Brasiliansk ungdom knytter slektshistorie til tempelarbeid
José A. Moscão la merke til en trend: De unge som kom til Campinas Brasil tempel, hadde mye “nedetid”.
Bror Moscão, leder for det slektshistoriske senteret som var nabobygning til templet, visste at på grunn av avstandene var det mange unge som måtte reise langt for å komme til templet. De fleste kom i campingvogner og bodde der i flere dager. Tiden mellom sesjoner i dåpsrommet, måltider og annen ventetid på foreldre og ledere som deltok i andre tempelordinanser, var ikke til å unngå.
Men kanskje, tenkte han, kunne han tilby ungdom et alternativ til å vandre rundt på tempelområdet når de hadde litt ledig tid.
Og det gjorde han.
En invitasjon
Han begynte å invitere ungdom til senteret og tilby å lære dem hvordan de kunne gjøre kartotekføring for FamilySearch.
Til å begynne med var noen sjenerte eller tilbakeholdne. Men bror Moscão sa at når han snakket med dem om å redde folk fra mørket og bringe frem i lyset deres navn i lydighet til en levende profets ord, ble de unge rørt (se David A. Bednar, “Barnas hjerter skal vendes”, Liahona og Ensign, nov. 2011, 24-27).
At templet og slektshistorisk senter ligger innenfor samme fasilitet er viktig. Det understreker på en fysisk måte at templet og slektshistorie er to deler av ett stort arbeid. Det, sa George A. Oakes, president for Campinas Brasil tempel, er noe som ungdommene i tempeldistriktet begynner å lære.
“Før vi la vekt på å engasjere dem i slektshistorie og kartotekføring, var målet med deres reise til templet hovedsakelig å bli døpt for de døde. Nå begynner kartotekføringsopplevelsen å bli en del av deres arbeid,” sier han.
En introduksjon
Når ungdom kommer til senteret, gjennomgår bror Moscão og frivillige ved senteret følgende prinsipper i en kort, uformell orientering:
-
De blir frelsere på Sions berg (se Obadja 1:21).
-
De gir akt på en profets kall (se “Barnas hjerter skal vendes”).
-
De redder folk fra mørket – mørket av for lengst glemte filmer og støvete bøker på sorenskriverkontorer og i kirker. Kartotekføring bringer disse navnene frem i lyset og gjør dem søkbare, slik at deres familier kan finne dem.
-
Når de slutter seg til dette arbeidet, vil de delta i et annet aspekt av “dette mest strålende av alle emner som tilhører det evige evangelium, nemlig dåpen for de døde” (L&p 128:17).
-
De vil bruke sin tid i det store arbeidet med å forløse de døde, som velsigner familier.
-
Vi er alle en del av Guds familie, så når de kartotekfører navnene på folk de ikke kjenner, hjelper de fortsatt sin familie.
-
Når de forstår hvordan de kan delta i kartotekføring, har de en mulighet til også å lære sine familiemedlemmer og andre unge å delta i deres menigheter og grener.
Bror Moscão og misjonærene bruker så senterets datamaskiner til å vise tenåringer hvordan de kommer i gang med kartotekføring og hvordan de installerer og bruker programvaren når de kommer hjem. Når de først forstår, sier bror Moscão, “begynner de å kartotekføre med en kraft som ingen andre.”
En entusiasme for arbeidet
Tallene gjenspeiler denne entusiasmen. I de to første månedene av 2012 kartotekførte besøkende 6370 navn. 3305 av dem ble kartotekført av ungdom i alderen 12 til 18 år. For å imøtekomme den økende interessen for kartotekføring, forlenger faktisk Campinas slektshistoriske senter ofte sin faste åpningstid fra 08.00 til 18.00 og holder åpent så sent som 22.00.
Men ungdommene legger ikke kartotekføringen bak seg når de forlater templet. Når de kommer hjem, fortsetter de sin rolle i det bror Moscão kaller “hæren av de mer enn 170 000 aktive kartotekførerne som Kirken har i dag”. Mange oppfyller mål for “Plikt overfor Gud” og “Personlig fremgang” med sitt kartotekføringsarbeid.
En innflytelse til det gode
Tidligere i år reiste Isabela A., 16 år, fra Vila Velha, Espírito Santo, Brasil, sammen med sin mor og søster til templet. Den siste dagen av reisen var det ett år siden hennes bestemor døde. Isabela ble døpt for sin bestemor, og hennes mor gjorde de andre tempelordinansene for henne.
“Jeg følte under denne reisen at jeg trengte å gjøre noe godt,” forklarte Isabela. “Jeg ønsket å lære å kartotekføre, og jeg fikk hjelp av bror José Moscão.
“Så, da jeg ble døpt for min bestemor, rørte Ånden meg dypt. Jeg skjønte at det var mange mennesker på den andre siden av sløret som hadde ventet i det uendelige, og de trengte min hjelp. Jeg skjønte at jeg kunne gi litt av tiden min til å tjene, og at jeg kunne gjøre mye for disse menneskene. Kartotekføring er et kjærlighetsarbeid.”