“5.–11. april. Lære og pakter 30–36: ‘Du er kalt til å forkynne mitt evangelium’,” Kom, følg med meg – for enkeltpersoner og familier: Lære og pakter 2021 (2020)
“5.–11. april. Lære og pakter 30–36,” Kom, følg med meg – for enkeltpersoner og familier: 2021
5.–11. april
Lære og pakter 30–36
“Du er kalt til å forkynne mitt evangelium”
I Skriftene finner vi innsikt som gjelder akkurat våre omstendigheter. Be Herren hjelpe deg med å finne et budskap som er myntet på deg i Lære og pakter 30–36.
Skriv ned dine inntrykk
Parley P. Pratt hadde vært medlem av Kirken i omtrent en måned da han ble kalt “ut i villmarken” for å forkynne evangeliet (Lære og pakter 32:2). Thomas B. Marsh hadde vært medlem enda kortere tid enn det da han ble fortalt “Timen for din misjon er kommet” (Lære og pakter 31:3). Orson Pratt, Edward Partridge og mange andre var likeledes bare så vidt døpt da deres misjonskall kom. Kanskje disse tidspunktene måtte bli slik – høsten 1830 hadde ingen vært medlem av Kirken i mer enn seks måneder. Men det ligger også en lærdom til oss i dag i dette mønsteret: Hvis du har tilstrekkelig kunnskap til å ta imot det gjengitte evangelium gjennom dåpen, vet du nok til å dele det med andre. Selvsagt ønsker vi alltid å øke vår kunnskap om evangeliet, men Gud har aldri nølt med å kalle de “ulærde” til å forkynne hans evangelium (Lære og pakter 35:13). Han innbyr faktisk oss alle sammen: “[Opplat] din munn for å forkynne mitt evangelium” (Lære og pakter 30:5). Og det gjør vi best, ikke gjennom vår egen visdom og erfaring, men “ved [Åndens] kraft” (Lære og pakter 35:13).
Se også “The Faith and Fall of Thomas Marsh,” “Ezra Thayer: From Skeptic to Believer,” “Orson Pratt’s Call to Serve,” Revelations in Context, 54–69.
Forslag til personlig skriftstudium
Jeg er kalt til å forkynne Jesu Kristi evangelium.
Enten du formelt har fått et kall som misjonær eller ei, ønsker Herren at du deler hans evangelium, og mange av hans ord til de tidlige misjonærene i denne evangelieutdelingen gjelder også deg. Mens du leser Lære og pakter 30–36, skriv ned det du lærer om kallet om å forkynne evangeliet. Du kan kanskje sette opp en liste over det Herren ønsker av sine misjonærer (se for eksempel Lære og pakter 30:8) og en annen liste over det Herren lover dem (se for eksempel Lære og pakter 30:11).
Hvordan kan disse versene oppmuntre noen du kjenner som virker eller forbereder seg til å dra på proselytterings- eller tjenestemisjon for Kirken? Hva finner du som inspirerer deg til å dele evangeliet?
Se også Lære og pakter 35:13–15; Russell M. Nelson og Wendy W. Nelson, “Sions ungdom, kom nå alle” (verdensomspennende andakt for ungdom, 3. juni 2018), HopeofIsrael.ChurchofJesusChrist.org; Silvia H. Allred, “Gå derfor ut,” Ensign eller Liahona, nov. 2008, 10–12.
Vi er alle misjonærer for Jesu Kristi Kirke.
Lære og pakter 31:1–2, 5–6, 9, 13
Herren kan hjelpe meg med mine familierelasjoner.
Familier på 1830-tallet strevde med mye av det samme som familier står overfor i dag. Hvilken veiledning og hvilke løfter ga Herren Thomas B. Marsh med hensyn til hans familie? Hvordan kan hans ord hjelpe deg i dine familierelasjoner?
For mer informasjon om Thomas B. Marsh, se Saints [Hellige], 1:79–80, 119–20.
Var misjonen til lamanittene mislykket?
Da Oliver Cowdery, Peter Whitmer jr., Parley P. Pratt, og Ziba Peterson dro ut for å forkynne for de amerikanske indianerne vest for Missouri, trodde de at det oppfylte profetier i Mormons bok om at lamanittene skulle motta evangeliet i de siste dager (se for eksempel 1 Nephi 13:34–41; Enos 1:11–18). Og selv om de hadde hatt positive møter med noen grupper, hadde de ikke døpt en eneste amerikansk indianer da misjonen deres gikk mot slutten. Men de hadde døpt over hundre mennesker nær Kirtland i Ohio, der de hadde stoppet på veien til Missouri. Blant disse konvertittene var det fremtidige, innflytelsesrike ledere i Kirken, blant dem Sidney Rigdon, og Kirtland ble siden et viktig samlingssted for Kirken. Hva lærer denne erfaringen deg om hvordan Herren utfører sitt verk?
