“Kapittel 3: Leksjon 4 – Bli Jesu Kristi disipler hele livet”, Forkynn mitt evangelium – En veiledning i å dele Jesu Kristi evangelium med andre (2023)
“Kapittel 3: Leksjon 4”, Forkynn mitt evangelium
Kapittel 3: Leksjon 4
Bli Jesu Kristi disipler for hele livet
Undervisning av denne leksjonen
Dåp er en gledelig håpets ordinans. Når vi blir døpt, viser vi vårt ønske om å følge Gud og går inn på veien som fører til evig liv. Vi viser også vår forpliktelse til å bli Jesu Kristi disipler hele livet.
Denne leksjonen er organisert i henhold til paktene vi inngår i dåpen. Den omfatter følgende hoveddeler, som alle har underdeler:
Hjelp folk å forstå at prinsippene og budene du underviser, er en del av pakten de vil inngå i dåpen. Vis dem hvordan hver del av denne leksjonen vil hjelpe dem å “komme til Kristus … og ta del i hans frelse” (Omni 1:26; se også 1 Nephi 15:14).
Du vil ønske å undervise denne leksjonen i løpet av flere besøk. Et undervisningsbesøk skulle sjelden gå over 30 minutter. Det er vanligvis bedre å ha korte, hyppigere besøk som dekker mindre deler av materiellet.
Planlegg hva du vil undervise, når du skal undervise i det og hvor mye tid du vil bruke. Overvei behovene til dem du underviser, og søk Åndens veiledning. Du har fleksibilitet til å undervise i henhold til hva som best vil hjelpe folk å forberede seg til dåp og bekreftelse.
Noen deler i denne leksjonen inneholder konkrete innbydelser. Søk inspirasjon når du skal avgjøre hvordan og når du skal gi innbydelser. Vær oppmerksom på den enkeltes forståelsesnivå. Hjelp ham eller henne å etterleve evangeliet ett skritt om gangen.
Vår pakt om å være villig til å påta oss Jesu Kristi navn
Når vi blir døpt, inngår vi en pakt om å følge Jesus Kristus “av hele [vårt] hjerte”. Vi vitner også om at vi er “villige til å påta [oss] Kristi navn” (2 Nephi 31:13; se også Lære og pakter 20:37).
Å påta oss Jesu Kristi navn betyr at vi minnes ham og arbeider med flid for å leve som hans disipler resten av livet. Vi lar hans lys skinne gjennom oss til andre. Vi ser på oss selv som hans og setter ham først i vårt liv.
Følgende deler beskriver to måter vi minnes og følger Jesus Kristus på.
Be ofte
Bønn kan være en enkel samtale med vår himmelske Fader som kommer fra hjertet. I bønn snakker vi åpent og ærlig med ham. Vi uttrykker kjærlighet til ham og takknemlighet for våre velsignelser. Vi ber også om hjelp, beskyttelse og rettledning. Når vi avslutter våre bønner, skulle vi ta oss tid til å stoppe opp og lytte.
Jesus underviste: “Dere må alltid be til Faderen i mitt navn” (3 Nephi 18:19, uthevelse tilføyd; se også Moses 5:8). Når vi ber i Jesu Kristi navn, minnes vi både ham og vår himmelske Fader.
Jesus satte et eksempel vi skulle følge når vi ber. Vi kan lære mye om bønn ved å studere Frelserens bønner i Skriftene (se Matteus 6:9–13; Johannes 17).
Våre bønner kan omfatte følgende deler:
-
Begynn med å henvende deg til vår himmelske Fader.
-
Uttrykk vårt hjertes følelser, for eksempel takknemlighet for velsignelser vi har mottatt.
-
Still spørsmål, søk veiledning og be om velsignelser.
-
Avslutt med å si: “I Jesu Kristi navn. Amen.”
Skriftene formaner oss til å be om morgenen og om kvelden. Vi kan imidlertid be når som helst og under enhver omstendighet. Når det gjelder våre personlige bønner og familiebønner kan det være meningsfylt å knele når vi ber. Vi skulle alltid ha en bønn i vårt hjerte. (Se Alma 34:27; 37:36–37; 3 Nephi 17:13; 19:16.)
Våre bønner skulle være gjennomtenkte og fra hjertet. Når vi ber, skulle vi unngå å si de samme tingene på samme måte.
Vi ber med tro, oppriktighet og med ærlig hensikt om å handle ifølge svarene vi mottar. Når vi gjør dette, vil Gud veilede oss og hjelpe oss å ta gode avgjørelser. Vi vil føle oss nærmere ham. Han vil gi oss forståelse og sannhet. Han vil velsigne oss med trøst, fred og styrke.
Skriftstudium
Lær mer om dette prinsippet
Studer Skriftene
Nephi underviste: “Nyt Kristi ord, for [de] vil fortelle dere alt dere skal gjøre” (2 Nephi 32:3; se også 31:20).
Å studere Skriftene er en viktig måte å huske og følge Jesus Kristus på. I Skriftene lærer vi om hans liv, tjenestegjerning og læresetninger. Vi lærer også om hans løfter. Når vi leser i Skriftene, opplever vi hans kjærlighet. Vår sjel vokser, vår tro på ham øker, og vårt sinn blir opplyst. Vårt vitnesbyrd om hans guddommelige misjon blir sterkere.
