“Hjelpe vår familie å vandre i lys og sannhet”, Liahona, april 2024.
Hjelpe vår familie å vandre i lys og sannhet
Hjelper vi vår familie å møte vår himmelske Fader og Frelseren og stadig gå mot dem?
Illustrasjon: Casey Nelson
Min kone Nuria og jeg fikk et vitnesbyrd om Jesu Kristi gjengitte evangelium etter tre måneder med å lytte til misjonærene. Vi ble døpt i 1982. Vi hadde ingen barn den gangen, men vi lærte hvor viktig det er å få barn og undervise dem i evangeliet.
Herren ba Adam undervise sine barn “at alle mennesker, hvor de enn måtte være, må omvende seg, ellers kan de på ingen måte arve Guds rike …”
“Derfor gir jeg deg et bud, at du skal undervise disse barn åpent om disse ting og si:
[Dere må] bli født på ny til himmelens rike av vann og av Ånden og bli renset ved blod, ja, blodet av min Enbårne, så dere kan bli helliggjort fra all synd og få del i det evige livs ord i denne verden og evig liv i den kommende verden …
Og nå, se, jeg sier til deg: Dette er frelsesplanen for alle mennesker” (Moses 6:57–59, 62).
Nuria og jeg har oppdratt fem barn og blitt velsignet med 14 barnebarn. Vi har fått vite at denne læresetningen fra vår tids profeter, seere og åpenbarere er sann: “Lykke i familien oppnås med størst sannsynlighet når den er grunnlagt på vår Herre Jesu Kristi læresetninger.”1
Skape et Kristus-sentrert hjem og familie
På mange måter var Nuria og jeg pionerer i Kirken der vi bodde i Puerto Rico. Alt var nytt for oss. Vi oppdaget tidlig at hjemmeaften ville være viktig for å oppdra våre tre døtre og to sønner.
Til tider lurte vi på om det utgjorde særlig forskjell. Jeg husker at en av sønnene våre ville ligge med hodet på sofaen med føttene rettet mot taket. Vi så på ham og undret oss: “Lærer han noe?”
Selv når det virker som om våre barn ikke følger med, vet du aldri når de faktisk lytter og lærer. Det er derfor det er så viktig konsekvent å dele evangeliet.
For mange år siden var familien vår på tivoli. Vi hadde det moro med karusellene til det ble mørkt. På vei til bilen for å dra hjem, puttet jeg hånden i lommen og oppdaget at nøklene til bilen, huset og kontoret mitt var borte!
Tivoliet var fullt av mennesker, men vi fant et fredelig sted (så stille som du kan finne på et travelt tivoli) og sto sammen for å be om at nøklene ville bli funnet. Så gikk vi gjennom tivoliet og lette etter de bortkomne nøklene.
Da vi gikk videre, så vi en politimann. Vi tenkte at kanskje noen hadde funnet nøklene våre og gitt dem til ham. Vi gikk bort til politimannen og spurte: “Vi har mistet nøklene våre. Du har dem tilfeldigvis ikke?”
Han spurte om vi var medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Litt forvirret over dette spørsmålet svarte jeg: “Ja.”
Politimannen ba meg så beskrive nøklene. Jeg gjorde det, og han fortalte meg at han hadde dem.
“Hvorfor spurte du om vi var medlemmer av Kirken?” spurte jeg da han ga meg nøklene.
“Fordi du har en beholder med olje på nøkkelknippet ditt”, sa han. “Min far har en akkurat maken. Han er medlem av deres kirke.”
Opplevelser som dette har velsignet vår familie med å stole på vår himmelske Fader og vite at Frelseren er med oss og vil hjelpe oss.
Å skape et Kristus-sentrert hjem og familie krever foreldre som mener alvor med å forplikte seg til det president Russell M. Nelson har kalt “rettferdig og ansvarsfull oppdragelse”.2 Våre barn kan få vite hvor meningsfylt Jesu Kristi evangelium er for oss når vi gjør vårt beste for å etterleve det “til alle tider og i alle ting og på alle steder” (Mosiah 18:9).
Det er verdt enhver anstrengelse.
Da vår eldste datter begynte på Seminar, tok Nuria henne med seg tidlig om morgenen. Dette betydde at jeg tok meg av de andre barna. Jeg hjalp dem å gjøre seg klare, vi spiste frokost, og så tok jeg dem med til skolen.
