Historier fra Skriftene
En ung hær


“En ung hær”, Historier fra Mormons bok (2023)

Alma 53; 56–57

En ung hær

Sønner som stolte på Gud

unge soldater som holder skjold, spyd og sverd

Nephittene var i krig med lamanittene og trengte hjelp. Anti-nephi-lehittene ønsket å hjelpe. Men de hadde gitt et løfte til Herren om å ikke kjempe. To tusen av de unge sønnene deres hadde ikke gitt dette løftet. I stedet lovet sønnene å kjempe for å beskytte familiene sine. Disse sønnene ble kalt unge soldater.

Alma 53:8, 13–18, 22; 56:1–8

Helaman leder unge soldater mot en by

De unge soldatene valgte profeten Helaman til sin leder. De var en liten gruppe sammenlignet med den store lamanittiske hæren. Men Helaman visste at de unge soldatene var ærlige, tapre og trofaste. De dro for å hjelpe nephittene med Helaman som leder.

Alma 53:19–22; 56:9–10, 17, 19

unge soldater som bygger en festning med nephittiske soldater, og foreldre som tar med mat

De nephittiske soldatene var slitne. Men da de unge soldatene kom, ble nephittene glade. Den unge hæren ga dem håp og styrke. Sammen gjorde de seg klare til å kjempe mot lamanittene. De unge soldatenes foreldre hjalp også til ved å ta med mat og forsyninger til dem.

Alma 56:16–17, 19–20, 22, 27

Nephittiske ledere og unge soldater som møtes i et telt

Lamanittene hadde erobret mange byer og etterlatt hærstyrkene sine i dem. Nephittenes ledere ville få lamanittene til å forlate en av byene. De la en plan og ba de unge soldatene om hjelp.

Alma 56:18–30

Lamanittenes hær som løper med våpen mot unge soldater

De unge soldatene lot som om de bar mat til nephitter som bodde i en by i nærheten. Da lamanittene så den lille gruppen, forlot de byen sin og løp etter de unge soldatene. Lamanittene trodde det ville være lett å ta dem til fange.

Alma 56:30–36

unge soldater som marsjerer i en lang rekke, en lamanittisk hærstyrke som følger etter dem og en nephittisk hærstyrke som følger etter lamanittenes hærstyrke

De unge soldatene flyktet fra lamanittene. Så begynte en nephittisk hær å jage lamanittene. Lamanittene ville fange de unge soldatene før nephittene tok dem igjen. Nephittene så at de unge soldatene var i trøbbel, og marsjerte fortere for å hjelpe dem.

Alma 56:36–41

en ung soldat ser etter de andre hærstyrkene og er bekymret

Etter en stund kunne ikke de unge soldatene se lamanittene lenger. De begynte å lure på om nephittene hadde nådd lamanittene, og om de kjempet.

Alma 56:42–43

Helaman som holder opp sverdet sitt

Helaman ble bekymret. Han tenkte at lamanittene kanskje ville prøve å lure dem i en felle. Han spurte de unge soldatene om de ville dra og kjempe mot lamanittene.

Alma 56:43–44

unge soldater som løfter sverdene sine

De unge soldatene husket hva mødrene deres hadde lært dem. Mødrene deres hadde lært dem å stole på Gud og å ikke tvile, fordi han ville beskytte dem. Disse sønnene trodde på Gud og ønsket å holde løftet om å beskytte familiene sine. De fortalte Helaman at de var klare til å dra og kjempe.

Alma 56:46–48

Helaman som marsjerer med unge soldater

Helaman ble forbauset over motet deres. Han førte dem tilbake for å kjempe mot lamanittene.

Alma 56:45, 49

Helaman og unge soldater som står i åssiden med våpen

De unge soldatene så lamanittene og nephittene kjempe. Nephittene var slitne. De var nær ved å tape da de unge soldatene kom.

Alma 56:49–52

Lamanittiske soldater som ser redde ut

De unge soldatene kjempet med Guds styrke. Lamanittene var redde for dem, og sluttet å kjempe. De unge soldatene hadde hjulpet til å vinne slaget!

Alma 56:52–54, 56

Helaman som holder ut hånden til de unge soldatene

Mange nephitter og lamanitter døde i slaget. Helaman var bekymret for at noen av de unge soldatene også kunne ha dødd. Men etter slaget telte Helaman alle. Han var veldig glad for å se at ingen av de unge soldatene hadde blitt drept. Gud hadde beskyttet dem.

Alma 56:55–56

unge soldater som er skadet, og alle står sammen

Flere sønner sluttet seg til de unge soldatene. De fortsatte å hjelpe nephittene med å kjempe. I disse andre slagene ble alle de unge soldatene skadet, men ingen av dem døde. De husket hva mødrene deres hadde lært dem. De stolte på Gud, og han beskyttet dem.

Alma 57:6, 19–27; 58:39–40