Antrekk til dans
Kildeangivelse kommer
Jeg var fristet til å følge mengden, men så innså jeg at jeg måtte være et eksempel i stedet.
Da jeg var tenåring, var det noen ganger vanskelig å etterleve evangeliet. Det var ikke så mange medlemmer av Kirken i området jeg bodde i, og mine venner som ikke var medlem av Kirken, gjorde det noen ganger vanskeligere for meg å holde meg på rett spor.
“Du burde gå med denne, den vil fremheve fargen i øynene dine,” sa en av mine venner til meg før en dans. Hun holdt opp en kjole hun hadde tenkt å la meg låne, men den hadde ikke ermer. Jeg bestemte meg for å gå med kjolen med en jakke.
Da jeg kom til dansen, var det ingen andre som hadde kjole med ermer, og jeg følte at jeg skilte meg ut. Da jeg begynte å bli for varm, sa vennene mine at jeg bare skulle ta av meg jakken og at jeg uansett ville se bedre ut.
Akkurat idet jeg skulle til å rettferdiggjøre å ta av jakken, husket jeg min patriarkalske velsignelse. Min velsignelse fortalte meg at jeg ville få mange fristelser, og hvis jeg falt, ville mange andre følge meg. Det var da jeg innså at jeg trengte å holde meg på rett spor – ikke bare for min egen del, men for andre som så opp til meg. Jeg bestemte meg for å beholde jakken på.
Noen ganger ble jeg gjort narr av fordi jeg ikke gjorde de tingene alle andre gjorde, men jeg holdt meg sterk og ble velsignet på grunn av det. Jeg fikk senere vite at mange hadde sett opp til meg. Noen av vennene mine sa til og med at de respekterte meg for at jeg fulgte mine normer. De beklaget at de hadde gjort det så vanskelig for meg fordi jeg ikke gjorde de tingene alle andre gjorde på high school.
Fordi jeg fulgte Kirkens normer og prøvde å være et eksempel, fikk jeg misjonærerfaringer og fikk undervise andre i evangeliet. Jeg ville ikke ha vært i stand til å påvirke andre hvis jeg ikke hadde holdt meg på rett spor.