Vi husker og følger Jesus når vi anvender hans ord i vårt liv. Vi skulle studere Skriftene daglig, spesielt Mormons bok.
Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Helliges godkjente skrifter er Bibelen, Mormons bok, Lære og pakter og Den kostelige perle. Disse kalles også “standardverkene”.
Skriftstudium
Lær mer om dette prinsippet
-
Veiledning til Skriftene: “Skriftene”.
-
Gospel Topics: “Scriptures”
Vår pakt om å holde Guds bud
Merk: Det er mange måter å undervise om budene i dette kapittelet på. Du kan for eksempel undervise om dem i løpet av flere besøk. Eller du kan undervise om noen av dem som en del av de tre første leksjonene. Når du underviser om budene, må du sørge for å knytte dem til dåpspakten og frelsesplanen.
Når vi blir døpt, inngår vi en pakt med Gud om at vi vil “holde hans bud” (Mosiah 18:10; Alma 7:15).
Gud har gitt oss bud fordi han elsker oss. Han ønsker det beste for oss, både nå og i evigheten. Som vår himmelske Fader vet han hva vi trenger for vårt åndelige og fysiske velbefinnende. Han vet også hva som vil gi oss den største lykke. Hvert bud er en guddommelig gave, gitt for å veilede våre avgjørelser, beskytte oss og hjelpe oss å vokse.
Én grunn til at vi kom til jorden, er å lære og vokse ved å bruke vår handlefrihet klokt (se Abraham 3:25). Å velge å adlyde Guds bud – og å omvende oss når vi kommer til kort – hjelper oss å navigere gjennom denne ofte utfordrende jordiske reisen.
Guds bud er en kilde til styrke og velsignelser (se Lære og pakter 82:8–9). Ved å holde budene lærer vi at de ikke er tyngende regler som begrenser vår frihet. Sann frihet kommer ved å adlyde budene. Lydighet er en kilde til styrke som bringer oss lys og kunnskap gjennom Den hellige ånd. Det gir oss større lykke og hjelper oss å nå vårt guddommelige potensial som Guds barn.
Gud lover å velsigne oss når vi holder hans bud. Noen velsignelser er særskilt knyttet til bestemte bud. Hans største velsignelser er fred i dette liv og evig liv i den kommende verden. (Se Mosiah 2:41; Alma 7:16; Lære og pakter 14:7; 59:23; 93:28; 130:20–21.)
Guds velsignelser er både åndelige og timelige. Til tider må vi vente tålmodig på dem og stole på at de vil komme i henhold til hans vilje og tidsplan (se Mosiah 7:33; Lære og pakter 88:68). For å skjelne noen velsignelser, må vi være åndelig oppmerksomme og observante. Dette gjelder spesielt velsignelser som kommer på enkle og tilsynelatende ordinære måter.
Noen velsignelser er kanskje bare tydelige i ettertid. Andre kommer kanskje ikke før etter dette livet. Uavhengig av tidspunktet for Guds velsignelser, kan vi være sikre på at de vil komme når vi arbeider med flid for å etterleve Jesu Kristi evangelium (se Lære og pakter 82:10).
Gud elsker alle sine barn fullkomment. Han er tålmodig med vår svakhet, og han tilgir når vi omvender oss.
De to store bud
Da Jesus ble spurt: “Hvilket bud er det største i loven?” svarte han: “Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.
Jesus sa så at det andre store budet er like stort: “Du skal elske din neste som deg selv” (Matteus 22:36–39). “Det finnes ikke noe annet bud som er større enn disse” (Markus 12:31).
Som Guds åndebarn har vi en enorm evne til kjærlighet. Det er en del av vår åndelige arv. Å etterleve de to store bud – å elske Gud først og å elske vår neste – er et avgjørende kjennetegn på Jesu Kristi disipler.
Vis kjærlighet til Gud
Det er mange måter vi kan vise vår kjærlighet til Gud på. Vi kan holde hans bud (se Johannes 14:15, 21). Vi kan sette ham først i vårt liv og underkaste oss hans vilje. Vi kan la våre ønsker, tanker og vårt hjerte dreie seg om ham (se Alma 37:36). Vi kan leve i takknemlighet for velsignelsene han har gitt oss – og være generøse med hensyn til å dele disse velsignelsene med andre (se Mosiah 2:21–24; 4:16–21). Gjennom bønn og tjeneste for andre kan vi uttrykke og styrke vår kjærlighet til ham.
I likhet med andre bud, er budet om å elske Gud til vårt beste. Det vi elsker, bestemmer hva vi søker. Det vi søker, bestemmer hva vi tenker og gjør. Og det vi tenker og gjør, bestemmer hvem vi er – og hvem vi vil bli.
Vis kjærlighet til andre
Å vise kjærlighet til andre er en forlengelse av vår kjærlighet til Gud. Frelseren lærte oss mange måter å vise kjærlighet til andre på (se for eksempel Lukas 10:25–37 og Matteus 25:31–46). Vi rekker ut en hånd og ønsker dem velkommen inn i vårt hjerte og liv. Vi viser kjærlighet ved å yte tjeneste – ved å gi av oss selv, selv på små måter. Vi viser kjærlighet til andre ved å bruke gavene Gud har gitt oss til å velsigne dem.
