Hva er denne kirken?
Angela Fallentine, New Zealand
For mange år siden trengte jeg å få bilen kontrollert for å se om den overholdt sikkerhets- og utslippsstandarder. Jeg kom til et verksted en ettermiddag, og oppdaget at køen for kontroller var åtte eller ni biler lang.
Det var en vakker vårdag, så jeg bestemte meg for å rulle ned vinduene, slå av motoren og finne frem et eksemplar av “Familien – En erklæring til verden”, som jeg hadde i bilen sammen med annet kirkemateriell. Min stavspresident hadde nylig rådet stavens medlemmer til å lære erklæringen utenat. Denne ledige tiden ga meg en perfekt anledning til å gjøre det. Til slutt ble det min tur til å få bilen kontrollert.
En av mennene som utførte kontrollen, gjorde tegn til at han ville kjøre bilen min inn i verkstedet. Han ba meg så om å vente i et tilstøtende rom til kontrollen var ferdig. Tiden gikk mens jeg så andre kunder komme og gå. Etter en stund begynte jeg å tenke at noe alvorlig måtte være galt med bilen min.
Endelig kom mekanikeren fra verkstedet og inn i venterommet og sa at bilen min hadde blitt godkjent. For en lettelse! Jeg betalte i kassen og gikk ut til der han hadde parkert bilen min, hvor han ventet på meg.
“Frøken,” sa han og så intenst på meg, “kan jeg få snakke litt med deg?”
“Selvfølgelig,” sa jeg.
“Jeg vil be om unnskyldning for at det tok så lang tid å kontrollere bilen din. Du skjønner, da jeg kjørte bilen inn i verkstedet, la jeg merke til et dokument i passasjersetet som handlet om familier. Istedenfor umiddelbart å returnere bilen til deg, satt jeg i verkstedet og leste dette dokumentet om og om igjen.”
Han fortsatte: “Hva er denne kirken? Hva er dette dokumentet om familien? Kan jeg få en kopi av det? Det står at det ble skrevet av apostler. Mener du å fortelle meg at det finnes apostler på jorden i dag, akkurat som på Jesu tid? Vær så snill, jeg trenger å vite det.”
Jeg var nesten målløs, men samlet mine tanker. Jeg fortalte ham at det virkelig finnes apostler og profeter på jorden, akkurat som på Jesu Kristi tid. Jeg fortalte ham om profeten Joseph Smith og evangeliets gjengivelse. Jeg ga ham så alt kirkemateriellet jeg hadde i bilen. Han ga meg navn og telefonnummer, slik at misjonærene kunne kontakte ham. Vår samtale sluttet med hans oppriktige uttrykk for takknemlighet.
Da jeg kjørte av gårde, fikk jeg tårer i øynene. Jeg var takknemlig for at jeg hadde et eksemplar av “Familien – En erklæring til verden” i bilsetet.
Jeg har aldri glemt iveren i den mannens øyne. Denne opplevelsen var en uforglemmelig lærdom om kraften i erklæringen om familien, at vi har åpenbaring i dag og viktigheten av å spre evangeliet i hverdagslige – og noen ganger uventede – situasjoner.