Jeg ba om mot

Fy Tianarivelo, Madagaskar

Mine foreldre er medlemmer av Kirken, men de er ikke særlig aktive. Dette fører noen ganger til konflikter, for de mener at tid med familien skulle gå foran alt annet – foran tilstedeværelse i kirken, utførelse av mine kall og foran andre aktiviteter.

Fordi jeg er en leder i Primær og medlem av menighetskoret, kolliderer mine møter i Kirken av og til med familieplikter. En dag da jeg gjorde meg klar til å overvære en overføring av en generalkonferanse i møtehuset vårt i Antananarivo, minnet mine foreldre meg på at vi hadde gjester.

“Du må velge mellom familien og Kirken,” sa min mor til meg. “Enten blir du værende her sammen med oss og går glipp av konferansen, eller du drar til konferansen og blir straffet.”

Jeg bestemte meg for ikke å krangle med mor. I stedet tok jeg et øyeblikk til å be min himmelske Fader gi meg mot og styrke. Jeg ba ham også hjelpe meg å vite hva jeg skulle gjøre. Skulle jeg holde meg hjemme sammen med familien eller dra til kirken og høre profetens røst?

Straks jeg avsluttet bønnen, følte jeg Den hellige ånd. Jeg kunne føle at Ånden oppmuntret meg til å fortelle min mor hvor viktig det var for meg å lytte til profeten. Jeg følte at jeg skulle fortelle henne at jeg ville motta god veiledning ikke bare for mitt liv i dag, men også for min fremtid.

Gud kan utrette mirakler, og han roet mine foreldre slik at de lot meg dra til generalkonferansen uten at jeg ble straffet. Dette var en enestående opplevelse for meg. Den bekreftet for meg sannheten i skriftstedet som lyder: “Ved Den Hellige Ånds kraft kan [vi] vite sannheten i alle ting” (Moroni 10:5).

Jeg vet at hvis vi baserer våre handlinger på evangeliets prinsipper og lytter til Ånden, kan vi alltid lykkes med våre valg. Denne erfaringen styrket mitt vitnesbyrd om at Gud er der for oss, og at Den hellige ånd hjelper oss i livet.

Straks jeg avsluttet bønnen, kunne jeg føle at Den hellige ånd oppmuntret meg til å fortelle min mor hvor viktig det var for meg å lytte til profeten.