Å vise kjærlighet til andre innbefatter å være tålmodig, snill og ærlig. Det innbefatter å tilgi fritt. Det innebærer å behandle alle mennesker med respekt.
Når vi viser kjærlighet til noen, blir vi og vedkommende begge velsignet. Vårt hjerte vokser, vårt liv blir mer meningsfylt, og vår glede øker.
Velsignelser
De to store bud – å elske Gud og elske vår neste – er grunnlaget for alle Guds bud (se Matteus 22:40). Når vi elsker Gud først, og også elsker andre, vil alt i vårt liv bevege seg til sin rette plass. Denne kjærligheten vil påvirke vårt perspektiv, bruken av vår tid, interessene vi søker og rekkefølgen på våre prioriteringer.
Skriftstudium
Lær mer om dette prinsippet
-
Veiledning til Skriftene: “Nestekjærlighet”, “Kjærlighet”
-
Gospel Topics: “Charity”, “Love”
Følg profeten
Gud kaller profeter som sine representanter på jorden. Gjennom sine profeter åpenbarer han sannhet og gir veiledning og advarsler.
Gud kalte Joseph Smith til å være den første profeten i de siste dager (se leksjon 1). Etterfølgerne av Joseph Smith har også blitt kalt av Gud til å lede hans kirke, herunder profeten som leder den i dag. Vi skulle få en overbevisning om den levende profets guddommelige kall og følge hans læresetninger.
De levende profeters og apostlers læresetninger er et anker for evig sannhet i en verden med skiftende verdier. Når vi følger Guds profeter, vil ikke verdens forvirring og strid overvelde oss. Vi vil finne større lykke i dette livet og motta veiledning for denne delen av vår evige reise.
Skriftstudium
Lær mer om dette prinsippet
-
Veiledning til Skriftene: “Profet”, “Profetinne”, “Profeti, profetere”
-
Gospel Topics: “Prophets”, “Prophecy”
Hold de ti bud
Gud åpenbarte de ti bud til en fordums profet ved navn Moses for å veilede sitt folk. Disse budene gjelder like mye i vår tid. De lærer oss å tilbe og vise ærbødighet for Gud. De lærer oss også hvordan vi skal behandle hverandre.
-
“Du skal ikke ha andre guder enn meg” (2 Mosebok 20:3). Andre “guder” kan omfatte mange ting, for eksempel eiendeler, makt eller en fremtredende stilling.
-
“Du skal ikke tilbe dem og ikke tjene dem” (2 Mosebok 20:4).
-
“Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn” (2 Mosebok 20:7).
-
“Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig” (2 Mosebok 20:8).
-
“Hedre din far og din mor” (2 Mosebok 20:12).
-
“Du skal ikke slå i hjel” (2 Mosebok 20:13).
-
“Du skal ikke bryte ekteskapet” (2 Mosebok 20:14).
-
“Du skal ikke stjele” (2 Mosebok 20:15).
-
“Du skal ikke si falskt vitnesbyrd mot din neste” (2 Mosebok 20:16).
-
“Du skal ikke begjære” (2 Mosebok 20:17).
Skriftstudium
Lær mer om dette prinsippet
-
Veiledning til Skriftene: “Bud, de ti”
-
Gospel Topics: “Ten Commandments”
Etterlev kyskhetsloven
Kyskhetsloven er en viktig del av Guds plan for vår frelse og opphøyelse. Seksuell intimitet mellom ektemann og hustru er forordnet av Gud for å bringe barn til verden og for å være et uttrykk for kjærlighet i ekteskapet. Denne intimiteten og kraften til å skape menneskeliv er ment å være vakker og hellig.
Guds kyskhetslov er avholdenhet fra seksuell omgang utenfor et juridisk ekteskap mellom én mann og én kvinne. Denne loven betyr også å ha fullstendig troskap og lojalitet til en persons ektefelle etter ekteskapet.
For å hjelpe oss å holde kyskhetsloven, har profeter oppfordret oss til å være rene i våre tanker og ord. Vi skulle unngå enhver form for pornografi. I tråd med kyskhetsloven skulle vi være sømmelige i vår adferd og vårt utseende.
Dåpskandidater skal etterleve kyskhetsloven.
Omvendelse og tilgivelse
I Guds øyne er det svært alvorlig å bryte kyskhetsloven (se 2 Mosebok 20:14; Efeserne 5:3). Det misbruker den hellige kraften som han har gitt for å skape liv. Men han fortsetter å elske oss selv om vi har brutt denne loven. Han innbyr oss til å omvende oss og bli rene ved Jesu Kristi sonoffer. Fortvilelsen ved synd kan erstattes med den gode freden i Guds tilgivelse (se Lære og pakter 58:42–43).
Velsignelser
Gud har gitt kyskhetsloven for å velsigne oss og de åndebarn han sender til jorden. Å adlyde denne loven er avgjørende for personlig fred og for å ha kjærlighet, tillit og enhet i våre familieforhold.
