Det er et mirakel
Hvis dere ikke er heltidsmisjonærer med et misjonærskilt på frakken, er det nå på tide å male et på deres hjerte – malt som Paulus sa, ikke med “blekk, men med den levende Guds Ånd”.
Jesu Kristi jordiske liv var fylt med mirakler: En mor som var jomfru, en ny stjerne, engler som viste seg for hyrdene, blinde som så, lamme som gikk, engler i Getsemane og ved graven, og det største av alle mirakler – hans strålende oppstandelse.
Kan dere forestille dere de elleve apostlene på fjellet i nærheten av Galilea, da den oppstandne Herre kom til dem og sa: “Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn.”1 “Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen.”2
“Alle folkeslag”? “Hele verden”? “All skapningen”? Var det mulig? Selv om Jesus beroliget dem, må de ha lurt på om mirakler virkelig ville følge dem når de skulle spre evangeliet.3
Tro overvant tvil, og Peter sa:
“Alle dere som bor i Jerusalem! … lån øre til mine ord!…
… Jesus fra Nasaret, … [som dere slo] i hjel idet dere naglet ham til korset ved lovløse menns hender…
Denne Jesus oppreiste Gud, og vi er alle vitner om det.”4
Det var en ubestridelig sterk åndelig utgytelse den dagen, og 3000 sjeler ble døpt. Som Jesus lovet, fulgte tegn og mirakler de troendes tro.
Da Jesu Kristi Kirke ble gjenopprettet på jorden for 183 år siden, gjentok Herren sin befaling til sin lille gruppe av disipler, som ble uttalt århundrer tidligere: “Advarselsrøsten skal lyde til alle mennesker.”5 “For sannelig, røsten må utgå … til hele verden, til jordens ytterste deler.”6
“Alle mennesker”? “Hele verden”? “Jordens ytterste deler”? Var det mulig?
Frelseren beroliget sine siste-dagers-hellige,7 men kunne de forutse dette forunderlige verks rekkevidde og fremtid? De må ha lurt på om mirakler virkelig ville følge dem når de skulle spre evangeliet.
Igjen, tro overvant tvil, og tusener ble døpt. I England fant eldste Wilford Woodruff et helt samfunn som ventet på ham. Herrens ånd kom over dem, og han døpte 45 predikanter og flere hundre medlemmer i løpet av sin første måned på Benbow gård.8
Vår tid er ikke annerledes. Da eldste David A. Bednar og jeg var misjonærer for ca 40 år siden (og jeg kan forsikre dere om at vi ikke er de eldste av de hjemvendte misjonærene som sitter i de røde stolene), var det 16 000 misjonærer. Som president Thomas S. Monson rapporterte i går, har vi nå 65 000 – mer enn noen gang før. Det var da 562 staver. Nå er det over 3000. På den tiden fantes våre menigheter og grener i 59 land. I dag har vi forsamlinger i 189 av verdens 224 nasjoner og territorier. Vi er få i antall, akkurat som Nephi forutsa.9 Men samtidig er dere og jeg øyenvitner til Daniels profetiske ord om stenen som ble revet løs, men ikke med hender, og som fyller hele jorden.10
Vår tid er en bemerkelsesverdig tid med mirakler. For seks måneder siden da president Monson bekjentgjorde endringen i alderskravet til unge menn og unge kvinner som ønsker å reise på misjon, var det en ubestridelig åndelig utgytelse. Tro overvant tvil, og unge menn og kvinner satte i gang. Torsdagen etter konferansen fikk jeg i oppdrag å anbefale misjonærkall for Det første presidentskap. Jeg ble forbauset over å se søknader fra 18 år gamle menn og 19 år gamle kvinner som allerede hadde justert sine planer, gått til legen, blitt intervjuet av sin biskop og stavspresidenter og sendt sine misjonærsøknader – alt på bare fem dager. Tusener av andre har nå sluttet seg til dem. Det er et mirakel.
