Kjære Amiga
Hei fra Mexico! Jeg ble glad for å få brevet ditt og høre om din fødselsdag som nærmer seg. Det høres ut som du er litt nervøs for å forlate Primær. Kan jeg fortelle deg om da jeg gikk over i Unge kvinner?
Jeg var også nervøs for å forlate Primær. Jeg var bekymret for at jeg kanskje ikke ville få noen venner. Jeg var redd for å være en av de yngste jentene istedenfor en av de eldste.
Men alt ordnet seg. Biskopen intervjuet meg før bursdagen min og fortalte meg at endringen ville være en god ting. På søndagen var jeg fremdeles sjenert og holdt meg i Primær-rommet. Heldigvis fant en av lederne i Unge kvinner meg der. Hun sa: “Jeg tenkte jeg ville finne deg her. Kom, det er på tide å gå til klassen.”
Søster Diaz ønsket meg velkommen under åpningen, og hun ga meg tre bøker som jeg har blitt glad i: Til styrke for ungdom, Unge kvinner – personlig fremgang og en dagbok. Da jeg kikket rundt i rommet, gikk det opp for meg at jeg kjente noen av jentene der fra Primær. Noen av jentene jeg ikke kjente, sa hei til meg. Snart følte jeg fred istedenfor frykt.
Deretter ble det bare bedre og bedre. GUF-aktiviteter har vært spesielle for meg fordi de har lært meg å etterleve evangeliet og hvordan jeg kan hjelpe familie og venner. Og det er så gøy å dra på leir hvert år! Nå som jeg er laurbærpike, håper jeg å fullføre Personlig fremgang snart. Jeg gleder meg sånn til å bære Unge kvinners medaljong slik at den kan minne meg om hvor mye nærmere jeg har kommet min himmelske Fader i årenes løp.
Så ikke vær redd, min venn. Spre dine vinger og fly til Unge kvinner. Jeg lover deg at du ikke vil angre det.
Med kjærlig hilsen
Maribel