Når vi etterlever kyskhetsloven, vil vi bli beskyttet mot den åndelige skade som kommer av seksuell intimitet utenfor ekteskapet. Vi vil også unngå de følelsesmessige og fysiske problemene som ofte ledsager slike forhold. Vi vil vokse i vår frimodighet for Guds åsyn (se Lære og pakter 121:45). Vi vil være mer åpne for Den hellige ånds innflytelse. Vi vil bli bedre forberedt til å inngå hellige pakter i tempelet som forener vår familie for evigheten.
Skriftstudium
Lær mer om dette prinsippet
-
Veiledning til Skriftene: “Kyskhet”
-
Gospel Topics: “Chastity”
Hold tiendeloven
Et stort privilegium med medlemskap i Kirken er muligheten til å betale tiende. Når vi betaler tiende, bidrar vi til å fremme Guds verk og velsigne hans barn.
Tiendeloven har sin opprinnelse i gammeltestamentlig tid. Profeten Abraham betalte for eksempel tiende av alt han eide (se Alma 13:15; 1 Mosebok 14:18–20).
Ordet tiende betyr bokstavelig talt en tiendedel. Når vi betaler tiende, gir vi en tiendedel av vår inntekt til Kirken (se Lære og pakter 119:3–4; innkomst betyr inntekt). Alt vi har er en gave fra Gud. Når vi betaler tiende, viser vi takknemlighet til ham ved å gi ham en del av det han har gitt oss.
Å betale tiende er et uttrykk for tro. Det er også en måte å hedre Gud på. Jesus sa at vi skulle “søk[e] … først Guds rike” (Matteus 6:33), og tiende er en måte å gjøre det på.
Bruk av tiendemidler
Tiendemidler er hellige. Vi gir vår tiende til et medlem av biskopsrådet, eller i mange områder kan vi betale via Internett. Når biskopsrådet mottar tiende, overfører de den til Kirkens hovedkvarter.
Et råd bestående av Det første presidentskap, De tolv apostlers quorum og Det presiderende biskopsråd avgjør hvordan tiendemidler skal brukes i Guds verk (se Lære og pakter 120:1). Denne bruken omfatter:
-
Oppføring og vedlikehold av templer og møtehus.
-
Oversettelse og publisering av Skriftene.
-
Støtte til Kirkens lokale forsamlingers aktiviteter og drift.
-
Støtte til misjonærarbeid over hele verden.
-
Støtte til slektshistorisk arbeid.
-
Finansiering av skoler og utdannelse.
Tiende brukes ikke til å betale Kirkens lokale ledere. De virker frivillig uten noen betaling.
Velsignelser
Når vi betaler tiende, lover Gud velsignelser som er langt større enn det vi gir. Han vil “åpne himmelens luker … og øse ut velsignelser … i rikelig mål” (Malaki 3:10; se vers 7–12). Disse velsignelsene kan være både åndelige og timelige.
Skriftstudium
Lær mer om dette prinsippet
-
Veiledning til Skriftene: “Tiende”
-
Gospel Topics: “Tithing”
Etterlev Visdomsordet
Herrens helselov
Kroppen vår er en gave fra Gud. Vi trenger alle en fysisk kropp for å bli mer lik ham. Kroppen vår er så viktig at Skriftene sammenligner den med et tempel (se 1 Korinter 6:19–20).
Herren ønsker at vi skal behandle kroppen vår med respekt. For å hjelpe oss å gjøre dette, åpenbarte han en helselov kalt Visdomsordet. Denne åpenbaringen lærer oss om å spise sunn mat og ikke bruke stoffer som skader kroppen – spesielt alkohol, tobakk og hete drikker (som betyr te og kaffe).
I Visdomsordets ånd har profeter i vår tid advart mot å bruke andre stoffer som er skadelige, ulovlige eller vanedannende. Profeter har også advart mot misbruk av reseptbelagte medisiner. (Misjonspresidenten vil svare på spørsmål om hvorvidt andre stoffer i ditt geografiske område ikke skulle brukes.)
Velsignelser
Herren ga Visdomsordet for vårt fysiske og åndelige velbefinnende. Han lover store velsignelser når vi holder dette budet. Disse velsignelsene omfatter helse, visdom, kunnskapens skatter og beskyttelse (se Lære og pakter 89:18–21).
Å adlyde Visdomsordet vil hjelpe oss å være mer mottagelige for Den hellige ånds tilskyndelser. Selv om vi alle opplever helseproblemer, vil det å adlyde denne loven hjelpe oss å bli sunnere i kropp, sinn og ånd.
Dåpskandidater skal adlyde Visdomsordet.
For veiledning om å hjelpe personer som strever med avhengighet, se kapittel 10.
Skriftstudium
Lær mer om dette prinsippet
-
Veiledning til Skriftene: “Visdomsordet”
-
Gospel Topics: “Health”, “Word of Wisdom”
-
Hjelp i livets utfordringer: “Avhengighet”
Hold sabbatsdagen hellig
En dag for hvile og tilbedelse
Sabbaten er en hellig dag hver uke som Gud har forordnet slik at vi kan hvile fra vårt daglige arbeid og tilbe ham. Ett av de ti bud som er gitt til Moses er: “Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig” (2 Mosebok 20:8; se også vers 9–11).
