Kom, følg med meg
7.-13. januar. Matteus 1; Lukas 1: ‘Det skje meg etter ditt ord’


“7.-13. januar. Matteus 1; Lukas 1: ‘Det skje meg etter ditt ord’” Kom, følg med meg – for enkeltpersoner og familier: Det nye testamente 2019 (2019)

“7.-13. januar. Matteus 1; Lukas 1”, Kom, følg med meg – for enkeltpersoner og familier: 2019

Bilde
Maria og Elisabet

7-13. januar.

Matteus 1; Lukas 1

“Det skje meg etter ditt ord”

Når du leser og grunner på Matteus 1 og Lukas 1, skriv ned de åndelige tilskyndelser du mottar. Hvilke læremessige sannheter finner du? Hvilke budskap vil være av størst verdi for deg og din familie? Studieforslagene i denne oversikten kan hjelpe deg å finne ytterligere innsikt.

Skriv ned dine tilskyndelser

Fra et jordisk perspektiv var det umulig. En jomfru kunne ikke bli gravid. Det kunne heller ikke en ufruktbar kvinne som var kommet langt forbi de år det var mulig for henne å få barn. Men Gud hadde en plan for sin Sønns og døperen Johannes’ fødsel, så både Maria og Elisabet ble mødre mot alle jordiske odds. Det kan være nyttig å huske deres mirakuløse opplevelser når vi står overfor noe som virker umulig. Kan vi overvinne våre svakheter? Kan vi røre hjertet til et familiemedlem som ikke er mottakelig? Gabriel kunne like gjerne ha snakket til oss da han sa til Maria: “For ingenting er umulig for Gud” (Lukas 1:37). Og Marias svar kan også bli vårt svar når Gud åpenbarer sin vilje: “Det skje meg etter dine ord” (Lukas 1:38).

Bilde
personlig studium ikon

Forslag til personlig skriftstudium

Matteus’ og Lukas’ evangelium

Hvem var Matteus og Lukas?

Matteus var en jødisk toller, eller skatteinnkrever, som Jesus kalte som en av sine apostler (se Matteus 10:3; se også Veiledning til Skriftene, “Toller”). Matteus skrev sitt evangelium hovedsakelig til jøder, derfor valgte han å understreke profetier om Messias fra Det gamle testamente, som ble oppfylt gjennom Jesu liv og virke.

Lukas var en hedning (ikke-jødisk) lege som reiste sammen med apostelen Paulus. Han skrev sitt evangelium etter Frelserens død, primært til et ikke-jødisk publikum. Han vitnet om Jesus Kristus som både hedningenes og jødenes Frelser. Han skrev ned beretninger fra øyenvitner om begivenheter i Frelserens liv, og han tok med flere historier som omfattet kvinner, sammenlignet med de andre evangeliene.

Se også Veiledning til Skriftene, “Evangelier”, “Matteus”, “Lukas”.

Matteus 1:18-25; Lukas 1:28-35

Hvorfor trengte Frelseren å bli født av en dødelig mor og en udødelig Fader?

President Russell M. Nelson forklarte at Jesu Kristi forsoning “[krevde] et personlig offer av et udødelig vesen som ikke var underlagt døden. Likevel måtte Han dø og ta tilbake sitt eget legeme igjen. Frelseren var den eneste som kunne utføre dette. Fra sin mor arvet han evnen til å dø. Fra sin Fader fikk han makt over døden” (“Det konstante i forandringer”, Lys over Norge, jan. 1994, 33).

Lukas 1:5-25, 57-80

Guds velsignelser kommer i hans egen tid.

Uansett grunn, betød Guds tidsplan at den velsignelsen Elisabet og Sakarias ønsket seg, å få et barn, kom mye senere enn de hadde forventet. Dersom du må vente på en velsignelse, eller at det virker som om Gud ikke hører dine bønner, kan Elisabets og Sakarias’ historie være en påminnelse om at Han ikke har glemt deg. Han har en plan for deg, og han vil alltid holde sine løfter til sine rettferdige hellige. Som eldste Jeffrey R. Holland lovet, “Noen velsignelser kommer snart, noen kommer sent, noen kommer ikke før i himmelen – men de kommer til dem som tar imot Jesu Kristi evangelium” (“En yppersteprest for de goder som skulle komme”, Liahona, jan. 2000, 45). Hvordan holdt Sakarias og Elisabet seg trofaste? (se Lukas 1:5-25, 57-80). Må du vente på en velsignelse? Hva føler du at Herren forventer av deg mens du venter?

