“10.-16. juni. Matteus 26; Markus 14; Lukas 22; Johannes 18: ‘Ikke som jeg vil, bare som du vil’” Kom, følg med meg – for Søndagsskolen: Det nye testamente 2019 (2019)
“10.-16. juni. Matteus 26; Markus 14; Lukas 22; Johannes 18”, Kom, følg med meg – for Søndagsskolen: 2019
10.-16. juni
Matteus 26; Markus 14; Lukas 22; Johannes 18
“Ikke som jeg vil, bare som du vil”
Les Matteus 26; Markus 14; Lukas 22; Johannes 18, og grunn på tankene og tilskyndelsene som kommer. Hvilke budskap trenger elevene å lære?
Skriv ned dine tilskyndelser
Oppfordre til å dele
Be elevene fortelle om noe de har lært denne uken, som har hjulpet dem å finne mer mening i nadverden. Hva gjorde de, og hvordan påvirket det deres opplevelse av å delta i nadverden?
Undervis i læren
Matteus 26:26-29; Lukas 22:19-20
Nadverden er en anledning til å alltid minnes Frelseren.
-
Hvorfor innstiftet Frelseren nadverden? Hvorfor tar vi del i nadverden hver uke? Hvilke mulige svar kan elevene finne i Matteus 26:26-29; Lukas 22:7-20; Lære og pakter 20:75-79 og Tro mot pakten,103-5? Tro mot pakten lærer oss for eksempel at nadverden er til minne om Kristi offer, som oppfylte Moseloven. Dere kan også gjerne lese nadverdsbønnene som klasse. Be klassen merke seg paktene vi inngår som en del av ordinansen. Hvordan kan vi hjelpe andre å forstå hva disse forpliktelsene betyr? Hvordan skulle vår deltagelse i nadverden påvirke valgene vi tar i løpet av uken?
-
Elevene vil trolig ha nytte av å høre hverandres tanker om hvordan vi kan minnes Frelseren under nadverden og gjennom hele uken (se L&p 6:36-37). Kanskje du kan be dem fortelle hva som hjelper dem og familien deres å minnes Frelseren og holde sine pakter. Hvilke vers i denne ukens lesning styrker vår ærbødighet for nadverden? Du finner flere tanker om hvordan vi kan minnes Frelseren i Gerrit W. Gong, “Alltid minnes ham”, Ensign eller Liahona, mai 2016, 108-11.
-
Denne diskusjonen kan være en god anledning til sammen med elevene å granske nadverdens symbolikk. Hvordan hjelper disse symbolene oss å fokusere på Frelseren under ordinansen? Hva lærer disse symbolene oss om ham og vårt forhold til ham?
-
På slutten av diskusjonen om nadverden kan du gi elevene litt tid til å grunne og skrive ned hva de føler seg inspirert til å gjøre for å forberede seg til nadverden neste uke. For å gjøre denne opplevelsen enda mer åndelig, kan du vurdere å spille en nadverdssalme mens elevene grunner.
Vi blir mer lik Kristus når vi velger å la vår vilje være underordnet Faderens vilje.
-
Frelserens eksempel på å underkaste seg Faderens vilje kan hjelpe elevene når de trenger å gjøre det samme. For å innlede en diskusjon kan du be hver elev fortelle om en gang da de underkastet seg noe de visste at Gud ville at de skulle gjøre. Hva motiverte dem til å gjøre dette? Be klassen lese Matteus 26:36-42 og grunne på hvorfor Frelseren var villig til å underkaste seg Faderens vilje. Hvordan kan det å underkaste oss Guds vilje til syvende og sist velsigne oss?
-
For å utforske prinsippet om å underkaste seg Gud kan du be halve klassen lese Mosiah 3:19 og den andre halvparten lese 3 Nephi 9:20. Hva lærer disse versene oss om hva det vil si å underkaste seg Gud? Hvordan underkaster vi oss? Elevene kan gjerne grunne på hvordan de kan underkaste seg Guds vilje i løpet av den kommende uken. Uttalelsen av eldste Neal A. Maxwell i “Ytterligere ressurser” kan også bidra til diskusjonen.
Vi må granske vårt eget liv for å finne ut hvordan Herrens ord gjelder oss.