I en åpenbaring i vår tid bekreftet Herren at sabbaten “er en dag som er gitt dere til å hvile fra deres arbeide og til å vie deres andakt til Den Aller Høyeste” (Lære og pakter 59:10). Han sa også at sabbaten skulle være en dag med glede, bønn og takksigelse (se vers 14–15).
Som en del av vår tilbedelse på sabbaten deltar vi på nadverdsmøtet hver uke. På dette møtet tilber vi Gud og tar del i nadverden for å minnes Jesus Kristus og hans forsoning. Når vi tar del i nadverden, fornyer vi våre pakter med Gud og viser at vi er villige til å omvende oss fra våre synder. Nadverdens ordinans er det sentrale i vår overholdelse av sabbatsdagen.
I Kirken deltar vi også i klasser der vi lærer mer om Jesu Kristi evangelium. Vår tro vokser når vi studerer Skriftene sammen. Vår kjærlighet vokser når vi tjener og styrker hverandre.
I tillegg til å hvile fra vårt arbeid på sabbaten, skulle vi avstå fra innkjøp og andre aktiviteter som ville få det til å føles som en vanlig dag. Vi setter til side verdens aktiviteter og fokuserer våre tanker og handlinger på åndelige saker.
En dag for å gjøre godt
Å gjøre godt på sabbatsdagen er minst like viktig som det vi avstår fra å gjøre for å holde den hellig. Vi lærer evangeliet, styrker tro, bygger relasjoner, yter tjeneste og deltar i andre oppbyggende aktiviteter med familie og venner.
Velsignelser
Å holde sabbatsdagen hellig er et uttrykk for vår hengivenhet til vår himmelske Fader og Jesus Kristus. Når vi gjør våre sabbatsaktiviteter forenlige med Guds hensikt med dagen, vil vi føle glede og fred. Vi vil bli åndelig næret og fysisk fornyet. Vi vil også føle oss nærmere Gud og styrke vårt forhold til vår Frelser. Vi vil i større grad holde oss “ubesmittet av verden” (Lære og pakter 59:9). Sabbaten vil bli “en lyst” (Jesaja 58:13; se også vers 14).
Skriftstudium
Lær mer om dette prinsippet
-
Gospel Topics: “Sabbath Day”
-
Veiledning til Skriftene: “Sabbatsdagen”
Adlyd og respekter loven
Siste dagers hellige tror på å adlyde loven og på å være gode samfunnsborgere (se Lære og pakter 134; Trosartiklene 1:12). Kirkens medlemmer oppfordres til å yte tjeneste for å forbedre sine lokalsamfunn og nasjoner. De oppfordres også til å være en innflytelse for sunne moralverdier i samfunnet og i det offentlige.
Kirkens medlemmer oppfordres til å delta i det offentlige og i politiske prosesser i overensstemmelse med loven. Medlemmer som innehar offentlige stillinger, opptrer i disse som engasjerte borgere, ikke som Kirkens representanter.
Skriftstudium
Lær mer om dette prinsippet
-
“Politisk aktivitet og samfunnsengasjement” i kapittel 38.8 i Generell håndbok
-
Gospel Topics: “Citizenship”
Vår pakt om å tjene Gud og andre
Tjeneste
Når vi blir døpt, inngår vi en pakt om å tjene Gud og å tjene andre. Å tjene andre er en av de viktigste måtene vi tjener Gud på (se Mosiah 2:17). Profeten Alma underviste at de som ønsker å bli døpt skulle være “villige til å bære hverandres byrder … sørge med dem som sørger … og trøste dem som trenger trøst” (Mosiah 18:8–9).
Kort tid etter dåpen får vanligvis nye medlemmer et kall til å virke i Kirken. Disse kallene er frivillige og ubetalte. Når vi tar imot dem og tjener flittig, vokser vi i tro, utvikler talenter og velsigner andre.
En annen del av vår tjeneste i Kirken er å være en “omsorgsbror” eller en “omsorgssøster”. I dette ansvaret tjener vi tildelte enkeltpersoner og familier.
Som Jesu Kristi disipler ser vi etter muligheter til å tjene hver dag. I likhet med ham går vi “omkring og gjør vel” (Apostlenes gjerninger 10:38). Vi tjener vår neste og andre i vårt lokalsamfunn. Vi kan delta i tjenestemuligheter gjennom JustServe der den er tilgjengelig. Vi kan støtte Kirkens humanitærinnsats og delta i katastrofeberedskap.
Skriftstudium
Lær mer om dette prinsippet
-
Veiledning til Skriftene: “Tjeneste”.
-
Gospel Topics: “Service”
Å dele evangeliet med andre
Som en del av vår dåpspakt lover vi å “stå som Guds vitner” (Mosiah 18:9). Én måte vi står som vitner på, er ved å dele Jesu Kristi evangelium med andre. Å hjelpe andre å motta evangeliet er en av de mest gledesfylte typer tjeneste vi kan utføre (se Lære og pakter 18:15–16). Det er et mektig uttrykk for vår kjærlighet.