Etter en stund tenkte jeg: “Seminar fungerer ikke så bra! Familien blir splittet. Vi er ikke alle sammen til frokost.”
Det var før jeg så min datter studere Skriftene på egenhånd en kveld. Jeg var så glad og takknemlig for at jeg ble en som trodde på Seminar! En stund senere ble Nuria kalt til å undervise i morgenseminar. Da hun begynte på jusstudiet, tok jeg over og underviste i seks år. Noen ganger var det et offer, men jeg ble velsignet med å undervise alle våre barn i Seminar.
Livet kan til tider være kaotisk, men å hjelpe vår familie å vandre i lys og sannhet er verdt innsatsen – den beste innsatsen vi kan gjøre. La oss i alt vi gjør, vise vår familie at evangeliet er mer enn bare ord. Det er det vi lever hver dag. Du vet aldri hvordan din innsats vil velsigne din familie i årene som kommer.
Vi trenger ikke å være fullkomne.
Nuria og jeg har gjort vårt beste for å undervise vår familie, slik Lehi underviste sine barn, om å “våkne” og “ta rettferdighetens rustning på” (2 Nephi 1:23), men vi har absolutt ikke alltid vært fullkomne i det. Vi har gjort feil underveis.
Jeg setter pris på disse ordene fra eldste James R. Rasband i De sytti: “Som enhver forelder kan vitne om, er smerten forbundet med våre feil ikke bare frykten for vår egen straff, men frykten for at vi kan ha begrenset våre barns glede eller på en eller annen måte hindret dem i å se og forstå sannheten. Det strålende løftet om Frelserens sonoffer er at når det gjelder våre feil som foreldre, holder han våre barn ulastelige og lover å helbrede dem. Og selv når de har syndet mot lyset – slik vi alle gjør – er hans barmhjertighets arm utstrakt, og han vil forløse dem hvis de bare vil se hen til ham og leve.3
Vise dem veien til Kristus
Ungdom og unge voksne – enslige eller gifte – vil møte mange spørsmål. De kan se på Kirkens historie eller lære og ha spørsmål eller tvil. Kirken har mange pålitelige ressurser for å hjelpe dem å finne svar, herunder Kom, følg med meg, Kirkens tidsskrifter, Hellige og Til styrke for ungdom: En veiledning i å ta valg. Til syvende og sist har de Skriftene og ordene til vår tids profeter og apostler som vil øke deres tro på Jesus Kristus.
Hvis du ser på evangeliet som et tre, kan bladene og grenene representere Kirkens historie eller retningslinjer. Selv om de er viktige, gir de ikke liv til treet. Røttene forankrer imidlertid treet i jorden, holder det rett og stabilt, og absorberer vann, mineraler og næringsstoffer for å styrke og gi næring til hele treet. Vår himmelske Fader og Jesus Kristus er roten til evangeliets tre. Uten dem står eller vokser ikke noe.
Som foreldre, besteforeldre eller slektninger skulle vi alltid hjelpe andre å se hen til kilden til all sannhet. Lærer vi vår familie å møte vår himmelske Fader og Frelseren og stadig gå mot dem?
Ingen større glede
Apostelen Johannes sa: “Større glede har jeg ikke enn dette at jeg hører mine barn vandrer i sannheten” (3 Johannes 1:4). Til tross for våre beste anstrengelser, kan imidlertid noen familiemedlemmer velge å forlate evangeliet en stund. Vi har opplevd dette i vår egen familie. Vi har funnet trøst i budskapet til eldste David A. Bednar i De tolv apostlers quorum.
“Foreldre som overholder evangeliets pakter, adlyder Herrens bud og tjener trofast, kan påvirke sine villfarne sønner og døtres frelse …
Trofaste medlemmer av Kirken kan finne trøst i å vite at de kan gjøre krav på løftene om guddommelig veiledning og kraft, ved Den hellige ånds inspirasjon og prestedømmets privilegier, i sine anstrengelser for å hjelpe familiemedlemmer å motta frelsens og opphøyelsens velsignelser.”4
Nuria og jeg har funnet stor glede i våre barn og barnebarn. Vi håper de vil huske “de ord som de ofte hadde hørt [sine foreldre og besteforeldre] uttale om evig liv og de helliges glede” (Enos 1:3).
Det er ikke alltid lett å hjelpe vår familie å vandre i lys og sannhet, men jeg vitner om at det ikke finnes noen større glede enn å se dem vandre i Jesu Kristi evangeliums lys og sannhet.