Vi er takknemlige for våre søstres energigivende tro, det voksende antallet misjonærer fra land over hele verden og det økende antallet ektepar som er rede til å tjene. 58 nye misjoner har blitt bekjentgjort, og vårt overfylte misjonæropplæringssenter i Provo har utrolig nok funnet et nytt motstykke i Mexico City.
President Thomas S. Monson har sagt: “Vi tar Frelserens befaling på største alvor…: ‘Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn.’”11 “Denne … sak … vil fortsette å gå frem, og forandre og velsigne liv… Ingen makt i hele verden kan stoppe Guds verk.”12
Vi er vitne til Herrens mirakler idet hans evangelium sprer seg over hele verden.
Brødre og søstre, like sikkert som Herren har inspirert flere misjonærer til å tjene, vekker han også sinnene og åpner hjertene til flere gode og ærlige mennesker som vil motta hans misjonærer. Dere kjenner dem allerede, eller vil bli kjent med dem. De er i familien deres og bor i nabolaget deres. De går forbi dere på gaten, sitter ved siden av dere på skolen og har kontakt med dere på nettet. Dere er også en viktig del av dette miraklet som utspiller seg.
Hvis dere ikke er heltidsmisjonærer med et misjonærskilt på frakken, er det nå på tide å male et på deres hjerte – malt som Paulus sa, ikke med “blekk, men med den levende Guds Ånd”.13 Hjemvendte misjonærer, finn frem misjonærskiltet. Ikke gå med det, men ha det der dere kan se det. Herren trenger mer enn noen gang at dere er et redskap i hans hender. Vi har alle noe å bidra med til dette underet.
Ethvert rettskaffent medlem av Kirken har tenkt på hvordan de kan spre evangeliet. Noen sprer evangeliet naturlig, og vi kan lære mye av dem.14 Noen sliter og lurer på hvordan vi kan gjøre det bedre, og ønsker at skyldfølelsen vi noen ganger føler, ville finne et annet sted å gå.
Vårt ønske om å spre evangeliet bringer oss alle ned på våre knær, og det bør det, for vi trenger Herrens hjelp.
President Monson har bedt om at vi ber for “områder av verden hvor vår innflytelse er begrenset, og hvor vi ikke kan forkynne evangeliet fritt”.15 Hvis vi oppriktig og samstemt ber til vår Fader i himmelen, vil Herren fortsette å åpne viktige dører for oss.
Vi ber også om våre egne muligheter til å spre evangeliet. Apostelen Paulus sa: “Vær alltid beredt til å forsvare dere for enhver som krever dere til regnskap for det håp som bor i dere.”16
Med forvirringen17 og oppstyret18 i dagens samfunn, er det ikke overraskende at færre går i sine gudshus. Selv om mange ønsker å være nærmere Gud og å forstå hensikten med livet bedre, har de ubesvarte spørsmål. Mange har hjerter som er åpne for sannheten, men som profeten Amos beskrev det, flakker de omkring og søker etter Herrens ord, men kan ikke finne det.19 Dere kan hjelpe dem å finne svar. I deres daglige samtaler kan dere legge til deres tro på Kristus.20
Frelseren sa: “Løft dere lys opp så det kan skinne for verden. Se, jeg er det lys som dere skal løfte opp.”21
Jeg lover dere at når dere ber om å få vite hvem dere skal snakke med, vil navn og ansikter dukke opp i tankene. Ord vil bli gitt dere i samme øyeblikk som dere trenger dem.22 Muligheter vil åpne seg for dere. Tro vil overvinne tvil, og Herren vil velsigne dere med deres helt egne mirakler.
