Lær en mann å fiske
Da Ezra, en 16 år gammel gutt fra Samoa, trengte hjelp, søkte han denne der hans far hadde lært ham: hos sin himmelske Fader.
Ezra stoppet å padle sin lille utriggerkano og iakttok solen som sank ned i Stillehavet på den andre siden av bukten. I årevis hadde han fisket her sammen med sin far, men i dag var det vanskelig for ham å betrakte det velkjente synet gjennom tårene.
I dag var han alene.
Mens kanoen gynget svakt på vannet, kunne han høre ordene som hans far så ofte hadde uttalt: «Vær oppmerksom, Ezra. En dag når jeg er borte, vil du trenge å vite hvordan du skal forsørge familien.»
I dag var den dagen hans far hadde varslet ham om og prøvd å forberede ham til. Men den hadde kommet for snart. Han var bare 16 år. Han var ikke klar.
Ansvaret
Ezra forguder sin far. Han hadde ventet utålmodig i mange år før hans far sa at i en alder av syv år var Ezra endelig gammel nok til å hjelpe ham å sette ut fiskegarn og sjekke dem.
Fisket ga ikke mye penger, men nok til å forsørge Ezra, hans fem søstre og deres mor, til å støtte Ezras eldste søster på misjon i USA og til å hjelpe deres naboer. Ezra var også i stand til å begynne å spare penger til sin egen misjon.
Men nå var hans far borte. Hans død var uventet, og den knuste Ezras hjerte. Å miste sin far betydde å miste sin helt, sin biskop, sin læremester.
Men i tillegg til sorgen innså han noe fryktelig: Det ansvaret som hans far hadde prøvd å forberede ham til, var plutselig hans. Ezra måtte forsørge familien nå.
Bønnen
Han kunne ikke engang tenke på å fiske den første uken etter farens død. Følelsene var for ubearbeidet. Tanken på å ta sin fars kano, bruke sin fars garn og gjøre sin fars arbeid uten ham var ikke til å holde ut.
En uke etterpå visste han at familien trengte at han satte i gang, men byrden var overveldende. Enda så sterkt Ezra ønsket å være som sin far, innså han mer enn noensinne hvor langt unna han var dette målet.
«Jeg følte at det ikke var noe håp,» sier han. «Jeg syntes det var vanskelig den første gangen å gå i min fars fotspor. Da jeg tok kanoen ut på sjøen, følte jeg hans fravær. Jeg husket ordene min far hadde uttalt, og jeg følte vekten av ansvaret for min familie.»
I det grunne vannet i Stillehavet vendte han seg til den eneste som kunne hjelpe ham – Ham som hans far hadde lært ham å sette sin lit til.
«Vis meg hvor min far fisket,» ba Ezra. «Hjelp meg å oppfylle min fars ønske for meg.»
Svaret
I den tidlige kveldens stillhet etter denne bønnen følte Ezra at noe ble forandret. Han følte seg ledet til farens fiskested, og det hans far hadde lært ham, husket han da det trengtes.
«Etter den bønnen fikk jeg ekstra styrke,» sier han. «Jeg visste at min himmelske Fader ville hjelpe meg.»
På samme måte som Frelseren viste sine apostler hvor de skulle kaste ut sine garn, fikk også Ezra hjelp. «Jeg fikk en mengde fisk den dagen,» sier han.
Som far, så sønn
Selv om Ezra hadde tvilt på at han kunne gjøre det hans far gjorde, lærte han at han kunne gjøre mer enn han trodde.
«Det har skjedd en stor forandring i mitt liv – måten jeg tenker på, ser og gjør ting på,» sier Ezra. «Jeg forsto at jeg kan gjøre det min far gjorde.»
Ezra har blitt mer lik sin far enn han trodde han kunne bli. Han har fulgt i sin fars fotspor som fisker – og som lærer.
Den andre uken Ezra fisket, spurte hans venn Fetu om han kunne bli med og lære. Ezra har lært Fetu å fiske, og Fetu har hjulpet Ezra med arbeidet og holdt ham med selskap.
«Jeg er takknemlig for anledningen til å lære andre slik min far lærte meg,» sier Ezra. «Det gjør meg glad å vite at jeg ikke bare er fisker i likhet med min far, men også lærer.»
Lær en mann å fiske
Det sies at hvis man gir en mann en fisk, har man gitt ham mat for en dag, men hvis man lærer ham å fiske, har man gitt ham mat for hele livet. Ezras far gjorde i sannhet det siste.
Men Ezra lærte mye mer av sin far enn å fiske. Han lærte at han kunne stole på sin himmelske Fader. Denne kunnskapen vil komme ham til nytte gjennom hele livet i enda større grad enn å kunne fiske.
Ezra vet hvor sårt han trenger sin himmelske Faders hjelp, og er derfor omhyggelig med på en verdig måte å oppfylle sine oppgaver som prest, et embede hans far ordinerte ham til uken før han døde. Han planlegger også fisket slik at det ikke kommer i konflikt med skole og Seminar.
Dessuten sparer han det han kan av fisket, slik at han en dag kan bli menneskefisker (se Matteus 4:19).
«Under en familiens hjemmeaften uttrykte min far sitt ønske om at vi alle skulle reise på misjon,» sier Ezra. «Det er mitt største mål.»
Ezra minnes at Herren svarte da han kalte på Ham. «Jeg ønsker å være i stand til å svare Ham når han kaller meg.»
Ezra og hans venn Fetu kommer tilbake i en utriggerkano etter å ha dratt inn garnene.
Fotografier: Adam C. Olson, unntatt der annet er oppgitt
Fotografi av fotspor © iStock
Ezra planlegger å reise på misjon. Han minnes at vår himmelske Fader svarte da han kalte på Ham. «Jeg ønsker å være i stand til å svare Ham når han kaller meg,» sier Ezra.
Ezra sier om det å måtte overta sin fars rolle som forsørger: «Jeg syntes det var vanskelig den første gangen å gå i min fars fotspor.»