Hvilke andre budskap kan Herren ha til deg i denne historien?

Bilde
Elisabet og Sakarias med barnet Johannes

Etter å ha ventet trofast, ble Elisabet og Sakarias velsignet med en sønn.

Matteus 1:18-25; Lukas 1:26-38

De trofaste overgir seg villig til Guds vilje.

I likhet med Maria, oppdager vi noen ganger at Guds plan for vårt liv er ganske annerledes enn det vi har planlagt. Hva lærer du av Maria om å akseptere Guds vilje? Skriv uttalelser fra engelen og Maria i følgende tabell (se Lukas 1:26-38), sammen med de budskapene du finner i uttalelsene deres:

Engelens ord til Maria

Budskap til meg

Engelens ord til Maria

“Herren er med deg” (vers 28).

Budskap til meg

Herren er klar over min situasjon og mine vanskeligheter.

Engelens ord til Maria

Budskap til meg

Engelens ord til Maria

Budskap til meg

Marias reaksjoner

Budskap til meg

Marias reaksjoner

“Hvordan kan dette ha seg?” (vers 34).

Budskap til meg

Det er greit å stille spørsmål når jeg ikke forstår.

Marias reaksjoner

Budskap til meg

Marias reaksjoner

Budskap til meg

Når du leser om Josefs rettskafne eksempel i Matteus 1:18-25, hva lærer du om å akseptere Guds vilje? Hva kan du lære av Sakarias’ og Elisabets’ erfaringer? (se Lukas 1).

Se også Mosiah 3:19; Lukas 22:42; Helaman 10:4-5; Veiledning til Skriftene, “Gabriel.”

Lukas 1:46-55

Maria vitner om Jesu Kristi misjon.

Marias ord i Lukas 1:46-55 forutsa deler av Frelserens misjon. Hva lærer du om Jesus Kristus fra Marias uttalelser? Hvilke ytterligere innsikter får du angående de velsignelser som Frelseren tilbyr ved å sammenligne disse versene med Hannas ord i 1 Samuel 2:1-10 og med Jesu saligprisninger Matteus 5:4-12? Hva lærer Ånden deg når du grunner på disse innsiktene?

Bilde
familiestudium ikon

Forslag til familiens skriftstudium og familiens hjemmeaften

Når du leser i Skriftene sammen med familien din, kan Ånden hjelpe deg å finne ut hvilke prinsipper som bør fremheves og drøftes for å dekke familiens behov. Her er noen forslag:

Matteus 1:1-17

Mens familien leser Jesu genealogi, kan du kanskje forklare at den sporer hans kongelige slektslinje gjennom Josef og tilbake til kong David. Denne slektslinjen var viktig fordi det hadde blitt profetert at Messias ville komme gjennom Davids slektslinje (se Jeremias 23:5-6). Dette kan være en fin anledning til å drøfte deres egen familiehistorie og fortelle noen historier om deres forfedre. Hvordan har kunnskap om deres familiehistorie velsignet familien?

Matteus 1:20; Lukas 1:13, 30

Hvorfor kan menneskene i disse versene ha hatt frykt? Hva kan forårsake at vi føler frykt? Hvordan kan Gud kanskje be oss om å “frykt ikke”?

Lukas 1:37

For å hjelpe familien å styrke sin tro på at “ingenting er umulig for Gud”, kan dere granske Lukas 1 sammen og finne ting Gud gjorde som kanskje kan ansees som umulig. Hvilke andre historier kan de fortelle – fra Skriftene eller fra sitt eget liv – der Gud tilsynelatende gjorde umulige ting? En gjennomgang av Kunst inspirert av evangeliet, bok kan hjelpe dem å finne forslag.

For flere ideer til hvordan man underviser barn, se denne ukens oversikt i Kom, følg med meg – for Primær.

Vi kan forbedre vår undervisning

Anvend Skriftene i vårt liv. Etter å ha lest et skriftsted, kan du be familiemedlemmene om å anvende det i sitt liv (se Undervisning på Frelserens måte, 21). Hvordan kan vi for eksempel anvende det vi lærer om hvordan vi kan reagere på kall fra Herren, ut fra reaksjonene til enkeltpersonene i Matteus 1 og Lukas 1?

Bilde
Gabriel viser seg for Maria

Blessed Art Thou among Women, av Walter Rane

Skriv ut