Johannes 18:33–40; Lukas 23:8–11
Jesus blir prøvet og pisket
Etter at Jesus ble arrestert og urettmessig prøvet foran jødiske ledere, ble han ført frem for Pilatus, som hadde romersk jurisdiksjon. Frelseren underkastet seg ydmykt romerne, og ble smertelig pisket og dømt til døden. Denne leksjonen skal hjelpe deg med å lære mer om Frelserens kjærlighet til alle og hans fullkomne natur, og hvordan du bedre kan følge hans eksempel.
Å føle seg dårlig behandlet
-
Kan du nevne noen vanlige situasjoner der en tenåring kan bli mobbet, urettmessig anklaget eller mishandlet?
-
Hvordan kan en typisk tenåring reagere på slik behandling?
Herren kan være med oss og hjelpe oss til å bli sterkere etter vanskelige opplevelser. Han kan hjelpe oss å respondere på vanskeligheter og motstand på Kristus-lignende måter. Tenk på dine egne personlige erfaringer med å bli mobbet, urettmessig anklaget eller mishandlet, blant annet hvordan du responderte og hvorfor.
Da Jesus Kristus nærmet seg de siste hendelsene i sitt liv, ble han spottet, urettmessig anklaget og mishandlet. Mens du studerer disse siste hendelsene i Frelserens liv, se etter karaktertrekk som hjalp ham trofast å holde ut og fullføre sin misjon. Overvei også med bønnens hjelp hvordan du kan følge hans eksempel.
Jesus blir urettmessig prøvet og dømt til døden
Etter at Jesus led i Getsemanehagen, ble han arrestert, og jødiske ledere (Sanhedrin) stilte ham urettmessig for retten og dømte ham til døden. Men fordi Israel var under romersk styre, var det bare romerne som kunne godkjenne dødsdommen. Av den grunn sendte jødene Jesus til Pilatus, den romerske lederen over Judea, og anklaget ham for opprør mot den romerske regjeringen fordi han hevdet å være “jødenes konge” (se Markus 15:2). Pilatus sendte Jesus til Herodes Antipas, som var i Jerusalem til påskemåltidet, i håp om at Herodes ville prøve ham i Galilea, men Herodes sendte Jesus tilbake til Pilatus.
Les to eller flere av følgende beretninger, som forteller hvordan Jesus ble urettmessig anklaget og til slutt dømt. Mens du leser, ser du etter hvordan Jesus reagerte i hver av disse situasjonene. Husk at han hadde makt til å befri seg fra disse omstendighetene (se Matteus 26:52–54).
-
Jesus avhøres av Sanhedrin. Les Matteus 26:57–68, eller se videoen “Jesus Is Tried by Caiaphas, Peter Denies Knowing Him” [Kaifas setter Jesus på prøve, Peter fornekter ham] fra tidskode 0:00 til 1:39. Denne videoen er tilgjengelig på ChurchofJesusChrist.org.
-
Jesus avhøres av Pilatus. Les Johannes 18:33–40, eller se “Jesus Is Condemned Before Pilate” [Jesus blir dømt foran Pilatus] (3:19), tilgjengelig på ChurchofJesusChrist.org, for én fremstilling av rettergangen foran Pilatus.
-
Jesus fremstilles for Herodes. Les Lukas 23:8–11.
-
Jesus piskes av romerske soldater og avhøres senere av Pilatus for annen gang. Les John 19:1–16, eller se “Jesus blir pisket og korsfestet” fra tidskode 0:00 til 2:03, tilgjengelig på ChurchofJesusChrist.org. Det kan være nyttig å vite at en svøpe var en pisk som ofte omfattet skarpe gjenstander (for eksempel biter av stein, metall eller bein) vevd inn i flere av remmene. Det var mange som ikke overlevde å bli pisket på grunn av de alvorlige fysiske skadene det forårsaket.
