Den sanne vei til lykke
Fra en tale holdt ved Brigham Young University–Hawaii 10. april 2010. Du finner hele teksten på engelsk på http://devotional.byuh.edu/node/416.
Når vi går på den sanne vei til lykke i vår familie og vårt yrke, ber jeg om at vi vil bruke vår kunnskap og innflytelse til å bringe mer rettferdighet, fred, forståelse og frihet til folk over hele verden.
Oppskriften på «det gode liv» har vært debattert i århundrer. Da apostelen Paulus var i Aten på Areopagos, traff han på «epikureiske og stoiske filosofer» (Apostlenes gjerninger 17:18). Stoikerne trodde at det største gode var dyd, mens epikureerne trodde det største gode var fornøyelse. Mange stoikere var blitt stolte og brukte filosofien som et «skalkeskjul for … ambisjon og lastefullhet». Mange epikureere var blitt hedonister som hadde som motto: «La oss spise og drikke, for i morgen dør vi.»1
Mange i den akademiske verden har lenge henvist til at Aristoteles hevdet at «intellektuell overveielse» er en oppskrift på «det gode liv». En som nylig skrev i New York Times Book Review, hevdet at filosofer i nyere tid «har konkludert med at det ikke finnes en enkeltstående riktig balanse av elementer som utgjør “menneskets gode liv”».2
En artikkel i New York Times hevdet: «Ekteskapelig lykke er langt viktigere enn noe annet med hensyn til å avgjøre personlig velbefinnende.» Forfatteren utfordret kolleger til å tilbringe mindre tid «til å forberede studenter til karrierer» og mer tid til å «forberede dem til å ta sosiale avgjørelser».3
Da jeg leste disse uttalelsene, tenkte jeg over det profeten Joseph Smith forkynte: «Lykke er hensikten og formålet med vår eksistens; og lykkelige vil vi også til slutt bli hvis vi følger den vei som fører til lykke, og er dydige, rettskafne, trofaste og hellige og holder alle Guds bud.»4
Med samme innstilling som i uttalelsen i New York Times om ekteskap og profetens optimistiske erklæring, er jeg sikker på at vi kan oppnå den lykke vi ønsker og som Gud ønsker for oss. Hva må vi gjøre for å oppnå den?
Vær takknemlig for din arv
Vær alltid takknemlige for deres velsignelser, spesielt deres arv. Når vi er velsignet med gode foreldre, skulle vi være takknemlige. Dette er den gjelden vi alle skylder for vår arv.
Et gammelt kinesisk ordspråk lyder: «Når du drikker vannet, må du ikke glemme kilden det kommer fra.» Det går tydelig frem i Skriftene at vi skal hedre våre foreldre. Et ordspråk lyder: «Min sønn, hold fast på din fars bud, og forlat ikke din mors lære» (Ordspråkene 6:20). Den store tyske filosof Goethe sa det slik:
Det som du har lånt fra din fars arv,
må du fortjene på ny for virkelig å eie det!5
Det er tydelig at vi må være takknemlige for våre foreldre og gjøre noe positivt for å erverve det de ville håpe å skjenke oss.Dette er et skritt mot personlig lykke.
Forplikt deg overfor familien
For det annet, forplikt dere overfor familiens evige institusjon som grunnlaget for lykke. I verden generelt velger mange å ikke gifte seg eller å utsette ekteskapet. Familien er en evig institusjon innstiftet av Gud fra før verden ble grunnlagt. De fleste vil gifte seg og bli velsignet med barn. Det er ingen større velsignelse i dette liv enn å få barn. Noen av de mest gripende vers i Skriftene viser den enestående betydning barn har i vår himmelske Faders plan. De er i sannhet «en gave fra Herren» (Salmene 127:3).
