Historier fra Skriftene
Frihetens fane


“Frihetens fane”, Historier fra Mormons bok (2023)

Alma 46–50

Frihetens fane

Forsvare retten til å tro på Gud

Amalickiah strekker armene ut foran folket mens de jubler

Amalickiah var en stor og sterk nephitt. Han ønsket å bli konge. Han lovet å gi makt til de som hjalp ham. Mange likte ham og prøvde å få andre til å følge ham. Amalickiah fikk folk til å gjøre gale ting. Han og tilhengerne ville drepe alle som forkynte om Jesus Kristus.

Alma 45:23–24; 46:1–10

Kaptein Moroni går bort fra Amalickiah og folket hans

Kaptein Moroni, lederen for nephittenes hærstyrker, trodde på Jesus. Han visste at nephittene ble velsignet fordi de holdt Guds bud. Han var veldig sint fordi Amalickiah ledet folk bort fra Gud, prøvde å bli konge og prøvde å såre folk.

Alma 46:9–11, 13–15, 18

Kaptein Moroni holder opp frihetens fane

Moroni rev i stykker kappen sin. Han skrev på kappen at folk måtte huske Gud, sin frihet og sin familien. Deretter festet han den til en stang og kalte det frihetens fane. Moroni ba om Guds velsignelse. Han viste nephittene frihetens fane og ba dem om å bli med ham i kampen mot Amalickiah.

Alma 46:12–20, 23–24, 28

Kaptein Moroni står foran hærstyrken sin og familiene deres

Folket tok på seg rustningene sin og løp til Moroni. De var klare til å kjempe for Gud og sitt hjem, sin familie og sin friheten. De inngikk en pakt, eller et spesielt løfte, med Gud om at de alltid ville følge ham. Så gjorde de seg klare til å kjempe mot Amalickiah.

Alma 46:21–22, 28

Amalickiah og noen av hans soldater flykter

Moronis hær var stor. Amalickiah ble redd. Han forsøkte å flykte sammen med tilhengerne sine. Men mange av dem var bekymret for at Amalickiah kjempet av feil grunner. Mange ville ikke følge ham lenger. Moronis hær stoppet de som fortsatt fulgte Amalickiah, men Amalickiah og noen andre slapp unna.

Alma 46:29–33

Amalickiah taler til lamanittene

Amalickiah dro til lamanittenes land. Han ville at lamanittene skulle hjelpe ham med å kjempe mot nephittene. Da ville han få en større og sterkere hær. Han fikk mange av lamanittene til å bli sinte på nephittene. Lamanittenes konge ba alle lamanittene om å gjøre seg klare til å kjempe mot nephittene.

Alma 47:1

Amalickiah kneler foran lamanittkongen for å få en krone

Kongen likte Amalickiah. Han gjorde Amalickiah til en av hærførerne i lamanittenes hær. Men Amalickiah ville ha enda mer makt.

Alma 47:1–3

Amalickiah som har på seg krone

Amalickiah la en plan for å herske over lamanittene. Han overtok hele lamanittenes hær. Så fikk han tjenerne sine til å drepe kongen og lyve om hvem som gjorde det.

Alma 47:4–26

Amalickiah knytter neven foran lamanittiske soldater som jubler

Amalickiah lot som om han var sint over at kongen ble drept. Lamanittene likte Amalickiah. Han giftet seg med dronningen og ble den nye kongen. Han ville herske over nephittene også. Han snakket stygt om nephittene for å få lamanittene til å bli sinte på dem. Snart ville mange lamanitter kjempe mot dem.

Alma 47:25–35; 48:1–4

Kaptein Moroni og soldatene hans bygger murer

Mens Amalickiah fikk makt ved å lyve, forberedte Moroni nephittene til å stole på Gud. Han satte frihetens fane på hvert tårn i landet for å minne dem om løftet deres. Moronis hærstyrker gjorde også de nephittiske byene klare til krig. De bygget murer og gravde grøfter for å gjøre byene trygge og sterke.

Alma 46:36; 48:7–18

Amalickiahs soldater skyter piler mot nephittenes by

Da lamanittene kom for å kjempe, klarte de ikke å komme seg inn i de nephittiske byene. De ble stoppet av murene og grøftene som Moronis hærstyrker hadde bygget. Mange lamanitter døde under angrepet på nephittene. Amalickiah var veldig sint. Han lovet å drepe Moroni.

Alma 49:1–27

Kaptein Moroni taler til nephittene etter kamp

Nephittene takket Gud for at han hjalp og beskyttet dem. De gjorde byene sine enda tryggere og bygget flere byer. Krigen mot lamanittene fortsatte, men Gud hjalp Moroni og hærstyrkene hans med å holde nephittene trygge. Nephittene var lykkelige. De adlød Gud og fortsatte å være trofaste mot ham.

Alma 49:28–30; 50:1–24