Skjulte farer
For å unngå å falle i skjulte synkehull, hold deg på stien!
Nær toppen av Santa Cruz, en øy i Galápagos, ligger Los Gemelos, “Tvillingene”. Hvert av disse to enorme synkehullene er stort nok til å romme flere fotballbaner. Fra kanten ser det omtrent ut som gamle menneskeskapte steinbrudd som sørget for stein til forgangne templer.
Til tross for den naturlige skjønnheten i området, er ikke alt slik det synes. Tett vegetasjon dekker det tropiske terrenget unntatt der stiene baner seg vei gjennom. Stiene er nøye utvalgt på grunn av sin stabile grunn. Grunnen på hver side av stiene, selv om den er dekket av busker, planter og til og med trær, er kanskje ikke like stabil.
Hvis du forlater stiene som omkranser Los Gemelos for å utforske regnskogen, kan du når som helst tråkke på en del av jordskorpen som ikke er sterk nok til å bære vekten din. Hvor langt ville du falle? Det ville du ikke visst før du traff bunnen. Noen av synkehullene i Santa Cruz er mer enn 30 meter dype. Ifølge lokale sagn, er ett hull så dypt at bunnen aldri har blitt funnet.
Stiene følger en bestemt rute – en du kanskje ikke tror du ønsker å følge. Men det er sikkerhet i stiene og en garanti for hvor de fører.
Vær oppmerksom på den tynne jordskorpen
I evangeliesammenheng kan disse stiene rundt Los Gemelos være symbol på mange ting, for eksempel budene, profetenes læresetninger, rådene i Tro mot Gud og Personlig fremgang, normene i Til styrke for ungdom og selve evangeliet. Når vi deltar i evangeliet, når vi følger profetenes læresetninger, når vi lever i henhold til budenes veiledning, finner vi sikkerhet og fred. Når vi ikke gjør det … kan ting bli litt risikabelt.
Noen ganger kan vi bli fristet til å slutte å følge budene eller ignorere Kirkens læresetninger fordi vi føler at de er restriktive. Vi ønsker å velge vår egen vei i livet.
Men akkurat som stiene rundt Los Gemelos hjelper folk å unngå å falle gjennom tynne skorper, begrenser ikke budene vår handlefrihet – de gir snarere den beste muligheten for lykke og fremgang. Vi kan alltid velge hva vi vil gjøre. Vi kan bestemme oss for å gå vår egen vei istedenfor å følge den som vår himmelske Fader har staket ut for oss. Vi vil absolutt ikke komme til målet noe raskere enn ved å følge den utprøvde veien, og å finne vår egen vei kan bli smertefullt og besværlig.
Det samme gjelder for budene, som for eksempel Visdomsordet. Vår himmelske Fader og hans kirke tar ikke fra oss vår handlefrihet ved å kreve at vi avstår fra å drikke alkohol. Vi kan velge om vi vil holde dette budet eller ikke. Men når vi gjør dette valget, velger vi også konsekvensene forbundet med det.
Hvis vi velger å bryte disse budene, risikerer vi å gå glipp av alle velsignelsene. Valget står ikke om hvorvidt vi har lov til å drikke alkohol eller gjøre det ene eller det andre. Det handler om hvorvidt vi ønsker himmelens velsignelser og om å gjøre det Herren ber oss om fordi vi elsker ham og er omvendt til ham.
Trygghet på stien
Jessica P. og Nory A., to unge kvinner som bor på Santa Cruz, vet dette personlig. De er begge konvertitter og har begge sett forskjellen det gjør å holde budene. Det er ikke særlig mange medlemmer på Galapagosøyene (bare 125 medlemmer i grenen av rundt 25 000 innbyggere på øya). Det kan være vanskelig å holde seg på den snevre og smale sti (se 1 Nephi 8:20; 2 Nephi 4:33; 31:17-19; Alma 7:19), med fristelser som alkohol og narkotika på alle kanter.
Nory har sett utfordringene i sin egen familie. Et år etter at hennes familie ble døpt, ble de beseglet i Guayaquil Ecuador tempel. Ikke lenge etter, falt imidlertid flere medlemmer av hennes familie fra. En stund var hun og hennes mor de eneste som deltok i kirken. Hvordan holdt hun seg sterk?
“Familiens hjemmeaften,” sier hun. “En stund var det bare min mor og jeg som hadde den. Senere begynte min eldre bror og min far å bli med. Og hver gang vi studerer evangeliet, sier pappa: ‘Dette er til meg.’ Nå er han i ferd med å bli sterkere, og det er broren min også.”
Jessica har kjempet en annen kamp. “Å være eneste medlem av Kirken i familien min er vanskelig,” forklarer hun. Noen av hennes familiemedlemmer liker ikke at hun går i kirken. Det kan faktisk føre til krangler.
“Noen ganger ønsker du at dine foreldre, din familie, var medlemmer av Kirken,” sier hun, “slik at du kunne ha snakket med dem om ting. Det er vanskelig.
Når du har problemer, kan du ikke lete på gaten eller finne trøst i alkohol, for det vil ikke hjelpe det minste. I stedet går jeg i kirken, hvor jeg har gode venner.
De hjelper meg mye. Når jeg er nedfor, har jeg alltid Nory eller andre unge kvinner. Når jeg kommer til kirken, føler jeg meg levende. Jeg føler at alle mine problemer blir lettere.”
Velg rett vei
Jessica og Nory har funnet glede i å etterleve evangeliet. Eller rettere sagt, de har funnet glede fordi de etterlever evangeliet.
Budene, i likhet med stiene rundt Los Gemelos, begrenser oss ikke. De gir den veiledning som er nødvendig for å gjøre oss fullkomne gjennom Frelserens forsoning (se L&p 82:8-9). Når vi velger å holde budene, velger vi å vise kjærlighet og hengivenhet til Gud. Vi velger å være verdige til Den hellige ånds veiledning. Vi velger å være verdige til å motta inspirasjon, til å kunne tjene, til å kunne gå i templet og til å foredle prestedømmet.
Viktigst av alt er det at vi velger å arbeide mot evig liv i det celestiale rike sammen med vår Fader i himmelen. Det er veien til fred og lykke.
Foto av unge kvinner og bakgrunn: Joshua J. Perkey