Kom, følg med meg 2024
Gjenopprettelsens røster: Dåp for våre forfedre, “en strålende lære”


“Gjenopprettelsens røster: Dåp for våre forfedre, ‘en strålende lære’”, Kom, følg med meg – for hjem og kirke: Lære og pakter 2025 (2025)

“Dåp for våre forfedre, ‘en strålende lære’”, Kom, følg med meg – for hjem og kirke: 2025

Bilde
gjenopprettelsens røster, ikon

Gjenopprettelsens røster

Dåp for våre forfedre, “en strålende lære”

Bilde
skisse av døpefonten i Nauvoo tempel

Denne skissen viser døpefonten i Nauvoo tempel som hviler på tolv okser.

Phebe og Wilford Woodruff

Bilde
Portrait engraving of Orson Pratt

Phebe Woodruff bodde i nærheten av Nauvoo da Joseph Smith begynte å undervise om muligheten for å bli døpt for dem som hadde levd tidligere. Hun skrev om det til sin mann Wilford, som var på misjon i England:

“Bror Joseph … har lært ved åpenbaring at medlemmene av denne kirken kan bli døpt for enhver slektning som er død og ikke hadde det privilegium å høre dette evangelium, ja, for sine barn, foreldre, brødre, søstre, besteforeldre, onkler og tanter … Så snart de blir døpt for sine venner, blir de løslatt fra fengsel, og de kan gjøre krav på dem i oppstandelsen og bringe dem inn i Det celestiale rike – denne læren blir hjertelig mottatt av Kirken, og de går frem i store skarer, noen vil bli døpt så mange som 16 ganger … på én dag.”1

Wilford Woodruff sa senere om dette prinsippet: “I samme øyeblikk jeg hørte om det, hoppet min sjel av glede … Jeg satte i gang og ble døpt for alle mine døde slektninger jeg kunne komme på … Jeg hadde lyst til å rope halleluja da vi fikk åpenbaringen om dåp for de døde. Jeg følte at vi hadde rett til å fryde oss over himmelens velsignelser.”2

Vilate Kimball

Bilde
Portrait of Vilate Kimball.

I likhet med søster Woodruff hørte Vilate Kimball om stedfortredende dåp mens hennes mann Heber var bortreist for å forkynne evangeliet. Hun skrev til ham:

“President Smith har åpnet et nytt og strålende emne … som har forårsaket ganske stor vekkelse i Kirken. Det er å bli døpt for de døde. Paulus omtaler det i første Korinterbrev kapittel 15, vers 29. Joseph har mottatt en mer utfyllende forklaring av det ved åpenbaring … Denne kirken har det privilegium å bli døpt for alle slektninger som døde før dette evangelium kom frem, ja, tilbake til deres oldefar og oldemor … Ved å gjøre det opptrer vi som deres stedfortredere og gir dem privilegiet å komme frem i den første oppstandelse. Han sier at de vil få evangeliet forkynt … men det er ikke mulig for en ånd å bli døpt … Siden denne ordenen ble forkynt her, har vannet vært i konstant bevegelse. Under konferansen var det noen ganger fra åtte til ti eldster i elven om gangen for å døpe … Jeg ønsker å bli døpt for mor. Jeg hadde tenkt å vente til du kom hjem, men sist Joseph snakket om emnet, rådet han alle til å sette i gang og befri sine venner fra trelldom så fort som mulig. Så jeg tror jeg vil gjøre det denne uken, ettersom det er en rekke naboer som gjør det. Noen har allerede blitt døpt flere ganger … Slik ser du at det er en sjanse for alle. Er ikke dette en strålende lære?”3

Phebe Chase

Bilde
Picture of Phoebe Carter Woodruff, wife of Wilford Woodruff, circa 1840.

Så snart døpefonten var fullført i Nauvoo tempel, ble stedfortredende dåp utført der istedenfor i elven. Phebe Chase, som bodde i Nauvoo, skrev til sin mor om tempelet og beskrev døpefonten som stedet hvor “vi kan bli døpt for våre døde og bli frelsere på Sions berg”. Hun forklarte videre at i denne fonten “har jeg blitt døpt for min kjære far og resten av mine avdøde venner … Nå vil jeg vite hva din fars og mors navn er, slik at jeg kan slippe dem fri, for jeg ønsker å komme de døde til unnsetning … Herren har talt igjen og gjenopprettet den gamle orden.”4

Sally Randall

Da hun skrev til sine venner og sin familie om dåp for familiemedlemmer som hadde levd tidligere, mintes Sally Randall sin sønn Georges bortgang:

“Å, for en vanskelig tid det var for meg, og det virker ennå som om jeg ikke kan forsones med å ha det slik, men … hans far har blitt døpt for ham, og hvor stort det er at vi tror og mottar evangeliets fylde slik det nå forkynnes, og kan døpes for alle våre døde venner og frelse dem så langt tilbake som vi kan få kunnskap om dem.

Jeg vil at dere skal skrive til meg og gi meg navnene på alle deres bekjente som er døde, i det minste så langt tilbake som til deres besteforeldre. Jeg har til hensikt å gjøre alt jeg kan for å redde vennene mine, og jeg ville bli svært glad om noen av dere ville komme og hjelpe meg, for det er et stort arbeid for noen å gjøre alene … Dere vil sikkert oppfatte denne læren som underlig, men dere vil også finne ut at den er sann.”5

Noter

  1. Phebe Woodruffs brev til Wilford Woodruff, 6. okt. 1840, Kirkehistorisk bibliotek, Salt Lake City; stavemåten og tegnsettingen er standardisert.

  2. Wilford Woodruff, “Remarks”, Deseret News, 27. mai 1857, 91; tegnsetting modernisert.

  3. Vilate Kimballs brev til Heber C. Kimball, 11. okt. 1840, Kirkehistorisk bibliotek, Salt Lake City; stavemåten og tegnsettingen er standardisert.

  4. Phebe Chases brev, udatert, Kirkehistorisk bibliotek, Salt Lake City; stavemåten og tegnsettingen er standardisert. Da de hellige begynte å utføre dåp for de døde, hendte det at noen ble døpt på vegne av forfedre av begge kjønn. Det ble senere åpenbart at menn skulle døpes for menn, og kvinner for kvinner.

  5. Sally Randalls brev, 21. april 1844, Kirkehistorisk bibliotek, Salt Lake City; stavemåten og tegnsettingen er modernisert.