Da jeg var i 20-årene, ga president David O. McKay (1873–1970) et profetisk budskap om ekteskap og barn. Han var 95 år gammel og i sitt siste leveår. Han forkynte at ren kjærlighet mellom en mann og en kvinne «er noe av det fineste på jorden, og å føde og oppdra barn er den største av alle menneskelige plikter».6
Deretter uttrykte president McKay sin bekymring for at man i stadig større grad godtok skilsmisse. I 1969 var California den første delstat i USA som tillot skilsmisse der det ble sagt at ingen av partene var skyld i den. Før den tid måtte det være en grunn til å gjøre slutt på et ekteskap, som utroskap eller andre ekstreme forhold. President McKay var tydelig bekymret for at ekteskapet som institusjon var i fare. Han sa: «Det økende antall skilsmisser i USA i dag er en skremmende trussel for denne nasjons storhet.»7
Når vi ser tilbake på det president McKay forkynte, var det i sannhet profetisk. Ansvarlig redaktør for U.S. News and World Report har skrevet ned historien og konsekvensene som har funnet sted siden da. Han rapporterer at «antall skilsmisser har blitt mer enn fordoblet siden 1960-årene», og fødsler av ugifte mødre «har steget fra 5 prosent i 1960 til omkring 35 prosent i dag». Han forklarer resultatene og den ugunstige virkningen på barn. Han gjør det klart at «den stabile familie med to biologiske foreldre … viser seg å være den ideelle institusjon for å forme karakter, for å gi omsorg, for å innprente verdier og for å planlegge et barns fremtid».8
Artikkelen i New York Times avsluttes slik: «Dagens samfunn … har en forkjærlighet for materielle saker og en urgammel frykt for moralske og sosiale saker», og resultatet er at de har en «åndelig blind side».9 Var det ikke dette president McKay profeterte?
La meg forsikre dere om at det store flertall av ekteskap mellom trofaste medlemmer av Kirken er gode og lykkelige. Dere som ennå ikke er gift, skulle gå fremover med tro og tillit til det ultimate mål som ekteskap og familie er. Jeg vil råde dere til å finne en rettskaffen ektefelle som dere beundrer og som vil være deres beste venn. Jeg forsikrer dere om at den glede, kjærlighet og oppnåelse som oppleves i kjærlige, rettferdige familier, bringer den største glede vi har mulighet til å oppnå. Slik lykke er grunnlaget for et vellykket samfunn. De som er rettferdige og ikke i stand til å nå dette målet, er berettiget til enhver velsignelse som vår Fader i himmelen har til sine barn.
Vær involvert på en positiv måte
For det tredje, vær involvert i verden på en positiv måte, og vær en stor kraft til det gode. En viktig utfordring er å rette seg etter Skriftenes formaning om å leve i verden, men ikke være av verden (se Johannes 17). Som medlem av De tolv apostlers quorum forkynte president Joseph Fielding Smith, (1876–1972), at selv om vi er i verden, «er vi ikke i verden i den forstand at vi er nødt til å delta i … slette skikker, … moter, … usømmelig underholdning, falske læresetninger og teorier».10 Dessuten er ditt bidrag der du bor, en del av din utfordring til å være et eksempel, dele evangeliet med andre og leve ifølge de sannheter du har lært av foreldre og profeter.
For å klare denne utfordringen vil du ønske og trenge å være involvert i verden på en positiv måte. Vi må bli prøvet og testet og funnet verdige til et større rike. President Thomas S. Monson har sagt det slik: «Våre avgjørelser bestemmer vår fremtid.»11
Dette er ikke et lett liv. Det var ikke meningen. Men vi vet at Herren vil la våre prøvelser velsigne oss og være til vårt gode. Han vil gi oss styrke til å stå fast tross motgang. Rettferdighet er belønning i seg selv, og Skriftene lover oss at belønningen for rettferdighet er «fred i denne verden og evig liv i den kommende verden» (D&C 59:23). Jeg råder dere til å være involvert i verden på en positiv måte.
Etterlev og fortell om dine normer
For det fjerde, etterlev dine normer, og fortell dem du er sammen med, om dem. Mange av dere vil møte utfordringer når dere søker arbeid. Dere trenger å være kloke. Jeg anbefaler dere å la potensielle arbeidsgivere få vite at dere har høye etiske og moralske normer, innbefattet forpliktelse overfor familien.