-
Vi hører mange evangelielærdommer i vårt liv, men noen ganger er det fristende å anta at disse lærdommene stort sett gjelder andre. En diskusjon om Matteus 26 kan hjelpe oss å få bukt med denne tendensen. For å innlede denne diskusjonen kan du la elevene gå sammen to og to. Be så én person i hvert par lese Matteus 26:20-22 mens den andre leser vers 31-35. Be dem sammenligne disiplenes reaksjoner i disse to beretningene. Hva kan vi lære av hvordan disiplene anvendte Frelserens ord på seg selv? For å lære mer kan du se president Dieter F. Uchtdorfs henvisning til Matteus 26:21-22 i sitt budskap “Det er vel ikke meg, Herre?” (Ensign eller Liahona, nov. 2014, 56-59).
Jesus Kristus utførte en altomfattende forsoning for oss.
-
Vurder å be elevene dele innsikt de har funnet om Jesu Kristi forsoning i sitt personlige studium eller familiens studium.
-
Matteus 26 beskriver det som skjedde i Getsemane, men forstår elevene betydningen av dette i sitt eget liv? For å hjelpe dem kan du kanskje skrive på tavlen spørsmål som Hva skjedde i Getsemane? og Hvorfor er det viktig for meg? Elevene kan arbeide hver for seg eller i små grupper for å finne svar i Matteus 26:36-46; Alma 7:11-13 og Lære og pakter 19:16-19. De kan også finne svar i eldste C. Scott Grows budskap “Forsoningens mirakel” (Ensign eller Liahona, mai 2011, 108-10).
-
I Mormons bok kaller Jakob Jesu Kristi forsoning “en altomfattende forsoning” (2 Nephi 9:7). For å hjelpe elevene å forstå hva dette betyr, kan du dele president Russell M. Nelsons undervisning i “Ytterligere ressurser” og be klassen lage en liste over hvordan innflytelsen av Frelserens offer kan regnes som altomfattende. De kan også lese følgende skriftsteder og legge mer til på listen: Hebreerne 10:10; Alma 34:10-14; Lære og pakter 76:24 og Moses 1:33. Hvordan kan vi vise takknemlighet for det Frelseren har gjort for oss?
Oppmuntre til å lære hjemme
For å inspirere elevene til å fortsette å lese kan du spørre dem om de vet hvilke syv ting Jesus sa mens han hang på korset. Fortell dem at de vil finne ut hva Frelseren sa ved å lese Matteus 27; Markus 15; Lukas 23 og Johannes 19.
Ytterligere ressurser
Vi skulle underkaste oss Faderens vilje.
Eldste Neal A. Maxwell sa: “Når dere underkaster dere Guds vilje, gir dere ham det eneste dere faktisk kan gi ham som virkelig er deres eget. Vent ikke for lenge med å finne alteret eller med å begynne å legge viljens gave på det!” (“Minnes hvor barmhjertig Herren har vært”, Ensign eller Liahona, mai 2004, 46).
Den uendelige forsoning.
President Russell M. Nelson har sagt:
“[Jesu Kristi] forsoning er uendelig – uten ende. Den var også uendelig i den forstand at alle mennesker ville bli frelst fra en død som aldri tok slutt. Den var uendelig når det gjelder hans enorme lidelse. Den var uendelig i tid og gjorde slutt på det foregående mønster med ofring av dyr. Den var uendelig i omfang – den skulle utføres en gang for alle. Og forsoningens barmhjertighet strekker seg ikke bare til et uendelig antall mennesker, men også til et uendelig antall verdener som ble skapt av ham. Den var uendelig utover en hvilken som helst menneskelig målestokk eller menneskelig forståelse.
Jesus var den eneste som kunne tilveiebringe en slik uendelig forsoning fordi han var født av en dødelig mor og en udødelig Fader. På grunn av denne enestående fødselsrett var Jesus et uendelig vesen” (“Forsoningen”, Lys over Norge, jan. 1997, 32).
President Heber J. Grant sa: “Jesus kom ikke bare som en universell gave, han kom som et personlig offer… Han døde for hver og en av oss på Golgata, og hans blod vil frelse oss på visse betingelser. Ikke som nasjoner, samfunn eller grupper, men som enkeltpersoner” (“A Marvelous Growth”, Juvenile Instructor, des. 1929, 697).