“Gjenopprettelsens røster: Tidlige konvertitter”, Kom, følg med meg – for hjem og kirke: Lære og pakter 2025 (2025)
“Tidlige konvertitter”, Kom, følg med meg – for hjem og kirke: 2025
Gjenopprettelsens røster
Tidlige konvertitter
Selv før Kirken var organisert i april 1830, erklærte Herren: “Marken er allerede hvit til innhøstning” (Lære og pakter 4:4). Denne uttalelsen viste seg å være sann i månedene som fulgte, idet mange sannhetssøkere ble ledet av Guds Ånd for å finne Jesu Kristi gjenopprettede kirke.
Mange av disse tidlige konvertittene var medvirkende til grunnfestingen av gjenopprettelsen, og deres omvendelseshistorier er av stor verdi for oss i dag. Den tro de utviste, er den samme tro vi trenger for å bli omvendt til Jesu Kristi evangelium.
Abigail Calkins Leonard
Da Abigail Calkins Leonard var midt i tredveårene, ønsket hun å få sine synder tilgitt. Fra tid til annen leste hun i Bibelen, og folk fra kristne kirker kom på hjemmebesøk, men hun var forvirret med hensyn til hva som skilte den ene kirken fra den andre. “En morgen,” sa hun, “tok jeg med meg Bibelen min og gikk ut i skogen og falt på kne.” Hun ba inderlig til Herren. “Umiddelbart passerte et syn for mine øyne,” sa hun, “og de forskjellige sektene passerte én etter én foran meg, og en stemme ropte på meg og sa: ‘Disse er etablert i vinnings hensikt.’ Deretter, et stykke borte, fikk jeg se et sterkt lys, og en stemme fra oven ropte: ‘Jeg skal oppreise et folk, som jeg skal glede meg over å eie og velsigne’.” Kort tid etter fikk Abigail høre om Mormons bok. Selv om hun ennå ikke hadde sitt eget eksemplar, søkte hun å “få vite om denne boken var sann, ved Den hellige ånds kraft,” og “umiddelbart følte [hun] dens nærvær”. Da hun endelig hadde muligheten til å lese Mormons bok, var hun “klar til å motta den”. Hun og ektemannen, Lyman, ble døpt i 1831.
Thomas B. Marsh
Da Thomas B. Marsh var en ung voksen, studerte han Bibelen og ble med i en kristen kirke. Men han var ikke tilfreds, og trakk seg til slutt bort fra alle kirker. “Jeg var i besittelse av noe av åpenbaringen ånd,” sa han, “og fortalte [en religiøs leder] at jeg forventet at en ny kirke ville komme frem, hvor sannheten i sin renhet ville finnes.” Ikke lenge etter dette fikk Thomas en åndelig tilskyndelse om å forlate sitt hjem i Boston i Massachusetts, og reise vestover. Etter å ha tilbragt tre måneder i det vestre New York uten å finne det han lette etter, begynte han på hjemreisen. På veien spurte en kvinne ham om han hadde hørt om “boken av gull som ble funnet av en ungdom som het Joseph Smith”. Fengslet av tanken på dette reiste Thomas umiddelbart til Palmyra og traff Martin Harris på trykkeriet, akkurat da de første 16 sidene av Mormons bok kom ut av trykken. Thomas fikk tillatelse til å ta med en kopi av de 16 sidene, og han tok dem med hjem til sin hustru, Elizabeth. “Hun var svært tilfreds” med boken, erindret han, “og trodde at det var Guds verk”. Thomas og Elizabeth flyttet senere til New York med sine barn og ble døpt. (For mer informasjon om Thomas B. Marsh, se Lære og pakter 31.)
Parley og Thankful Pratt
I likhet med Thomas Marsh, handlet Parley og Thankful Pratt ifølge åndelige tilskyndelser om å forlate sin fremgangsrike gård i Ohio i den hensikt å forkynne evangeliet slik de forsto det utfra Bibelen. Som Parley fortalte sin bror: “Ånden i dette hadde virket med slik kraft på mitt sinn i det siste, slik at jeg ikke fikk hvile.” Da de nådde det østre New York, fikk Parley en tilskyndelse om å holde seg i området en tid. De besluttet at Thankful skulle reise videre uten ham. “Det er et arbeid jeg må utføre i denne landsdelen,” fortalte Parley henne, “og hva det er og hvor lang tid det vil ta å utføre det vet jeg ikke, men jeg kommer når det er utført.” Det var der Parley først fikk høre om Mormons bok. “Jeg følte en uvanlig interesse for boken,” sa han. Han ba om å få et eksemplar og leste natten igjennom. Da morgenen kom, visste han at boken var sann og verdsatte den “høyere enn all verdens rikdom.” I løpet av noen få dager var Parley døpt. Han vendte så tilbake til Thankful, som også ble døpt. (For mer informasjon om Parley P. Pratt, se Lære og pakter 32.)
Sidney og Phebe Rigdon
På vei fra New York til misjon i Missouri stanset Parley Pratt og hans medarbeidere i Mentor i Ohio, i Sidney og Phebe Rigdons hjem – gamle venner som Parley kjente fra sin tid i Ohio. Sidney var en kristen prest, og Parley var en gang medlem av hans forsamling og betraktet ham som en åndelig mentor. Parley fortalte ivrig sine venner om Mormons bok og Jesu Kristi evangeliums gjengivelse. Sidney selv hadde søkt etter en gjenopprettelse av den sanne kirke som han så var beskrevet i Det nye testamente, men han stilte seg skeptisk til Mormons bok til å begynne med. “Men jeg skal lese boken din,” sa han til vennen Parley, “og jeg vil gjøre alt jeg kan for å bringe på det rene om det er åpenbaring fra Gud eller ei.” Etter to uker med studium og bønn var både han og Phebe overbevist om at boken var sann. Men Sidney visste også at å slutte seg til Kirken ville innebære et stort offer for hans familie. Han ville selvfølgelig miste sin jobb som prest, foruten sin sosiale status i lokalsamfunnet. Mens han og Phebe drøftet denne muligheten, erklærte Phebe: “Jeg har gjort opp regnskap, og … det er mitt ønske å gjøre Guds vilje, enten det bringer liv eller død.”