Når vi opplever velsignelsene ved å etterleve evangeliet, ønsker vi naturligvis å dele disse velsignelsene med andre. Familiemedlemmer, venner og bekjente blir ofte interessert når vi setter et trofast eksempel og de ser hvordan evangeliet velsigner oss. Vi kan dele evangeliet med andre på normale og naturlige måter (se Generell håndbok, kapittel 23).
Vi innbyr andre til å delta sammen med oss i tjeneste- og fritidsaktiviteter og aktiviteter i lokalsamfunnet og i Kirken. Vi kan innby dem til et møte i Kirken eller et dåpsmøte. Vi kan innby dem se en video på Internett som forklarer Jesu Kristi evangelium, lese Mormons bok eller besøke et åpent hus i tempelet. Det er hundrevis av innbydelser vi kan gi. Å innby betyr ofte bare å inkludere vår familie, våre venner og naboer i det vi allerede gjør.
Hvis vi spør, vil Gud hjelpe oss å se muligheter til å dele evangeliet med andre og fortelle andre om hvordan det velsigner oss.
For mer informasjon om å anvende prinsippene vise kjærlighet, dele og innby, se “Gå sammen med medlemmer” i kapittel 9.
Skriftstudium
Lær mer om dette prinsippet
-
Veiledning til Skriftene: “Misjonærarbeid”
-
Gospel Topic: “Missionary Work”
Faste og fasteoffer
Gud fastsatte fasteloven som en måte for oss å utvikle åndelig styrke og hjelpe de trengende på.
Å faste betyr å gå uten mat og drikke en periode. Kirken setter vanligvis av den første søndagen i hver måned til fastedag. En fastedag innebærer vanligvis å gå uten mat og drikke i en 24-timersperiode hvis vi er fysisk i stand til det. Andre viktige deler av fastesøndagen er bønn og å bære vitnesbyrd. Vi oppfordres også til å faste andre ganger når vi har behov for det.
Bygger opp åndelig styrke
Faste kan hjelpe oss å bli ydmyke, komme nærmere Gud og føle oss åndelig fornyet. Før han begynte sin tjenestegjerning fastet Jesus Kristus (se Matteus 4:1–2). Skriftene inneholder mange beretninger om profeter og andre som faster, slik at de kan øke sin åndelige styrke og søke spesielle velsignelser for seg selv eller andre.
Faste og bønn hører sammen. Når vi faster og ber i tro, er vi mer på bølgelengde for å motta personlig åpenbaring. Vi er også mer mottagelige for å gjenkjenne sannhet og forstå Guds vilje.
Hjelper de trengende
Når vi faster, gir vi penger til Kirken for å hjelpe personer som trenger det. Dette kalles fasteoffer. Vi oppfordres til å gi et offer som minst tilsvarer verdien av måltidene som vi ikke spiser. Vi oppfordres til å være gavmilde og gi mer enn verdien av disse måltidene hvis vi kan. Å gi fasteoffer er én måte å tjene andre på.
Fasteoffer brukes til mat og andre nødvendigheter for folk som trenger det, både lokalt og over hele verden. For mer informasjon om hvordan du kan bidra med fasteoffer, se “Gi tiende og andre offergaver” i denne leksjonen.
Skriftstudium
Faste
Omsorg for de trengende
Lær mer om dette prinsippet
-
Veiledning til Skriftene: “Faste”
-
Generell håndbok: 22.2.2
-
Gospel Topics: “Fasting and Fast Offerings”
Vår pakt om å holde ut til enden
Når vi blir døpt, inngår vi en pakt med Gud om å “holde ut til enden” ved å etterleve Jesu Kristi evangelium (2 Nephi 31:20; se også Mosiah 18:13). Vi arbeider med flid for å være Jesu Kristi disipler resten av livet.
Profeten Nephi i Mormons bok beskrev dåpen som porten hvorved vi går inn på evangeliets vei (se 2 Nephi 31:17). Etter dåpen fortsetter vi å “streve fremover med standhaftighet i Kristus” (2 Nephi 31:20).
Når vi “strever fremover” på disippelens vei, forbereder vi oss til å dra til tempelet. Der vil vi inngå pakter med Gud når vi mottar tempelordinanser. I tempelet vil vi bli begavet med kraft og kan bli beseglet som familier for evigheten. Å holde paktene vi inngår i tempelet, vil åpne døren for ethvert åndelig privilegium og de velsignelser Gud har til oss.
Når vi trofast fortsetter på evangeliets vei, vil vi til slutt motta Guds største gave – det evige livs gave (se 2 Nephi 31:20; Lære og pakter 14:7).
Følgende deler forklarer noen aspekter av det Gud har gitt for å hjelpe oss å holde ut til slutten av vår jordiske reise – og finne glede i den.
Prestedømmet og Kirkens organisasjoner
Prestedømmet er Guds myndighet og kraft. Gjennom prestedømmet utfører vår himmelske Fader sin gjerning med “å tilveiebringe [sine barn] udødelighet og evig liv” (Moses 1:39). Gud gir myndighet og kraft til sine sønner og døtre på jorden så de kan hjelpe til med å utføre denne gjerningen.
Prestedømmet velsigner oss alle. Ordinanser som dåp og nadverden mottas gjennom dem som innehar prestedømsembeder. Vi kan også motta velsignelser for helbredelse, trøst og veiledning.
