Vi tror at vi må være kyske
Lydighet mot kyskhetsloven vil øke vår lykke i jordelivet og muliggjøre vår fremgang i evigheten.
Mitt budskap tar opp et grunnleggende spørsmål av stor åndelig betydning: Hvorfor er kyskhetsloven så viktig? Jeg ber om at Den hellige ånd vil bekrefte sannheten av de prinsippene jeg understreker.
Faderens plan for lykke
Kyskhetens evige betydning kan bare forstås innenfor den overordnede rammen av vår himmelske Faders plan for sine barns lykke. “Alle mennesker – menn og kvinner – er skapt i Guds bilde. Hver især er en elsket ånd, sønn eller datter av himmelske foreldre, og har … en guddommelig natur og fremtid” (“Familien – En erklæring til verden,” Liahona, nov. 2010, 129). Alle menn og kvinner levde sammen med Gud som hans åndebarn før de kom til jorden som mennesker. Faderens plan setter hans åndesønner og -døtre i stand til å få et fysisk legeme, å skaffe seg erfaring i jordelivet og utvikle seg mot opphøyelse.
Viktigheten av et fysisk legeme
Vårt fysiske legeme muliggjør en rekke forskjellige, dyptgående og intense erfaringer som vi ikke kunne ha fått i vår førjordiske tilværelse. Derfor blir vårt forhold til andre mennesker, vår evne til å oppfatte og handle i overensstemmelse med sannhet og til å adlyde prinsippene og ordinansene i Jesu Kristi evangelium, forsterket gjennom vårt fysiske legeme. I jordelivets skole opplever vi ømhet, kjærlighet, vennlighet, lykke, sorg, skuffelse, smerte og også utfordringer i forbindelse med fysiske begrensninger på måter som forbereder oss til evigheten. Kort sagt: Det er en del vi må lære og erfaringer vi må ha, slik det står i Skriftene, “på grunn av kjødets svakhet” (1 Nephi 19:6; Alma 7:12–13).
Forplantningsevnen
Etter at jorden var dannet, ble Adam satt i Edens hage. Det viktige er imidlertid at Gud sa det ikke var godt for mennesket å være alene (Moses 3:18; se også 1 Mosebok 2:18), og Eva ble Adams hustru og medhjelp. Den unike kombinasjonen av åndelige, fysiske, mentale og følelsesmessige egenskaper hos både menn og kvinner trengtes for å gjennomføre planen for lykke. “I Herren er verken kvinnen noe uten mannen eller mannen noe uten kvinnen” (1 Korinterbrev 11:11). Mannen og kvinnen er ment å lære av, styrke, velsigne og utfylle hverandre.
Midlene hvorved jordisk liv skapes er guddommelig forordnet. “Det første budet Gud ga Adam og Eva, gjaldt deres mulighet til å bli foreldre som ektemann og hustru” (Liahona, nov. 2010, 129). Budet om å bli mange og fylle jorden gjelder fortsatt. Ekteskap mellom mann og kvinne er derfor den godkjente kanalen for å bringe førjordiske ånder inn i jordelivet. Fullstendig seksuell avholdenhet før ekteskapet og full troskap innenfor ekteskapet beskytter denne hellige kanalen.
Forplantningsevnen er åndelig betydningsfull. Misbruk av denne evnen undergraver formålet med Faderens plan og vår jordiske tilværelse. Vår himmelske Fader og hans elskede Sønn er skapere og har betrodd hver enkelt av oss med en del av sin skaperevne. Detaljerte retningslinjer for riktig bruk av evnen til å skape liv er viktige elementer i Faderens plan. Hva vi føler for og hvordan vi benytter denne guddommelige evnen vil i stor grad avgjøre vår lykke i jordelivet og vår evige fremtid.
Eldste Dallin H. Oaks har forklart:
“Evnen til å skape jordisk liv er den mest opphøyde Gud har gitt sine barn. Bruken av den har sin bemyndigelse i det første bud, men et annet viktig bud ble gitt for å forby misbruk av den. Den vekt vi legger på kyskhetsloven forklares av vår forståelse av formålet med vår formeringsevne i oppfyllelsen av Guds plan …
Utenfor ekteskapets bånd er all bruk av forplantningsevnen i mer eller mindre grad en syndig forsimpling og forvrengning av menns og kvinners mest guddommelige egenskap” (“Den store plan for lykke,” Lys over Norge, jan. 1994, 70).
