Tanker å huske på

“Jesus vil sige til Israel: ‘Kom hjem!’”

I Sinai-ørkenen samlet Moses Israels barn ved foten av et fjell. Der erklærte Herren at han ønsket å gjøre denne gruppen nylig befridde slaver til et mektig folk. “Dere skal være et kongerike av prester for meg og et hellig folk”, sa han (2 Mosebok 19:6). Han lovet at de ville blomstre og ha fremgang, selv om de var omgitt av mye større og mektigere fiender (se 5 Mosebok 28:1–14).

Alt dette ville ikke skje fordi israelittene var tallrike, sterke eller dyktige. Det ville skje, forklarte Herren, “dersom dere … vil høre min røst og holde min pakt” (2 Mosebok 19:5). Det var Guds kraft, ikke deres egen, som ville gjøre dem mektige.

Likevel adlød ikke israelittene alltid hans røst, og etter hvert sluttet de å holde hans pakt. Mange begynte å tilbe andre guder og tilegne seg skikkene i kulturene rundt seg. De forkastet nettopp det som gjorde dem til en nasjon som var forskjellig fra alle andre – deres paktsforhold til Herren. Uten Guds kraft til å beskytte dem (se 2 Kongebok 17:6–7), var det ingenting som kunne stoppe deres fiender (se 2 Krønikebok 36:12–20).

Adspredelsen

Flere ganger mellom ca. 735 og 720 f.Kr. invaderte assyrerne det nordlige riket Israel, der ti av de tolv stammene holdt til, og førte tusenvis av israelitter bort i fangenskap til forskjellige deler av det assyriske riket (se 2 Kongebok 17:1–7).¹ Disse israelittene ble kjent som “de tapte stammer”, delvis fordi de ble fjernet fra sitt hjemland og adspredt blant andre nasjoner. Men de gikk også tapt i dypere forstand: Med tiden mistet de sin identitetsfølelse som Guds paktsfolk.

Fordi det sydlige kongeriket Juda til tider var mer rettferdig enn det nordlige kongeriket, varte det lenger.² Men til slutt vendte også folket der seg bort fra Herren. Assyrerne angrep og erobret det meste av det sydlige riket. Bare Jerusalem ble mirakuløst bevart (se 2 Kongebok 19; Jesaja 10:12–13). Senere, mellom 597 og 580 f.Kr., ødela babylonerne Jerusalem, også tempelet, og bortførte mange av byens innbyggere (se 2 Kongebok 24–25; 2 Krønikebok 36; Jeremia 39; 52). Rundt 70 år senere fikk en levning av Juda lov til å vende tilbake til Jerusalem og gjenoppbygge tempelet. Mange ble imidlertid værende i Babylon.³

Etter hvert som nye generasjoner kom og gikk, ble israelitter fra alle stammene “[adspredt] som i en stormvind blant alle hedningefolkene som de ikke kjente” (Sakarja 7:14; se også Amos 9:8–9). Noen hadde Herren ført bort til andre land (se 2 Nephi 1:1–5; Omni 1:15–16). Andre hadde forlatt Israel for å unngå å bli tatt til fange (se 2 Kongebok 25:22–26; Jeremia 42:13–19; 43:1–7) eller av politiske eller økonomiske grunner.⁴

Vi kaller disse hendelsene Israels adspredelse. Og det er viktig å kjenne til adspredelsen av flere grunner. For det første er det et viktig tema i Det gamle testamente: Mange profeter i Det gamle testamente var vitne til den åndelige nedadgående spiralen som førte til Israels adspredelse. De forutså denne adspredelsen og advarte mot den, og noen av dem fikk også oppleve den.⁵ Det er nyttig å huske på dette når du leser bøkene Jesaja, Jeremia, Amos og mange av de andre bøkene i siste del av Det gamle testamente. Med dette i tankene vil du vite hva de snakker om når du leser deres profetier om Assyria og Babylon, avgudsdyrkelse og fangenskap, ødeleggelse og til slutt gjenopprettelse.

Å forstå Israels adspredelse vil også hjelpe deg å forstå Mormons bok bedre, for Mormons bok er en opptegnelse om en gren av det adspredte Israel (se 1 Nephi 15:12). Denne opptegnelsen begynner med at Lehis familie flyktet fra Jerusalem ca. 600 år f.Kr., like før babylonerne angrep. Lehi var en av profetene som profeterte om Israels adspredelse.⁶ Familien hans hjalp til med å oppfylle denne profetien ved å ta sin gren av Israels hus og plante den på den andre siden av verden, på det amerikanske kontinent.