Prestedømmet og lederskap og kall i Kirken
Kirken ledes av Jesus Kristus gjennom profeter og apostler. Disse lederne er kalt av Gud, ordinert og gitt prestedømsmyndighet til å handle i Frelserens navn.
I oldtiden ga Kristus sine apostler den samme prestedømsmyndighet, som gjorde det mulig for dem å lede hans kirke etter at han steg opp til himmelen. Til slutt gikk denne myndigheten tapt da folk forkastet evangeliet og apostlene døde.
Himmelske sendebud gjenga prestedømmet i 1829 gjennom profeten Joseph Smith, og Herren opprettet igjen sin kirke med apostler og profeter. (Se leksjon 1.)
På lokalt plan har biskoper og stavspresidenter prestedømsmyndighet til å lede Kirkens forsamlinger.
Når menn og kvinner kalles og beskikkes til å tjene i Kirken, blir de gitt myndighet fra Gud til å handle i dette kallet. Denne myndigheten gis til misjonærer, ledere, lærere og andre inntil de blir avløst fra sine kall. Den delegeres under ledelse av dem som innehar prestedømsnøkler.
Prestedømsmyndighet kan bare brukes i rettferdighet (se Lære og pakter 121:34–46). Denne myndigheten er en hellig tillit til å representere Frelseren og handle i hans navn. Den er alltid ment for å velsigne og tjene andre.
Det aronske prestedømme og Det melkisedekske prestedømme
I Kirken omfatter prestedømmet Det aronske prestedømme og Det melkisedekske prestedømme. Under ledelse av dem som innehar prestedømsnøkler, overdras Det aronske og Det melkisedekske prestedømme til verdige mannlige medlemmer av Kirken. Etter at det aktuelle prestedømmet er overdratt, ordineres vedkommende til et embede i dette prestedømmet, for eksempel diakon eller eldste. Han må ordineres av en som har den nødvendige myndighet.
Når en mann eller ung mann mottar prestedømmet, inngår han en pakt med Gud om å utføre hellige plikter, tjene andre og bidra til å bygge opp Kirken.
Unge menn kan motta Det aronske prestedømme og bli ordinert til diakoner fra og med januar det året de fyller 12 år. De kan bli ordinert til lærere i det året de fyller 14 år, og prester i det året de fyller 16 år. Mannlige konvertitter som er gamle nok, kan motta Det aronske prestedømme kort tid etter dåpen og bekreftelsen. Bærere av Det aronske prestedømme forretter ordinanser som nadverden og dåp.
Etter å ha virket en tid som prest i Det aronske prestedømme, kan en verdig mann som er minst 18 år, motta Det melkisedekske prestedømme og bli ordinert til eldste. Menn som mottar Det melkisedekske prestedømme, kan utføre prestedømsordinanser som å gi velsignelser til helbredelse og trøst til familiemedlemmer og andre.
Se Generell håndbok, 38.2.9.1, for informasjon om nye medlemmer som mottar prestedømmet.
Quorumer og Kirkens organisasjoner
Prestedømsquorumer. Et quorum er en organisert gruppe prestedømsbærere. Hver menighet har et eldstenes quorum for voksne menn. Diakonenes, lærernes og prestenes quorumer er for unge menn.
Hjelpeforeningen. Hjelpeforeningen omfatter kvinner som er 18 år eller eldre. Medlemmer av Hjelpeforeningen styrker familier, enkeltpersoner og samfunnet.
Unge kvinner. Unge kvinner blir med i organisasjonen Unge kvinner fra og med januar det året de fyller 12 år.
Primær. Barn i alderen 3 til 11 år er en del av organisasjonen Primær.
Søndagsskolen. Alle voksne og ungdommer går i Søndagsskolen, hvor de møtes for å studere Skriftene sammen.
For mer informasjon om prestedømmet, se Generell håndbok, kapittel 3.
For mer informasjon om prestedømsquorumer og Kirkens organisasjoner, se Generell håndbok, kapittel 8–13.
Skriftstudium
Lær mer om dette prinsippet
-
Generell håndbok, kapittel 3: “Prestedømsprinsipper”
-
Gospel Topics: “Aaronic Priesthood”, “Melchizedek Priesthood”, “Priesthood”
Ekteskap og familie
Ekteskap
Ekteskap mellom en mann og en kvinne er innstiftet av Gud. Det står sentralt i hans plan for hans barns evige fremgang.
Foreningen av mann og hustru i ekteskapet skulle være deres mest verdsatte jordiske relasjon. De har et hellig ansvar for å være lojale mot hverandre og trofaste mot sin ekteskapspakt.
Ektemann og hustru er likeverdige i Guds øyne. Den ene skulle ikke dominere den andre. Deres avgjørelser skulle tas i enighet og kjærlighet, med full deltagelse av begge.
Når en mann og en hustru elsker hverandre og samarbeider, kan ekteskapet deres være kilden til deres største lykke. De kan hjelpe hverandre og sine barn å utvikle seg mot evig liv.
