Faderen og Sønnen
Sentralt i Jesu Kristi evangelium og dets kraft til å frelse står en korrekt forståelse av Faderen og Sønnen.
Mine kjære brødre og søstre, jeg er takknemlig for å kunne tale til dere i ettermiddag på denne inspirerende generalkonferansen!
Når jeg skal tale om et tema som er svært hellig for meg, vil jeg først anerkjenne med takknemlighet så mange kristnes hengivenhet gjennom tidene, inkludert min slekt av franske protestanter og irske katolikker. På grunn av sin tro og gudsdyrkelse, ofret mange av dem anseelse, eiendeler og til og med sitt eget liv for å forsvare sin Gud og sin tro.1
Som siste-dagers-hellige og som kristne, har vi likeledes en sterk og dyp tro på Gud den evige Fader og hans Sønn, Jesus Kristus. Hengivenhet til Gud er stadig en hellig og personlig sak mellom hver enkelt av oss og vår Skaper.
Vår søken etter evig liv er intet annet enn et forsøk på å forstå hvem Gud er og å vende tilbake for å bo hos ham. Frelseren ba til sin Fader: “Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus.”2
Selv i lys av denne erklæringen av vår Frelser selv, er den rådende oppfatning av Faderens og Sønnens natur gjennom mange århundrer og blant mye av menneskeheten, klart i strid med de hellige skrifters lære.
Vi hevder respektfullt at sentralt i Jesu Kristi evangelium og dets kraft til å frelse står en korrekt forståelse av Faderen og Sønnen.3
Betydningen av dette mest grunnleggende prinsipp i Jesu Kristi evangelium blir bekreftet av profeten Joseph Smiths første syn i 1820. Profeten skrev: “Jeg så to personer hvis glans og herlighet overgår enhver beskrivelse, stående over meg i luften. En av dem talte til meg, kalte meg ved navn og sa idet han pekte på den annen: Dette er min elskede Sønn. Hør ham!”4
Den unge Josephs opplevelse, etterfulgt av mange andre syner og åpenbaringer, viser at Gud virkelig finnes, Faderen og hans Sønn, Jesus Kristus, er to adskilte og forskjellige personer, mennesket er skapt i Guds bilde, vår himmelske Fader er bokstavelig talt Jesu Kristi Far, Gud fortsetter å åpenbare seg for mennesket, Gud er alltid nær og interessert i oss, og han besvarer våre bønner.
Selv om lignende tilfeller hvor Faderen og Sønnen viser seg, er relativt sjeldne i hellig skrift, er det påfallende faktum i det første syn at det stemmer så godt med andre nedtegnede hendelser i hellig skrift.
I Det nye testamente kan vi for eksempel lese om Stefanus’ siste vitnesbyrd ved sin martyrdød. Han sa: “Se, jeg ser himmelen åpnet, og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd!”5
Under sitt mektige syn på øya Patmos, ser apostelen Johannes “Herren Gud, Den Allmektige”6 så vel som Guds lam, som forløste oss ved sitt blod.7
I Mormons bok står læren om Faderen og Sønnen som et majestetisk vitnesbyrd sammen med Bibelen. Mormons bok forteller om vår Frelsers besøk til nephittene, hvor Faderens røst, i påhør av rundt 2500 nephitter, presenterer den oppstandne Kristus: “Se, min elskede Sønn, i hvem jeg har velbehag, i hvem jeg har herliggjort mitt navn, hør ham.”8
I de fire evangeliene omtaler Kristus selv sin Fader i himmelen 160 ganger, og under hans korte tre-dagers tjenestegjerning blant nephittene, som er nedtegnet i Mormons bok, nevner han sin Fader 122 ganger.
I Matteus sier for eksempel Jesus: “Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Faders vilje.”9
I Johannes vitner han: “Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjøre.”10
Og i Lukas utbryter han: “Far, i dine hender overgir jeg min ånd!”11
Hver gang vår Herre omtaler sin himmelske Fader, gjør han det med den største ærbødighet og underdanighet.
Når jeg sier dette, håper jeg det ikke blir noen misforståelser. Jesus Kristus er den store Jehova, Israels Gud, den lovede Messias, og på grunn av hans uendelige forsoning er han vår Frelser og verdens Forløser. Om ham erklærte apostelen Paulus: “Deretter kommer enden, når [Kristus] overgir riket til Gud og Faderen, etter at [Kristus] har tilintetgjort all makt og all myndighet og velde.”12
Kvelden før Frelserens forsoning holdt han sin store forbønn til Faderen. Han ba:
“Jeg ber ikke bare for disse [med andre ord sine apostler], men også for dem som ved deres ord kommer til tro på meg,
at de alle må være ett, likesom du, Far, i meg, og jeg i deg – at også de må være ett i oss, for at verden skal tro at du har utsendt meg.
Og den herlighet som du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, likesom vi er ett.”13
Faderen og Sønnen er tydelig adskilte personer, men de er fullkomment samstemte og ett i kraft og hensikt. Deres enhet er ikke forbeholdt dem alene. Nei, de ønsker den samme enhet for alle som vil, med hengivenhet, følge og adlyde deres bud.
Hvordan kan den som oppriktig søker Gud, bli kjent med Faderen og Sønnen? Vår Frelser lovet: “Men talsmannen, Den Hellige Ånd, … skal lære dere alle ting.”14
I Mormons bok erklærte Nephi, da han talte om Kristi lære, at Den hellige ånd “vitner om Faderen og Sønnen”.15
Det er sant at Den hellige ånds kraft eller innflytelse til tider kan føles av enhver, i henhold til Herrens vilje, uavhengig av vedkommendes religiøse overbevisning. Men det fulle mål, eller Den hellige ånds gave, kommer først etter at man har mottatt, med “et sønderknust hjerte og en angrende ånd”,16 ordinansene dåp og Den hellige ånds gave17 Ved håndspåleggelse. Disse og andre hellige ordinanser kan bare utføres ved Guds prestedømmes ledelse og myndighet. I denne forbindelse lærer vi:
“Og dette større prestedømme forvalter evangeliet og har nøkkelen til rikets mysterier, ja, endog nøkkelen til kunnskapen om Gud.
Derfor, i dets ordinanser blir guddommelighetens kraft tilkjennegitt.”18
Sett i sitt sanne lys, er læren om Faderen og Sønnen læren om den evige familie. Alle mennesker har levd tidligere som et åndebarn med himmelske foreldre,19 med Kristus som Faderens førstefødte i denne himmelske familie.20
Dette gjelder oss alle. Vi er vår himmelske Faders barn.
President Ezra Taft Benson sa følgende med profetisk innsikt: “Intet kommer til å overraske oss mer når vi går gjennom sløret til den annen side, enn å innse hvor godt vi kjenner vår Fader [i himmelen] og hvor kjent hans ansikt er for oss.”21
Jeg har lært at det ikke er mulig å formidle på menneskers språk de tingene som bare gjøres kjent ved Den hellige ånd og Guds kraft. Det er i denne ånd at jeg bærer mitt høytidelige vitnesbyrd om vår evige Fader og hans hellige Sønns eksistens, nærhet og godhet. I Jesu Kristi navn. Amen.