Jeg lærte hvor viktig dette er, tidlig i min karriere. Da jeg var ferdig med jusstudiet ved Stanford universitet, ønsket jeg å arbeide ved et bestemt advokatkontor. Det var ingen medlemmer av Kirken i firmaet, men advokatene der var karakterfaste og dyktige personer. Etter en formiddag med intervjuer tok seniorpartneren og to andre medarbeidere meg med ut til lunsj. Seniorpartneren spurte om jeg ville ha en alkoholholdig drikk før lunsj og senere om jeg ønsket vin. Jeg avslo begge gangene. Den andre gangen opplyste jeg ham om at jeg var en aktiv siste-dagers-hellig og ikke drakk alkohol.
Jeg ble tilbudt en stilling i firmaet, og noen måneder senere fortalte seniorpartneren meg at tilbudet om alkohol var en test. Han bemerket at det fremgikk av min CV at jeg hadde vært på misjon for Kirken. Han hadde besluttet at han bare ville ansette meg hvis jeg var sann mot min egen kirkes læresetninger. Han betraktet det som en viktig del av karakterfasthet og integritet.
I mine år i San Francisco, California kjente jeg noen medlemmer som unnlot å la sine bekjente vite at de var siste-dagers-hellige. Uten unntak kom de opp i kompromitterende situasjoner som de kunne ha unngått hvis de hadde erklært åpent hva de trodde på.
Vær et lys
Til slutt, vær et lys for menneskene der du bor. Da min hustru og jeg startet som nygifte i San Francisco Bay-området midt på 1960-tallet, var det relativt få siste-dagers-hellige der. I tillegg hadde dette området blitt en magnet for stoffmisbruk og all slags promiskuøs og syndig adferd. En bekymret stavspresident på den tiden spurte Kirkens lederskap om lederne skulle oppfordre Kirkens medlemmer til å bli værende i San Francisco Bay-området.
President Harold B. Lee (1899–1973), som da var seniormedlem av De tolv apostlers quorum, fikk i oppdrag å svare. Han kom sammen med en gruppe prestedømsledere og fortalte dem at Herren ikke hadde gitt inspirasjon om å oppføre et tempel i vårt område bare for å få medlemmene til å reise derfra. Hans rettledning var å:
-
Skape Sion i våre hjerter og hjem.
-
Være et lys for andre rundt oss.
-
Fokusere på templets ordinanser og prinsipper.
Hvis vi vil følge president Lees rettledning i dag, kan vi lykkes med å være i verden, men ikke av verden. Men vi må hver især avgjøre om vi vil se hen til verden eller fokusere på templet.
Gjennom livet vil vi møte mange verdslige utfordringer. En av disse utfordringene er at vi vil oppdage at Kirken og dens læresetninger ikke blir forstått og at de noen ganger blir feilaktig fremstilt. For noen år siden ba eldste M. Russell Ballard i De tolv apostlers quorum Kirkens medlemmer om å la sin røst høre og forsvare troen og korrigere feilaktig informasjon. Han påpekte at det er spesielt viktig at vi deltar i de «“nye medier”, som er muliggjort av Internett».12 I en verden med diverse kommunikasjonsmidler og med medlemmer spredt over hele kloden, er det nødvendig at siste-dagers-hellige svarer på og forsvarer seg mot uansvarlige og unøyaktige beskrivelser av Kirken når de dukker opp. Vi er takknemlige for det som har funnet sted etter eldste Ballards artikkel, og jeg gjentar hans utfordring.
Jeg har tillit til at vi kan oppnå den lykke vi ønsker og som Gud ønsker for oss. Det er min bønn at vi, når vi går på den sanne vei til lykke i vår familie og vårt yrke, vil bruke vår kunnskap og innflytelse til å bringe mer rettferdighet, fred, forståelse og frihet til folk over hele verden.
Fotoillustrasjoner: Robert Casey, welden c. andersen og john luke