gjenopprettelsens røster, ikon

Gjenopprettelsens røster

Oversettelsen av Mormons bok

I april 1829, den måneden kapittel 6–9 av Lære og pakter ble mottatt, var Joseph Smiths hovedbeskjeftigelse oversettelsen av Mormons bok. Vi kjenner ikke til mange detaljer rundt den mirakuløse oversettelsesprosessen, men det vi vet er at Joseph Smith var en seer som fikk hjelp av instrumenter Gud hadde forberedt: To gjennomsiktige stener som ble kalt urim og tummim, og en annen sten som ble kalt en seersten.

Da han senere ble spurt om hvordan oversettelsen foregikk, sa Joseph at “det har ikke vært meningen at verden skulle få vite alle detaljer om Mormons boks fremkomst”. Ofte fastslo han kort og godt at den var oversatt “ved Guds gave og kraft”.

Følgende uttalelser fra noen øyenvitner til oversettelsen støtter det Joseph vitnet om.

Hyrum Smiths trekasse

Det antas at denne kassen, som tilhørte Hyrum Smith, ble brukt som et midlertidig skjulested for gullplatene.

Emma Smith

Emma Smith (Emma Hale Smith)

“Da min mann oversatte Mormons bok, skrev jeg ned en del av den. Han dikterte hver setning ord for ord, og når han kom til egennavn som han ikke kunne uttale, eller lange ord, stavet han dem, og hvis jeg gjorde en stavefeil mens jeg skrev dem, stoppet han meg og rettet på stavingen min, selv om det var umulig for ham å se hvordan jeg skrev dem underveis. Selv ordet Sarah kunne han ikke uttale til å begynne med, men måtte stave det, og jeg uttalte det for ham.”

“Platene lå ofte på bordet uten noe forsøk på skjule dem, innpakket i en liten linduk som jeg hadde gitt ham for å ha rundt dem. Én gang kjente jeg på platene da de lå slik på bordet, og fulgte omrisset og formen. Det virket som om de var bøyelige som tykt papir, og de raslet med en metallisk lyd da kantene ble skjøvet på av tommelen, slik man noen ganger bruker tommelen på kantene av en bok …

Min tro er at Mormons bok virkelig er av guddommelig opprinnelse – det har jeg ikke den minste tvil om. Jeg er overbevist om at ingen kunne ha diktert det som var skrevet i manuskriptene, med mindre han var inspirert. For mens jeg var hans skriver, pleide [Joseph] å diktere for meg time etter time. Og når han kom tilbake etter måltider, eller etter avbrytelser, begynte han straks der hvor han hadde sluppet, uten hverken å se manuskriptet eller la noe bli opplest for seg. Det var helt vanlig at han gjorde det slik. Det er helt usannsynlig at en lærd mann kunne klare dette, og for en som var så uvitende og ulærd som det han var, var det rett og slett umulig.”

illustrasjon av Emma Smith som hjelper Joseph Smith med å oversette gullplatene

Oliver Cowdery

Head and shoulders portrait of Oliver Cowdery as a young man. He is wearing a dark suit, white shirt and dark tie.

“Jeg skrev hele Mormons bok (bortsett fra noen få sider) med min egen penn ifølge det profeten uttalte da han oversatte den ved Guds gave og kraft ved hjelp av urim og tummim, eller som det heter i boken: hellige uttydere. Jeg så med mine øyne, og holdt i mine hender gullplatene som den ble oversatt fra. Jeg så også uttyderne.”

Noter

1. For mer informasjon kan du se Emner og spørsmål, “Oversettelsen av Mormons bok”, Evangeliebibliotek; Richard E. Turley Jr., Robin S. Jensen og Mark Ashurst-McGee, “Joseph the Seer”, Ensign, okt. 2015, 48–55).

2. “Minutes, 25–26 October 1831”, Minute Book 2, 13, josephsmithpapers.org.

3. I “Church History”, Times and Seasons, 1. mars 1842, 707; se også Undervisning fra Kirkens presidenter – Joseph Smith (2007), 434.

4. I Edmund C. Briggs, “A Visit to Nauvoo in 1856”, Journal of History, bind 9, nr. 4 (okt. 1916), 454; sitert i Russell M. Nelson, “A Treasured Testament”, Ensign, juli 1993, 62.

5. I “Last Testimony of Sister Emma”, Saints’ Herald, 1. okt. 1879, 290; standardisert.

6. I Reuben Miller journal, 21. okt. 1848, Church History Library, Salt Lake City; rettskrivning, tegnsetting og bruk av store bokstaver er standardisert.