Familien
I likhet med ekteskap er familien innstiftet av Gud og står sentralt i hans plan for vår evige lykke. Vår familie vil mest sannsynlig være lykkelig når vi etterlever Jesu Kristi læresetninger. Foreldre underviser sine barn i Jesu Kristi evangelium og er et eksempel når det gjelder å etterleve det. Familien gir oss anledninger til å vise kjærlighet og tjene hverandre.
Foreldre skulle gjøre familien til sin høyeste prioritet. Det er et hellig privilegium og ansvar for foreldre å ta seg av de barna de er i stand til å bringe til verden eller adoptere.
Alle familier har utfordringer. Når vi søker Guds støtte og holder hans bud, kan utfordringer i familien hjelpe oss å lære og vokse. Noen ganger hjelper disse utfordringene oss å lære å omvende oss og tilgi.
Kirkens ledere har oppfordret medlemmene til å holde en ukentlig hjemmeaften. Foreldre bruker denne tiden til å lære sine barn evangeliet, styrke familieforhold og ha det moro sammen. Kirkens ledere har også utstedt en erklæring som lærer oss viktige sannheter om familien (se “Familien – en erklæring til verden”, ChurchofJesusChrist.org).
Andre måter å styrke familien på er familiebønn, skriftstudium og tilbedelse sammen i Kirken. Vi kan også forske på slektshistorie, samle familiehistorier og tjene andre.
Mange har begrensede muligheter til ekteskap eller kjærlige familieforhold. Mange har opplevd skilsmisse og andre vanskelige familiesituasjoner. Evangeliet velsigner oss imidlertid individuelt uavhengig av vår familiesituasjon. Og når vi er trofaste, vil Gud gjøre det mulig for oss å få velsignelsene ved en kjærlig familie, enten i dette liv eller i det kommende liv.
Skriftstudium
Ekteskap
Familie
Lær mer om dette prinsippet
-
Generell håndbok, kapittel 2: “Støtte enkeltpersoner og familier i arbeidet med å frelse og opphøye sjeler”
-
Gospel Topics: “Marriage”, “Family”, “Parenting”
Tempelarbeid og slektshistorie for avdøde forfedre
Vår himmelske Fader elsker alle sine barn og ønsker deres frelse og opphøyelse. Men milliarder av mennesker har dødd uten å høre Jesu Kristi evangelium eller motta evangeliets frelsende ordinanser. Disse ordinansene innbefatter dåp, bekreftelse, ordinasjon til prestedømmet for menn, tempelbegavelsen og evig ekteskap.
Gjennom sin nåde og barmhjertighet har Herren gjort det mulig for disse personene å motta evangeliet og dets ordinanser. I åndeverdenen blir evangeliet forkynt for dem som døde uten å motta det (se Lære og pakter 138). I templer kan vi utføre ordinansene på vegne av våre avdøde forfedre og andre. Disse avdøde personene i åndeverdenen kan så ta imot eller forkaste evangeliet og ordinansene som utføres for dem.
Før vi kan utføre disse ordinansene, må vi identifisere våre forfedre som ikke har mottatt dem. Å identifisere våre familiemedlemmer slik at de kan motta ordinanser er et sentralt formål med vårt slektshistoriske arbeid. Når vi finner informasjon om dem, legger vi den til Kirkens database på FamilySearch.org. Deretter kan vi (eller andre) utføre stedfortredende ordinanser for dem i tempelet.
Når vi identifiserer våre forfedre og utfører ordinanser for dem, kan vår familie bli forenet for evigheten.
Skriftstudium
Lær mer om dette prinsippet
-
Generell håndbok, kapittel 28: “Tempelordinanser for de avdøde”
-
Gospel Topics: “Baptisms for the Dead”, “Family History”
Templer, begavelsen, evig ekteskap og evige familier
Templer
Tempelet er Herrens hus. Det er et hellig sted hvor vi kan inngå pakter med Gud når vi mottar hans hellige ordinanser. Når vi holder disse paktene, vil guddommelighetens kraft bli tilkjennegitt i vårt liv (se Lære og pakter 84:19–22; 109:22–23).
Begavelsen
En av de ordinanser vi mottar i tempelet, er begavelsen. Ordet begavelse betyr “en gave”. Denne gaven av kunnskap og kraft kommer fra Gud. Under begavelsen inngår vi pakter med Gud som binder oss til ham og hans Sønn Jesus Kristus (se kapittel 1).
Voksne kan være berettiget til å motta sin egen tempelbegavelse etter minst ett års medlemskap i Kirken. For mer informasjon om begavelsen, se Generell håndbok, 27.2.
Evig ekteskap og evige familier
Guds plan for lykke gjør det mulig for familieforhold å vare på den andre siden av graven. I tempelet kan vi bli viet for tid og evighet. Dette gjør det mulig for familier å være sammen for evig.
Når ektepar har mottatt sin tempelbegavelse, kan de bli beseglet eller viet for evigheten. Deres barn kan bli beseglet til dem.
En mann og hustru som har blitt beseglet i tempelet, må holde de pakter de har inngått for å motta velsignelsene ved evig ekteskap.
Skriftstudium
Lær mer om dette prinsippet
-
Generell håndbok, kapittel 27: “Tempelordinanser for de levende”
-
Gospel Topics: “Temples”, “Endowment”, “Marriage”