Jesu Kristi karakter
Les 1 Nephi 19:9 og følgende uttalelser, og se etter innsikt i Frelserens karakter.
Eldste Robert D. Hales (1932–2017) i De tolv apostlers quorum delte følgende:
En Kristus-lignende reaksjon kan ikke være nedskrevet eller bygge på en formel. Frelseren reagerte forskjellig i alle situasjoner. Da han ble konfrontert med den ugudelige kong Herodes, forholdt han seg taus. Da han sto foran Pilatus, bar han et enkelt og mektig vitnesbyrd om sin guddommelighet og sin hensikt …
Enkelte tror feilaktig at reaksjoner som taushet, saktmodighet, tilgivelse og å bære ydmykt vitnesbyrd er passivt eller svakt. Men å “elsk[e våre] fiender, velsign[e] dem som forbanner [oss], gjør[e] vel imot dem som hater [oss], og be for dem som forfølger [oss]” (Matteus 5:44) krever tro, styrke og, ikke minst, kristent mot.
(Robert D. Hales, “Kristent mot: Prisen for å være disippel”, Liahona, nov. 2008, 72.)
Eldste David A. Bednar i De tolv apostlers quorum underviste:
Overvei også hvordan Mesteren ble tiltalt og dømt til korsfestelse foran Pilatus [se Matteus 27:2,11–26] … Frelserens saktmodighet er tydeliggjort i hans disiplinerte svar, sterke beherskelse, og uvillighet til å utøve sin uendelige makt til personlig fordel.
(David A. Bednar, “Saktmodige og ydmyke av hjertet”, Liahona, mai 2018, 33.)
Det er viktig å merke seg at Frelseren ved mange anledninger frimodig har holdt andre ansvarlige for deres handlinger (se Markus 11:15–17, Johannes 2:13–16, Lære og pakter 133:48–51). Som Jesu Kristi etterfølgere ønsker vi å reagere på hån, urettmessige beskyldninger eller mishandling med kjærlighet, mot og saktmodighet. Dette betyr imidlertid ikke at vi skal la andre misbruke eller skade oss. “Herren fordømmer grov adferd i en hvilken som helst form – fysisk, seksuell [eller] verbal” (Brev fra Det første presidentskap, “Hvordan forebygge og respondere på overgrep” 26. mars 2018). Hvis vi har blitt utsatt for overgrep, er det viktig at vi umiddelbart søker hjelp fra en betrodd voksen.
Valgfritt: Ønsker du å lære mer?
Johannes 18:36. Hva er riket Jesus snakket om?
Eldste D. Todd Christofferson underviste:
Da Daniel tydet den babylonske kongen Nebukadnesars drøm, og tilkjennega for kongen “hva som skal skje i de siste dager” [Daniel 2:28], erklærte han at “himmelens Gud [vil] opprette et rike som i all evighet ikke skal ødelegges. Dette riket skal ikke bli overgitt til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene, men selv skal det stå fast i evighet” [Daniel 2:44]. Kirken er det profeterte riket i de siste dager som ikke er skapt av mennesker, men av himmelens Gud, og ruller frem som en sten revet løs fra fjellet uten hender for å fylle jorden [Daniel 2:45; se også vers 35].
Dets oppgave er å opprette Sion som forberedelse til Jesu Kristi tilbakekomst og tusenårige regjering. Før denne dag vil det ikke være et rike i politisk forstand – som Frelseren sa: “Mitt rike er ikke av denne verden” [Johannes 18:36; uthevelse tilføyd]. Det er snarere forvaringsstedet for hans myndighet på jorden, forvalteren av hans hellige pakter, formynderen for hans templer, beskytteren og forkynneren av hans sannhet, samlingsstedet for det adspredte Israel, og “et forsvar og en tilflukt fra stormen og fra vreden når den i fullt mål skal utøses over hele jorden” [Lære og pakter 115:6].
(D. Todd Christofferson, “Hvorfor Kirken”, Liahona, nov. 2015, 111.)