Normen for seksualmoral
Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige har en enkel, ufravikelig norm for seksualmoral: Seksuell omgang er bare riktig mellom en mann og en kvinne som er forenet i ekteskapets bånd ifølge Guds plan. Den slags omgang er ikke bare en kuriositet å utforske, en lyst å tilfredsstille eller en form for rekreasjon eller underholdning å søke av egennytte. Det er ikke en erobring å oppnå eller bare en handling å utføre. Tvert imot er det i jordelivet et av de høyeste uttrykk for vår guddommelige natur og muligheter og en måte å styrke følelsesmessige og åndelige bånd mellom mann og hustru på. Vi er velsignet med handlefrihet og er definert av vår guddommelige arv som Guds barn – og ikke av seksuell adferd eller vår tids holdninger eller verdslige filosofier.
Det naturlige menneske
Til en viss grad lever det naturlige menneske som beskrives av kong Benjamin, i beste velgående i hver av oss (se Mosiah 3:19). Den naturlige mann eller kvinne er gjenstridig, kjødelig og sanselig (se Mosiah 16:5; Alma 42:10; Moses 5:13), nytelsessyk og overdådig, stolt og egoistisk. Som president Spencer W. Kimball sa: “Det ‘naturlige menneske’ er det ‘jordiske menneske’ som har latt simple dyriske lidenskaper få overskygge hans åndelige tilbøyeligheter” (“Ocean Currents and Family Influences,” Ensign, nov. 1974, 112).
Til sammenligning er “det menneske som følger Kristus” (Helaman 3:29), åndelig og styrer alle lidenskaper (se Alma 38:12), og er måteholden, velvillig og uselvisk. De som følger Kristus, griper Guds ord, fornekter seg ugudelighet, tar sitt kors opp (se Matteus 16:24; Markus 8:34; Lukas 9:23; L&p 56:2) og strever fremover langs en snever og smal kurs av trofasthet, lydighet og hengivenhet til Frelseren og hans evangelium.
Som Guds sønner og døtre har vi arvet guddommelige egenskaper av ham. Vi lever imidlertid nå i en fallen verden. Selve elementene som vårt legeme er skapt av, er av naturen falne og alltid underlagt synd, fordervelse og død. Følgelig påvirker Adams fall og dets åndelige og timelige konsekvenser oss mest direkte gjennom vårt fysiske legeme. Og likevel er vi tosidige vesener, for vår ånd som er den evige delen av oss, har bolig i en fysisk kropp som er underlagt fallet. Som Jesus understreket for apostelen Peter: “Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig” (Matteus 26:41).
Selve jordelivets prøve kan derfor oppsummeres med følgende spørsmål: Vil jeg følge det naturlige menneskes tilbøyeligheter, eller vil jeg føye meg etter Den hellige ånds tilskyndelser og avlegge det naturlige menneske og bli en hellig gjennom den Herre Kristi forsoning (se Mosiah 3:19)? Det er det som er prøven. Alle det naturlige menneskes lyster, ønsker, tilbøyeligheter og impulser kan overvinnes ved og gjennom Jesu Kristi forsoning. Vi er her på jorden for å utvikle Gud-lignende egenskaper og tøyle alle kjødets lidenskaper.
Motstanderens hensikt
Faderens plan går ut på å sørge for rettledning for sine barn, for å hjelpe dem å bli lykkelige og bringe dem trygt hjem til seg med oppstandne, opphøyde legemer. Vår himmelske Fader ønsker at vi skal være sammen i lyset og fylles med håp. På den andre siden arbeider Lucifer for å gjøre Guds sønner og døtre forvirret og ulykkelige og hindre deres evige fremgang. Det altoverskyggende mål for alle løgners far er at vi alle skal bli “ulykkelige likesom han selv er” (2 Nephi 2:27). Lucifer vil at vi til slutt skal være alene i mørket og uten håp.
Satan arbeider kontinuerlig for å forvrenge de viktigste elementene i Faderens plan. Han har ikke noe legeme, og hans evige fremgang har blitt stanset. På samme måte som vannet i et elveleie stanses av en demning, blir Satans evige fremgang forpurret fordi han ikke har et fysisk legeme. På grunn av sitt opprør har Lucifer nektet seg selv alle jordiske velsignelser og erfaringer som er gjort mulige ved et legeme av kjøtt og ben. Han kan ikke tilegne seg lærdommer som bare en ånd i et fysisk legeme kan. Han avskyr den bokstavelige og universelle oppstandelse for hele menneskeheten. En av de viktige betydninger i Skriftene av ordet fordømt illustreres i hans manglende evne til å fortsette å utvikle seg og bli vår himmelske Fader lik.
