“Gjenopprettelsens røster: Samling i Ohio”, Kom, følg med meg – for hjem og kirke: Lære og pakter 2025 (2025)
“Samling i Ohio”, Kom, følg med meg – for hjem og kirke: 2025
Gjenopprettelsens røster
Samling i Ohio
Kirtland Village [Landsbyen Kirtland] av Al Rounds
Phebe Carter
Blant de mange hellige som samlet seg i Ohio i 1830-årene, var Phebe Carter. Hun sluttet seg til Kirken i den nordøstlige delen av USA da hun var midt i tyveårene, men det gjorde ikke hennes foreldre. Senere skrev hun om sin beslutning om å flytte til Ohio for å forenes med de hellige:
“Mine venner undret seg over mitt valg, og det gjorde jeg også, men noe inni meg drev meg videre. Min mors sorg da jeg dro hjemmefra var nesten mer enn jeg kunne utholde, og hadde det ikke vært for ånden inni meg, ville jeg til slutt ha gitt etter. Min mor fortalte meg at hun heller ville se meg begravet enn å vandre slik alene ut i en hjerteløs verden.
‘Phebe’, sa hun ettertrykkelig, ‘vil du komme tilbake til meg hvis du finner ut at mormonismen er falsk?’
Jeg svarte, ‘Ja, mor, det vil jeg’ … Svaret mitt ga henne lindring, men prisen vi betalte var mye sorg ved å skille lag. Da tiden for min avreise var kommet, våget jeg ikke å si farvel av frykt for å vakle, så jeg skrev mitt farvel til hver enkelt og la dem på bordet mitt, før jeg løp ned trappen og hoppet opp i vognen. Slik forlot jeg det elskede barndomshjemmet for å leve mitt liv sammen med Guds hellige.”
I et av avskjedsbrevene skrev Phebe:
“Kjære foreldre – det er nå like før jeg skal forlate mine foreldres hjem for en tid … hvor lenge vet jeg ikke – men ikke uten takknemlighetsfølelser for den godhet som jeg har fått del i fra jeg var et spedbarn frem til nå – men forsynet ser ut til å ville det annerledes nå enn slik det har vært. La oss overlate alt dette i forsynets hender og være takknemlige for at vi har fått lov til å leve sammen så lenge under så gunstige omstendigheter som de vi har, med troen på at alt vil være til vårt beste hvis vi elsker Gud over alt annet. La oss innse at vi kan be til Gud som vil høre alle sine skapningers oppriktige bønner og gi oss det som er best for oss …
Mor, jeg tror at det er Guds vilje med meg at jeg skal reise vestover, og jeg har vært overbevist om det i lang tid. Nå er veien åpnet …, jeg tror at det er Herrens Ånd som har forårsaket det, som er tilstrekkelig i alle henseender. Å, vær ikke engstelig for barnet deres. Herren vil trøste meg. Jeg tror at Herren vil ta vare på meg og gi meg det som vil være til det beste … Jeg reiser fordi min Mester kaller – han har gjort min plikt tydelig.”