Se også “En misjon til lamanittene,” Revelations in Context, 45–49.
Hvis jeg bygger mitt liv på Frelserens evangelium, vil jeg ikke falle.
Lære og pakter 33 ble rettet til Northrop Sweet og Ezra Thayer, som begge var nye konvertitter. Northrop forlot Kirken kort etter at denne åpenbaringen ble gitt. Ezra tjenestegjorde trofast en tid, men med tiden falt han også ifra. Dette kan være en god mulighet til å vurdere hvor solid du er bygget “på [evangeliets] klippe” (vers 13). Hvilke sannheter i disse versene kan hjelpe deg til å holde deg trofast mot Frelseren?
Forslag til familiens skriftstudium og hjemmeaften
-
Lære og pakter 30:2.I hvilken grad lykkes vi som familie med å være fokusert på det som hører Gud til, heller enn “ved jordiske ting”?
-
Lære og pakter 31Mens du leser om Herrens løfter til Thomas B. Marsh om hans familie, kan dere snakke om velsignelser som har kommet til deres familie som følge av misjonærarbeid. Dere kan også synge en salme om dette, som for eksempel “Kan hende det er på fjellets sti,” (Salmer, nr. 165). Hvordan har familien blitt velsignet gjennom å dele evangeliet med andre?
-
Lære og pakter 33:7–10.Hvilket billedspråk tok Herren i bruk i disse versene for å beskrive det å dele evangeliet? Hvilke andre bilder eller metaforer kommer familien på? Kanskje disse bildene kan hjelpe familien din til å tenke på kreative måter man kan dele evangeliet på. Denne drøftelsen kan dernest lede til en plan for å dele evangeliet. Vurder å rollespille noen mulige situasjoner.
-
Lære og pakter 34:10.Velg et utsagn fra vers 10, og be et familiemedlem om å hviske det. De andre i familien kan prøve å gjette hvilket utsagn det er. Be så et familiemedlem om å uttale utsagnet med høy røst. Hvordan hjelper denne aktiviteten oss å forstå hvorfor Herren befaler oss å “[oppløfte] din røst”?
For flere undervisningsforslag for barn, se denne ukens oversikt i Kom, følg med meg – for Primær.
Sangforslag: “Jeg håper på misjon jeg kalles,” Barnas sangbok, 91.
Gjenopprettelsens stemmer
Tidlige konvertitter
Selv før Kirken var organisert, erklærte Herren: “Marken er allerede hvit til innhøstning” (Lære og pakter 4:4). Denne uttalelsen viste seg å være sann i månedene som fulgte, idet mange sannhetssøkere ble ledet av Guds Ånd for å finne Jesu Kristi gjenopprettede kirke.
Mange av disse tidlige konvertittene var medvirkende til grunnfestingen av gjenopprettelsen, og deres omvendelseshistorier er av stor verdi for oss i dag. Den tro de utviste, er den samme tro vi trenger for å bli omvendt til Jesu Kristi evangelium.