Frelseren lærte oss å spre evangeliet. Jeg liker historien om Andreas, som spurte: “Mester – hvor er ditt herberge?”23 Jesus kunne ha sagt hvor han bodde. Men i stedet sa han til Andreas: “Kom og se.”24 Jeg liker å tenke at Frelseren sa: “Kom og se ikke bare hvor jeg bor, men hvordan jeg lever. Kom og se hvem jeg er. Kom og føl Ånden.” Vi vet ikke alt om denne dagen, men vi vet at da Andreas fant sin bror Simon, erklærte han: “Vi har funnet … Kristus.”25
Overfor dem som viser interesse for våre samtaler, kan vi følge Frelserens eksempel ved å invitere dem til å komme og se. Noen vil ta imot vår invitasjon, og andre vil ikke. Vi kjenner alle noen som har blitt invitert flere ganger før de takker ja til en invitasjon om å komme og se. La oss også tenke på dem som en gang var blant oss, men som vi nå sjelden ser, og invitere dem til å komme tilbake og se en gang til.
Vi respekterer alles frie vilje og valg av tidspunkt. Herren sa: “La enhver velge selv.”26 En persons manglende interesse trenger ikke å svekke våre vennskapsbånd eller vår kjærlighet. Uavhengig av om invitasjonen mottas når dere inviterer andre til å komme og se, vil dere føle Herrens anerkjennelse, og med denne anerkjennelsen større tro til å dele deres tro med andre om og om igjen.
For dem som bruker Internett og mobiltelefoner, finnes det nye muligheter til å invitere andre til å komme og se. La oss gjøre det å dele vår tro på nettet til en større del av vårt daglige liv. LDS.org, Mormon.org, Facebook, Twitter – alle gir muligheter.
For å spre evangeliet, startet unge medlemmer i Boston flere blogger.27 De som sluttet seg til Kirken, begynte sin læring på nettet, etterfulgt av diskusjoner med misjonærene. Denne erfaringen hjalp også ungdommene å få større tro når de snakker om evangeliet personlig. En av dem sa: “Dette er ikke misjonærarbeid. Dette er misjonærmoro.”28
Vi er alle sammen om dette. Sammen med andre medlemmer og misjonærer planlegger vi, ber vi, og hjelper hverandre. Vær så snill å ha heltidsmisjonærene i deres tanker og bønner. Betro dem med deres familie og venner. Herren stoler på dem og har kalt dem til å undervise og velsigne dem som søker ham.
President Paulo Kretly fra Mosambik Maputo misjon fortalte om denne opplevelsen: “Det er vanlig i Mosambik [at] par lever sammen [uten å være gift fordi] afrikansk tradisjon krever en kostbar medgift for å gifte seg, en medgift de fleste par ikke har råd til.”29
Medlemmer og misjonærer overveide og ba om hvordan de kunne hjelpe.
Svaret på deres bønner var at de skulle understreke kyskhetsloven og viktigheten av ekteskap og evige familier. Og samtidig som de hjalp par å omvende seg og gifte seg, underviste de om den lykke som bare kommer ved å følge Jesus Kristus.
Dette er et bilde av par fra to forskjellige byer i Mosambik. De giftet seg på fredag, og ble døpt sammen med sine eldre barn på lørdag.30 Venner og familie var invitert til å komme og se, og hundrevis kom og så.
Etter dåpen sa en søster: “Vi måtte velge om vi ville følge våre fedres tradisjoner eller følge Jesus Kristus. Vi valgte å følge Kristus.”31
Dere bor kanskje ikke i Mosambik, men på deres egen måte, i deres egen kultur, kan dere spre Jesu Kristi gjengitte evangelium.
Be til deres himmelske Fader. Dette er hans hellige verk. Han vil veilede dere i hva dere skal gjøre. Han vil åpne dører, fjerne veisperringer og hjelpe dere å overvinne hindringer. Herren erklærte: “Advarselsrøsten skal lyde til alle mennesker ved mine disiplers munn, … og ingen skal hindre dem.”32
Jeg vitner om at “Herrens røst [er] til jordens ender, så alle som vil høre kan høre.”33 Det er et mirakel. Det er et mirakel. I Jesu Kristi navn. Amen.