Våre hjem, våre familier
Undervis om kyskhet og dyd
Foreldre kan bruke disse seks fremgangsmåtene for å undervise sine barn om seksuell intimitet.
Jeg har hatt anledning til å møte unge og unge voksne fra alle yrker i livet og fra hele verden. Ved en anledning talte jeg til en gruppe tenåringer som gjorde et spesielt godt inntrykk, om dyd, kyskhet og moralsk liv. Etter at jeg hadde fortalt dem hvor imponert jeg var over deres kommentarer, sikkerhet, fremtreden og holdning, spurte jeg: “Hvordan har dere blitt så flinke til å uttale dere, sikre på deres svar og så fortrolige med et følsomt emne som dette?” En ung kvinne svarte uten å nøle: “Jeg har foreldre som underviser.” De andre nikket enig. Denne enkle, men dyptgripende erfaringen understreker hvilken innflytelse foreldre har på barnas liv – spesielt når det gjelder å undervise om dyd, kyskhet, seksuell intimitet og riktige forhold.
Det er kanskje dessverre mange foreldre som ikke lærer sine barn om seksuelle emner så godt som de kunne gjøre det. Eksempelvis fant jeg i svarene fra mer enn 200 aktive unge enslige siste-dagers-hellige at bare 15 prosent mente at deres foreldre var hovedkilden til informasjon om seksuelle emner. Disse unge medlemmene sa at de lærte om dette viktige emnet primært av venner eller jevnaldrende, Internett, media, underholdning, bøker, andre slektninger eller sine ledere i Kirken.
Det er naturligvis ikke et lett emne å undervise om. Men jeg tror foreldre er de beste lærere til å formidle slike hellige prinsipper. Følgende fremgangsmåter vil hjelpe dere å utvikle enkle, effektive og varige prinsipper og fremgangsmåter som fremmer effektiv læring og undervisning – spesielt når det gjelder å undervise deres barn om hvordan man lever et liv i dyd og kyskhet.
Undervisning og læring skulle starte tidlig. Foreldre som effektivt underviser sine barn om seksuelle emner, forstår at de fleste barn møter slike emner i langt yngre alder enn de eller deres foreldre venter eller ønsker det. Mange barn utsettes for seksuelt innhold på Internett allerede som 11-åringer og noen enda tidligere. Underholdningsarenaer, sportsbegivenheter, reklame og også sosiale medier er i økende grad fulle av seksuelle bilder og hentydninger.
Enkelte foreldre spør med god grunn: “Når skulle jeg begynne å snakke om seksuelt relaterte saker?” Det avhenger av barnets alder og modenhet og den aktuelle situasjonen. Åndelig veiledning mottas når foreldre ydmykt og omhyggelig observerer sine barns oppførsel, lytter oppmerksomt til dem og tar seg tid til å overveie og oppdage når og hva de skal undervise dem om. Jeg minnes for eksempel at min sønn stilte meg spørsmål om anatomi da han var knapt fem år gammel. Selv om det var litt nervepirrende, var det tydelig at det var det riktige tidspunkt til å snakke. Men da jeg tenkte over hvordan jeg skulle svare, syntes det klart at dette ikke var det rette tidspunkt til å snakke med min sønn om ethvert seksuelt tema.
Undervisning og læring skulle finne sted ofte. Læring er en prosess og ikke en enkelt hendelse. Når det dreier seg om å lære barn om seksuell intimitet eller andre relaterte saker, omtaler man det ofte som “samtalen”. Enten det er bevisst eller ikke, antyder dette uttrykket at foreldrene tar opp dette emnet i bare én samtale. Dette er ikke den mest effektive måten for et barn å lære på. Frelseren sa at vi lærer “linje på linje og bud på bud” (2 Nephi 28:30). Vi vil lykkes bedre med å undervise om vi kommer inn på emnet igjen sammen med våre barn etter hvert som de blir eldre og mer modne. Foreldre som forstår dette prinsippet, forbereder seg mentalt, følelsesmessig og åndelig til å undervise sine barn om seksuelt relaterte emner gjennom barnas barndom og ungdom.
Effektiv læring og undervisning avhenger av forholdet mellom læreren og eleven. Når det dreier seg om å undervise barn om seksuelt relaterte emner, engster de fleste foreldre seg nesten utelukkende for hva de skulle si. Selv om dette er viktig, strekker effektiv undervisning og læring seg langt utover det å snakke og fortelle om emnet. Måten som foreldrene går frem på når de underviser sine barn, kan faktisk være viktigere enn det de virkelig sier. Undersøkelser støtter konklusjonen om at de foreldre som kommuniserer åpent, gir uttrykk for kjærlighet og omtanke, og er aktivt engasjert i sine barns liv, er de som øver størst innflytelse på sine barn når de tar opp seksuelle emner.1
Kommentarer fra min uformelle kartlegging av unge siste-dagers-hellige viser at de ønsket at deres foreldre var mer åpne eller villige til å snakke om seksuelt relaterte emner. Disse unge voksne ga uttrykk for at de ikke bare ønsket at deres foreldre ville være involvert i prosessen, men at de også ønsket at deres foreldre ville “snakke med dem istedenfor å snakke til dem.” De ønsket seg samtaler som var “naturlige”, “normale”, “behagelige” og langt mindre “forlegne”. Dette skulle motivere foreldre til å arbeide mer intenst for å være imøtekommende, tilgjengelige, naturlige og rolige når det gjelder emne, situasjon og også tidspunkt. Hvis foreldre må betale en pris for å undervise sine barn effektivt om saker som betyr mest, består den prisen i at foreldrene opptrer slik at de hjelper sine barn å føle seg vel og sikre på at de kan snakke om alle emner – spesielt de mer personlige.