Abigail Calkins Leonard
Da Abigail Calkins Leonard var midt i tredveårene, ønsket hun å få sine synder tilgitt. Fra tid til annen leste hun i Bibelen, og folk fra kristne kirker kom på hjemmebesøk, men hun var forvirret med hensyn til hva som skilte den ene kirken fra den andre. “En morgen,” sa hun, “tok jeg med meg Bibelen min og gikk ut i skogen og falt på kne.” Hun ba inderlig til Herren. “Umiddelbart passerte et syn for mine øyne,” sa hun, “og de forskjellige sektene passerte én etter én foran meg, og en stemme ropte på meg og sa: ‘Disse er etablert i vinnings hensikt.’ Deretter, et stykke borte, fikk jeg se et sterkt lys, og en stemme fra oven ropte: ‘Jeg skal oppreise et folk, som jeg skal glede meg over å eie og velsigne’.” Kort tid etter fikk Abigail høre om Mormons bok. Selv om hun ennå ikke hadde sitt eget eksemplar, søkte hun å “få vite om denne boken var sann, ved Den hellige ånds kraft,” og “umiddelbart følte [hun] dens nærvær”. Da hun endelig hadde muligheten til å lese Mormons bok, var hun “klar til å motta den”. Hun og ektemannen, Lyman, ble døpt i 1831.1
Thomas B. Marsh
Da Thomas B. Marsh var en ung voksen, studerte han Bibelen og ble med i en kristen kirke. Men han var ikke tilfredsstilt, og trakk seg til slutt bort fra alle kirker. “Jeg var i besittelse av noe av åpenbaringen ånd,” sa han, “og fortalte [en religiøs leder] at jeg forventet at en ny kirke ville komme frem, hvor sannheten i sin renhet ville finnes.” Ikke lenge etter dette fikk Thomas en åndelig tilskyndelse om å forlate sitt hjem i Boston i Massachusetts, og reise vestover. Etter å ha tilbragt tre måneder i det vestre New York uten å finne det han lette etter, begynte han på hjemreisen. På veien spurte en kvinne ham om han hadde hørt om “boken av gull som ble funnet av en ungdom som het Joseph Smith”. Fengslet av tanken på dette reiste Thomas umiddelbart til Palmyra og traff Martin Harris på trykkeriet, akkurat da de første 16 sidene av Mormons bok kom ut av trykken. Thomas fikk tillatelse til å ta med en kopi av de 16 sidene, og han tok dem med hjem til sin hustru, Elizabeth. “Hun var svært tilfreds” med boken, erindret han, “og trodde at det var Guds verk”. Thomas og Elizabeth flyttet senere til New York med sine barn og ble døpt.2 (For mer informasjon om Thomas B. Marsh, se Lære og pakter 31.)
Parley og Thankful Pratt
I likhet med Thomas Marsh, handlet Parley og Thankful Pratt ifølge åndelige tilskyndelser om å forlate sin fremgangsrike gård i Ohio i den hensikt å forkynne evangeliet slik de forsto det utfra Bibelen. Som Parley fortalte sin bror: “Ånden i dette hadde virket med slik kraft på mitt sinn i det siste, slik at jeg ikke fikk hvile.”3 Da de nådde det østre New York, fikk Parley en tilskyndelse om å holde seg i området en tid. De besluttet at Thankful skulle reise videre uten ham. “Det er et arbeid jeg må utføre i denne landsdelen,” fortalte Parley henne, “og hva det er og hvor lang tid det vil ta å utføre det vet jeg ikke, men jeg kommer når det er utført.”4 Det var der Parley først fikk høre om Mormons bok. “Jeg følte en uvanlig interesse for boken,” sa han.5 Han ba om å få et eksemplar og leste natten igjennom. Da morgenen kom, visste han at boken var sann og verdsatte den “høyere enn all verdens rikdom.”6 I løpet av noen få dager var Parley døpt. Han vendte så tilbake til Thankful, som også ble døpt. (For mer informasjon om Parley P. Pratt, se Lære og pakter 32.)
Maleri av Parley P. Pratt av Jeffrey Hein
Sidney og Phebe Rigdon
På vei fra New York til misjon i Missouri stanset Parley Pratt og hans medarbeidere i Mentor i Ohio, i Sidney og Phebe Rigdons hjem – gamle venner som Parley kjente fra sin tid i Ohio. Sidney var en kristen prest, og Parley var en gang medlem av hans forsamling og betraktet ham som en åndelig mentor. Parley fortalte ivrig sine venner om Mormons bok og Jesu Kristi evangeliums gjengivelse. Sidney selv hadde søkt etter en gjenopprettelse av den sanne kirke som han så var beskrevet i Det nye testamente, men han stilte seg skeptisk til Mormons bok til å begynne med. “Men jeg skal lese boken din,” sa han til vennen Parley, “og jeg vil gjøre alt jeg kan for å bringe på det rene om det er åpenbaring fra Gud eller ei.”7 Etter to uker med studium og bønn var både han og Phebe overbevist om at boken var sann. Men Sidney visste også at å slutte seg til Kirken ville innebære et stort offer for hans familie. Han ville selvfølgelig miste sin jobb som prest, foruten sin sosiale status i lokalsamfunnet. Mens han og Phebe drøftet denne muligheten, erklærte Phebe: “Jeg har gjort opp regnskap, og … det er mitt ønske å gjøre Guds vilje, enten det bringer liv eller død.”8
Go into the Wilderness [Gå ut i villmarken], av Robert T. Barrett