Fordi et fysisk legeme er så sentralt i Faderens plan for lykke og vår åndelige utvikling, ønsker Lucifer å forpurre vår fremgang ved å friste oss til å bruke vårt legeme på uriktig måte. Noe av evighetens største ironi er at Satan, som er ulykkelig nettopp fordi han ikke har et fysisk legeme, lokker oss til å ta del i hans elendighet ved uriktig bruk av vårt legeme. Nettopp det han ikke har, er derfor det primære mål for hans forsøk på å forlede oss til åndelig ødeleggelse.
Å bryte kyskhetsloven er en alvorlig synd og et misbruk av vårt fysiske tabernakel. For dem som kjenner og forstår frelsesplanen, er besudling av legemet en form for opprør (se Mosiah 2:36–37; L&p 64:34–35) og fornektelse av vår sanne identitet som Guds sønner og døtre. Når vi ser utover dødeligheten og inn i evigheten, er det lett å se at de falske forholdene som fremmes av motstanderen, er midlertidige og tomme.
Velsignelsene ved å være kysk
Alma rådet sin sønn Shiblon til å holde alle sine lidenskaper i tømme, så han kunne bli “fylt med kjærlighet” (Alma 38:12). Legg merke til at ved å disiplinere det naturlige menneske i oss, kan vi få en rikere, dypere og mer varig kjærlighet til Gud og hans barn. Kjærligheten øker ved rettferdig tilbakeholdenhet og avtar ved impulsiv nytelse.
President Marion G. Romney erklærte:
“Jeg kan ikke forestille meg noen velsignelser som er mer ønskverdige enn dem som er lovet de rene og dydige. Jesus talte om spesielle belønninger for forskjellige dyder, men for meg ser det ut til at han forbeholdt de største til de rene av hjertet, ‘for de’, sa han, ‘skal se Gud’ (Matteus 5:8). Og ikke bare skal de se Herren, men de skal føle seg hjemme i hans nærvær.
Her er… Frelserens løfte: ‘La alltid dine tanker være prydet med dyd, da skal du ha større frimodighet for Guds åsyn’ (L&p 121:45)” (“Trust in the Lord,” Ensign, mai 1979, 42).
Vi er også lovet at hvis vi følger dydens vei, skal vi ha Den hellige ånd som vår konstante ledsager (se L&p 121:46). Dermed innbyr etterlevelse av kyskhetsloven noen av de største velsignelser menn og kvinner kan få i jordelivet: hensiktsmessig åndelig frimodighet i nærvær av familie, venner, medlemmer av Kirken og ikke minst Frelseren. Vår medfødte lengsel etter å tilhøre blir oppfylt i rettferdighet når vi vandrer i lyset med håp.
Omvendelsens prinsipp
Noen av dere som mottar dette budskapet, trenger å omvende dere fra seksuelle eller andre synder. Frelseren omtales ofte som Den store lege, og denne tittelen har både symbolsk og bokstavelig betydning. Vi har alle opplevd smerten forbundet med en fysisk skade. Når vi har det vondt, søker vi vanligvis lindring og er takknemlige for medisiner og behandling som kan mildne vår lidelse. Se på synd som en åndelig skade som gir skyldfølelse, eller som Alma beskriver for sin sønn Corianton, “samvittighetsnag” (Alma 42:18). Skyldfølelse er for ånden det smerte er for legemet – et varsel om fare og en beskyttelse mot ytterligere skade. Fra Frelserens forsoning strømmer den lindrende salve som kan lege våre åndelige sår og fjerne skyldfølelsen. Denne salven kan imidlertid bare anvendes ved prinsippene tro på den Herre Jesus Kristus, omvendelse og konsekvent lydighet. Resultatene av oppriktig omvendelse er fred i samvittigheten, trøst og åndelig helbredelse og fornyelse.
Din biskop eller grenspresident er den åndelige legens assistent som er bemyndiget til å hjelpe deg å omvende deg og bli frisk. Husk imidlertid at omfanget og intensiteten av omvendelsen må tilsvare syndens art og alvorlighetsgrad – spesielt for siste-dagers-hellige som har inngått hellige pakter. Alvorlige åndelige sår krever langvarig behandling og tid for å leges helt og fullt.
Et løfte og et vitnesbyrd
Læren jeg har beskrevet, vil synes å være arkaisk og utdatert for mange i en verden som stadig oftere spotter formeringsevnens hellighet og bagatelliserer menneskelivets verdi. Men Herrens sannhet blir ikke endret av moter, popularitet eller offentlige meningsmålinger. Jeg lover at lydighet mot kyskhetsloven vil øke vår lykke i jordelivet og muliggjøre vår fremgang i evigheten. Kyskhet og dyd nå er, har alltid vært og vil alltid være “mer kjært og dyrebart enn noe annet” (Moroni 9:9). Dette vitner jeg om i Jesu Kristi hellige navn. Amen.