Undervisning og læring foregår mest effektivt når emnet er aktuelt og virkelig. Avhengig av vår tilnærming, kan det å undervise om seksuell intimitet føles vanskelig, urealistisk, ubeleilig og også moraliserende. En nøkkel til suksess er å innse at de fleste spørsmål og bekymringer barn har, er en reaksjon på situasjoner og observasjoner i det virkelige liv. Når vi er oppmerksomme, lytter til og iakttar våre barn, vil vi se hva vi trenger å lære dem.
Filmer, moter, fjernsynsprogrammer, reklame eller sangtekster gir eksempelvis rikelig anledning til å snakke om moralnormer. Andre anledninger dukker opp når vi iakttar våre barns forhold og omgang med andre, måten de og deres jevnaldrende kler seg på, språket de bruker, hvor tiltrukket de er av motsatt kjønn, i likhet med ulike tolkninger av kyskhet og moralnormer i samfunnet. Det er rikelige anledninger i livet til å snakke med barn om moral og dyd.
Kanskje det viktigste aspekt når det gjelder å undervise gjennom livet, er at foreldrene er eksempler på kyskhet, sømmelighet og dyd i sitt eget liv. Barn vil lettere lytte til sine foreldre og følge deres råd når slike råd er basert på foreldrenes gode eksempel.
Det motsatte er også riktig. Eldste Robert D. Hales i De tolv apostlers quorum har sagt: “Våre handlinger taler på mange måter høyere enn våre ord. President Brigham Young (1801-77) forklarte: ‘Vi skulle være det eksempel for [våre barn] som vi ønsker at de skal følge. Er vi klar over dette? Hvor ofte ser vi ikke foreldre kreve lydighet, god oppførsel, vennlige ord, behagelig utseende, en vennlig stemme og et behagelig uttrykk av barnet eller barna, mens de selv kjefter og er fulle av bitterhet! Hvor inkonsekvent og urimelig er ikke dette!’ Våre barn vil legge merke til den slags inkonsekvens, og kanskje finne grunn til å opptre på samme måte.”2
Man lærer best når man forstår det lærere underviser. Altfor mange unge og unge voksne gir uttrykk for frustrasjon over at deres foreldre og også ledere i Kirken har lett for å bruke “kodeord” og implisitte budskap som faktisk fører til flere spørsmål enn svar og mer usikkerhet enn hjelp. Dette gjelder spesielt seksuelle emner.
Da jeg var biskop i en menighet for unge enslige voksne, ble jeg ofte spurt hva “klining” betydde. Mine trofaste medlemmer av menigheten hadde lært at de ikke skulle innlate seg på klining, men de ble aldri fortalt hva det egentlig betyr. Det var vanskelig for dem å rette seg etter en instruks som de ikke forsto.
President Marion G. Romney (1897-1988), førsterådgiver i Det første presidentskap, forklarte at det ikke er nok å undervise på en måte slik at andre forstår, men vi må også undervise slik at ingen misforstår.3 Istedenfor å snakke i koder eller bruke slangord, vil vi lykkes bedre hvis vi bruker korrekte og passende termer. Dette fremmer forståelse og respekt.
Tenk over hvordan eldste Richard G. Scott i De tolv apostlers quorum effektivt underviste om moralprinsipper og -normer. Han sa: “All seksuell intimitet utenfor ekteskapets bånd – jeg mener all bevisst berøring av andres hellige, intime kroppsdeler, med eller uten klær – er synd og forbys av Gud. Det er også en overtredelse å bevisst stimulere disse følelsene i din egen kropp.”4
For å undervise effektivt må vi forsikre oss om at de vi underviser, forstår budskapet. Enkle spørsmål som “Besvarer dette ditt spørsmål?” Eller “Forklarte jeg det godt nok?” eller “Har du flere spørsmål?” er svært nyttige.
Elever blir overbevist når lærere knytter budskapet til evigvarende prinsipper og normer. Istedenfor å fokusere bare på de aktuelle “livets fakta”, finner effektiv opplæring i evangeliet sted når vi knytter disse fakta til det “evige livs fakta”. Når vi for eksempel snakker om kroppen, kan vi snakke om hvordan en kjærlig himmelsk Fader skapte vårt legeme og hvordan vi skulle behandle hans skaperverk med respekt og ifølge hans forventninger.
Selv om verden drukner i umoral, er det fremdeles håp for fremtidige generasjoner. Dette håpet dreier seg om foreldre som gjør sitt aller beste for å lære den oppvoksende generasjon å være dydig og kysk. Foreldre som lærer sine barn å være dydige og kyske, gjør sitt ytterste for å få større forståelse og forbedre sine undervisningsferdigheter. Ved å gjøre dette vil de vite at Herren vil foredle dem når de “underviser på den måten han har befalt”. Når alt kommer til alt, er dette “et kjærlighetsarbeid – en anledning til å hjelpe andre å utøve sin handlefrihet på en rettferdig måte, komme til Kristus og motta det evige livs velsignelser”.5
Fotoillustrasjon: David Stoker © iri
Fotoillustrasjon: [kommer]