Skriftene
1 Nephi 11


Kapittel 11

Nephi ser Herrens ånd og blir i et syn vist livets tre – Han ser Guds Sønns mor og lærer om Guds velvillige nedstigning – Han ser Guds Lams dåp, hans virke og korsfestelse – Han ser også Lammets tolv apostlers kall og virke. Ca. 600–592 f.Kr.

1 For det skjedde etter at jeg hadde ønsket å få se det min far hadde sett, og da jeg trodde at Herren var i stand til å åpenbare det for meg, ble jeg, mens jeg satt og overveide dette i mitt hjerte, ført bort i Herrens ånd, ja, opp på et meget høyt fjell som jeg aldri før hadde sett, og hvor jeg aldri før hadde satt min fot.

2 Og Ånden sa til meg: Se, hva ønsker du?

3 Og jeg sa: Jeg ønsker å se det min far .

4 Og Ånden sa til meg: Tror du at din far så treet han har fortalt om?

5 Og jeg sa: Ja, du vet at jeg tror alle min fars ord.

6 Og da jeg hadde sagt disse ord, ropte Ånden med høy røst og sa: Hosianna til Herren, den høyeste Gud, for han er Gud over hele jorden, ja, over alt. Og velsignet er du, Nephi, fordi du tror på den høyeste Guds Sønn. Derfor skal du få se det du har ønsket.

7 Og se, dette skal gis deg som et tegn: Etter at du har sett treet som hadde frukt som din far spiste av, skal du også se en mann stige ned fra himmelen – du skal se ham, og etter at du har sett ham, skal du bære vitnesbyrd om at han er Guds Sønn.

8 Og det skjedde at Ånden sa til meg: Se! Og jeg så og fikk se et tre som var likt det treet min far hadde sett, og dets skjønnhet overgikk, ja, var uendelig mye større enn all annen skjønnhet, og det var hvitere enn nyfallen sne.

9 Og det skjedde at da jeg hadde sett treet, sa jeg til Ånden: Jeg ser du har vist meg det treet som er mer dyrebart enn alle andre trær.

10 Og han sa til meg: Hva ønsker du?

11 Og jeg sa til ham: Å få vite dets tydning – for jeg talte til ham som en mann taler til en annen, for jeg så at han hadde en manns skikkelse. Likevel visste jeg at det var Herrens ånd, og han talte til meg som en mann taler med en annen.

12 Og det skjedde at han sa til meg: Se! Og jeg forsøkte å se på ham, men så ham ikke, for han hadde veket bort fra meg.

13 Og det skjedde at jeg så og fikk se den store byen Jerusalem og også andre byer. Og jeg så byen Nasaret, og i byen Nasaret så jeg en jomfru som var overmåte skjønn og ren.

14 Og det skjedde at jeg så himlene åpne seg, og en engel kom ned og sto foran meg, og han sa til meg: Nephi, hva ser du?

15 Og jeg sa til ham: En jomfru, vakrere og skjønnere enn alle andre jomfruer.

16 Og han sa til meg: Forstår du Guds velvillige nedstigning?

17 Og jeg sa til ham: Jeg vet at han elsker sine barn, men jeg forstår ikke hva alle ting betyr.

18 Og han sa til meg: Se, jomfruen som du ser, er Guds Sønns mor i kjødet.

19 Og det skjedde at jeg så at hun ble ført bort i Ånden, og etter at hun hadde vært ført bort i Ånden en tid, talte engelen til meg og sa: Se!

20 Og jeg så og fikk se jomfruen igjen med et barn i sine armer.

21 Og engelen sa til meg: Se, Guds Lam, ja, han er Sønn av den evige Fader! Forstår du betydningen av treet som din far så?

22 Og jeg svarte ham og sa: Ja, det er Guds kjærlighet som utgytes i menneskenes barns hjerter. Derfor er den det mest ettertraktelsesverdige av alt.

23 Og han talte til meg og sa: Ja, og det som gir sjelen størst glede.

24 Og etter at han hadde sagt disse ord, sa han til meg: Se! Og jeg så, og fikk se Guds Sønn ut blant menneskenes barn, og jeg så mange falle ned for hans føtter og tilbe ham.

25 Og det skjedde at jeg forsto at jernstangen som min far hadde sett, var Guds ord som ledet til kilden med levende vann, eller til livets tre. Vannet forestiller Guds kjærlighet, og jeg forsto også at livets tre var et bilde på Guds kjærlighet.

26 Og engelen sa til meg igjen: Se, og tenk over Guds velvillige nedstigning!

27 Og jeg så, og fikk se verdens Forløser som min far hadde talt om, og jeg så også profeten som skulle berede veien for ham. Og Guds Lam gikk frem og ble døpt av ham, og etter at han var døpt, så jeg himlene åpne seg, og Den hellige ånd kom ned fra himmelen og hvilte over ham i en dues skikkelse.

28 Og jeg så at han gikk ut og betjente menneskene med kraft og stor herlighet, og folkeskarer samlet seg for å høre ham, og jeg så at de kastet ham ut.

29 Og jeg så også tolv andre som fulgte ham. Og det skjedde at de ble ført bort i Ånden for mitt ansikt, og jeg så dem ikke.

30 Og det skjedde at engelen talte til meg igjen og sa: Se! Og jeg så og fikk se himlene åpne seg på ny, og jeg så engler stige ned blant menneskenes barn, og de betjente dem.

31 Og han talte til meg igjen og sa: Se! Og jeg så, og fikk se Guds Lam gå ut blant menneskenes barn. Og jeg fikk se skarer av mennesker som var syke, og som var plaget av alle slags sykdommer og av djevler og urene ånder, og engelen talte og viste meg alle disse ting. Og de ble helbredet ved Guds Lams kraft, og djevlene og de urene åndene ble drevet ut.

32 Og det skjedde at engelen talte til meg igjen og sa: Se! Og jeg så og fikk se Guds Lam, at han ble grepet av folket, ja, Sønn av den evige Gud ble dømt av verden, og jeg så og bærer vitnesbyrd om det.

33 Og jeg, Nephi, så at han ble løftet opp på korset og ble drept for verdens synder.

34 Og etter at han var drept, så jeg at jordens folkeskarer samlet seg for å kjempe mot Lammets apostler, for det ble de tolv kalt av Herrens engel.

35 Og jordens folkeskarer hadde samlet seg, og jeg så at de befant seg i en stor og rommelig bygning lik den bygningen min far så. Og Herrens engel talte til meg igjen og sa: Se, verden og dens visdom, ja, se, Israels hus har samlet seg for å kjempe mot Lammets tolv apostler.

36 Og det skjedde at jeg så og bærer vitnesbyrd om at den store og rommelige bygningen forestilte verdens stolthet, og den falt, og dens fall var meget stort. Og Herrens engel talte til meg igjen og sa: Slik skal alle nasjoner, slekter, tungemål og folk som kjemper mot Lammets tolv apostler, bli ødelagt.