The Destruction of Jerusalem by Nebuzar-adan [Nebusaradan ødelegger Jerusalem], av William Brassey Hole, © Providence Collection/med tillatelse fra goodsalt.com

Innsamlingen

Israels adspredelse er imidlertid bare halve historien. Herren glemmer ikke sitt folk, og han forlater dem heller ikke fullstendig, selv om de har forlatt ham. De mange profetiene om at Israel ville bli adspredt, ble ledsaget av mange løfter om at Gud en dag ville samle dem.⁷

Den dagen er nå – vår tid. Innsamlingen har allerede begynt. I 1836, flere tusen år etter at Moses samlet Israels barn ved foten av Sinai-fjellet, viste Moses seg i Kirtland tempel for å overdra “nøklene til Israels innsamling fra jordens fire hjørner” (Lære og pakter 110:11) til Joseph Smith. Under ledelse av dem som innehar disse nøklene, blir Israels stammer nå innsamlet fra alle nasjoner hvor Herrens tjenere har mulighet til å reise.

President Russell M. Nelson har kalt denne innsamlingen “det viktigste som foregår på jorden i dag. Ingenting annet ligner i omfang, ingenting annet ligner i betydning, ingenting annet ligner i majestet. Og om du velger det, om du ønsker det, kan du være en stor del av den.”⁸

Hvordan gjør du det? Hva vil det si å samle Israel? Betyr det å føre de tolv stammene tilbake til landet de en gang bodde i? Det betyr faktisk noe mye større, langt mer evig. President Nelson forklarte:

“Når vi snakker om innsamlingen, sier vi simpelthen denne fundamentale sannheten: At ethvert av vår himmelske Faders barn, på begge sider av sløret, fortjener å høre Jesu Kristi gjengitte evangelium …

Alle gangene du gjør noe som hjelper noen – uansett på hvilken side av sløret – å ta et skritt mot å inngå pakter med Gud og motta sine nødvendige dåps- og tempelordinanser, hjelper du til med Israels innsamling. Det er så enkelt som det.”⁹

Dette skjer, som Jesaja sa, “én for én” (Jesaja 27:12) eller, som Jeremia forutsa, “én av en by og to av en ætt” (Jeremia 3:14).

Å samle Israel betyr å bringe Guds barn tilbake til ham. Det betyr å gjenopprette deres paktsforhold til ham. Det betyr å gjenopprette “et hellig folk” som han ønsket å opprette for så lenge siden (2 Mosebok 19:6).

Kom hjem

Som en som holder pakter, er du en del av Israels hus.¹⁰ Du har blitt innsamlet, og du deltar i innsamlingen. Den århundrelange episke historien som begynte med en pakt mellom Gud og Abraham, bygger seg opp til sitt høydepunkt, og du er en nøkkelaktør. Det er nå “Jesus vil sige til Israel: ‘Kom hjem!’”¹¹

De som deltar i innsamlingen, har følgende budskap: Kom hjem til pakten. Kom hjem til Sion. Kom hjem til Jesus Kristus, Israels Hellige, og han vil bringe deg hjem til Gud, din Fader.

Notater

1. De ti stammene som Assyria tok til fange, var Ruben, Simeon, Issakar, Sebulon, Dan, Naftali, Gad, Aser, Efra’im og Manasse. Medlemmer av Levis stamme ble adspredt rundt omkring i de andre stammenes territorier for å utføre sine prestedømsoppgaver.

2. Det sydlige riket besto hovedsakelig av Judas og Benjamins stamme. Medlemmer av flere andre stammer bodde der imidlertid også (se 2 Krønikebok 11:14–17). Lehi, som bodde i Jerusalem, var for eksempel av Manasses stamme.

3. Se Esra 1; 7; Nehemja 2. Det babylonske riket hadde blitt erobret av det persiske riket. Det var den persiske kongen Kyros som lot flere grupper av landsforviste jøder vende tilbake til Jerusalem.

4. I år 70 e.Kr. ble Jerusalem og dets tempel igjen ødelagt, denne gangen av romerne, og de gjenværende jødene ble adspredt rundt omkring i mange nasjoner.

5. Se Jeremia 29:18; Esekiel 22:15; Hosea 9:17; Amos 9:9; 1 Nephi 1:13.

6. Se 1 Nephi 1:13, 18–20; 10:12–14.

7. Se Jesaja 5:26; 27:12; 54; Jeremia 16:14–15; 29:14; 31:10; Esekiel 11:17; 34:12; 37:21–28; Sakarja 10:8; 1 Nephi 10:14; 22:25; 3 Nephi 16:1–5; 17:4.

8. Russell M. Nelson og Wendy W. Nelson, “Sions ungdom, kom nå alle” (verdensomspennende andakt for ungdom, 3. juni 2018), supplement til Liahona og Ensign, 8, ChurchofJesusChrist.org.

9. Russell M. Nelson og Wendy W. Nelson, “Sions ungdom, kom nå alle”, 15, ChurchofJesusChrist.org.

10. Se 2 Nephi 30:2.

11. “Vi gledes og frydes”, Salmer, nr. 3.