs. Arbeidsløsheten steg i været. Folk mistet sine hjem. Myndighetene iverksatte omfattende programmer for å prøve å reversere nedgangen. Flere og flere ble nødt til å vende seg til det offentlige for å skaffe seg mat og andre nødvendigheter.

Beskrivelsen av 1930-årene kan også anvendes på nyere tider. Da, så vel som nå, har Kirkens velferdsplan vært tilgjengelig for å «hjelpe folk å hjelpe seg selv»,¹ under katastrofer, under omfattende økonomiske depresjoner og nedgangstider, og under de mindre, mer personlige utfordringer som familier og enkeltpersoner kan oppleve når som helst.

Selv om velferdsplanen slik vi kjenner den i dag, ikke ble introdusert før i 1936, har hellige i enhver evangelieutdeling praktisert prinsipper for fremtidsrettet livsførsel fordi Frelseren Jesus Kristus er arkitekten for velferdsplanen. President Thomas S. Monson har sagt: «Herren sørget for en fremgangsmåte da han erklærte: ”Og lagerhuset skal opprettholdes ved gaver som innvies til kirken, og enker og foreldreløse skal forsørges, likeledes de fattige.” (L&p 83:6.) Så kom påminnelsen: «Men det er nødvendig at det skjer på min måte. (L&p 104:16).»²

For å hjelpe på Herrens måte må vi selv bli selvhjulpne og deretter søke å hjelpe andre å bli selvhjulpne. «Selvoppofrende menn og kvinner hjelper til med å få dette inspirerte programmet i gang,» sa president Monson. «Planen ville i virkeligheten ikke la seg realisere om den bare var grunnlagt på menneskelig anstrengelse, for dette programmet virker gjennom tro, slik Herren har foreskrevet det.»³

75-årsdagen for velferdsplanen – som markeres i år – gir siste-dagers-hellige anledning til å tenke over grunnleggende prinsipper som å bli selvhjulpen, vise omsorg for fattige og trengende, og tjene andre. Når vi etterlever disse prinsippene, er vi bedre i stand til å avhjelpe lidelse, bygge opp karakter og fremme enhet.

Noter

1. Læresetninger fra Kirkens presidenter – Heber J. Grant (2003), 115.

2. Se Thomas S. Monson: «Herrens fremgangsmåte», Lys over Norge, apr. 1978, 7.

3. Se Thomas S. Monson, Lys over Norge, apr. 1978, 7.

«Det egentlige og langsiktige mål med velferdsplanen er å bygge opp karakteren til Kirkens medlemmer, dem som gir og dem som mottar, å få frem alt det beste i dem og få Åndens latente rikdommer til å blomstre og bære frukt, det som når alt kommer til alt, er denne kirkes egentlige oppgave, formål og hensikt.»

President J. Reuben Clark jr. (1871–1961), førsterådgiver i Det første presidentskap, i Glen L. Rudd, Pure Religion: The Story of Church Welfare Since 1930 (1995), 301.

Hellige i enhver evangelieutdeling har fulgt Frelserens eksempel og tatt seg av fattige og trengende.

Detalj fra Betesda-dammen, av Carl Heinrich Bloch, gjengitt med tillatelse fra Brigham Young University kunstmuseum