1 Og det skjedde at jeg, Nephi, etter at jeg hadde vært ført bort i Ånden og hadde sett alle disse ting, vendte tilbake til min fars telt.

2 Og det skjedde at jeg så mine brødre, og de trettet med hverandre om det min far hadde sagt til dem.

3 For han talte virkelig om mange store ting til dem som var vanskelige å forstå hvis man ikke spurte Herren. Og de hadde forherdet sine hjerter, derfor så de ikke hen til Herren som de burde.

4 Og nå var jeg, Nephi, bedrøvet på grunn av deres hårde hjerter og også på grunn av det jeg hadde sett. Og jeg visste at det uunngåelig måtte skje på grunn av menneskenes barns store ugudelighet.

5 Og det skjedde at jeg var overveldet på grunn av mine lidelser, for jeg følte at mine lidelser overgikk alt på grunn av mitt folks ødeleggelse, for jeg hadde sett deres fall.

6 Og det skjedde at da jeg hadde kommet til krefter, talte jeg til mine brødre og ønsket å få vite hvorfor de hadde trettet med hverandre.

7 Og de sa: Se, vi kan ikke forstå de ord vår far har talt om oliventreets naturlige grener og også om hedningefolkene.

8 Og jeg sa til dem: Har dere spurt Herren?

9 Og de sa til meg: Det har vi ikke, for Herren gjør ikke slike ting kjent for oss.

10 Se, jeg sa til dem: Hvorfor holder dere ikke Herrens bud? Hvorfor vil dere gå til grunne på grunn av deres harde hjerter?

11 Husker dere ikke hva Herren har sagt? Hvis dere ikke forherder deres hjerter, men ber til meg i tro, stoler på at dere skal motta og holder mine bud med flid, skal disse ting visselig gjøres kjent for dere.

12 Se, jeg sier dere at Israels hus ble sammenlignet med et oliventre av Herrens ånd som var med vår far, og se, er vi ikke brukket av fra Israels hus, og er vi ikke en gren av Israels hus?

13 Og det vår far mener når han sier at de naturlige grener skal podes inn gjennom hedningefolkenes fylde, er at i de siste dager når vår ætt, ja, i mange år, skal ha sunket ned i vantro, og mange generasjoner etter at Messias har åpenbart seg i et legeme for menneskenes barn, da skal fylden av Messias’ evangelium komme til hedningefolkene, og fra hedningefolkene til levningen av vår ætt.

14 Og på den dag skal levningen av vår ætt vite at de er av Israels hus og at de er Herrens pakts folk. Da skal de også vite og komme til kunnskap om sine forfedre, og også få kunnskap om sin Forløsers evangelium som ble forkynt til deres fedre av ham. Derfor skal de komme til kunnskap om sin Forløser og om sannheten i hans lære, så de kan vite hvordan de kan komme til ham og bli frelst.

15 Og vil de ikke på den dag fryde seg og prise sin evige Gud, sin klippe og sin frelse? Ja, vil de ikke på den dag motta styrke og næring fra det sanne oliventre? Ja, vil de ikke komme inn i Guds sanne hjord?

16 Se, jeg sier dere: Jo, de skal igjen erindres blant Israels hus, og fordi de er en naturlig gren av oliventreet, skal de podes inn i det sanne oliventre.

17 Det er dette vår far mener, og han mener at det først vil skje etter at de er blitt adspredt av hedningefolkene, og han mener at det skal skje ved hedningefolkene, så Herren kan vise hedningefolkene sin makt, nettopp fordi han skal bli forkastet av jødene eller av Israels hus.

18 Derfor har vår far ikke bare talt om vår ætt, men også om hele Israels hus og har henvist til pakten som skulle oppfylles i de siste dager, en pakt Herren inngikk med vår far Abraham, og som lød: I din ætt skal alle jordens slekter velsignes.

19 Og det skjedde at jeg, Nephi, talte mye til dem om dette, ja, jeg talte til dem om jødenes gjenopprettelse i de siste dager.

20 Og jeg forklarte også Jesajas ord for dem, han som talte om at jødene, eller Israels hus, skulle gjenopprettes, og etter at de var gjenopprettet, skulle de aldri mer forvirres, heller ikke skulle de bli adspredt igjen. Og det skjedde at jeg talte mange ord til mine brødre, så de ble beroliget og ydmyket seg for Herren.

21 Og det skjedde at de talte til meg igjen og sa: Hva betyr det som vår far så i en drøm? Hva betyr treet som han så?

22 Og jeg sa til dem: Det var et symbol på livets tre.

23 Og de sa til meg: Hva betyr jernstangen som vår far så, som ledet til treet?

24 Og jeg sa til dem at den var Guds ord, og alle som ville lytte til Guds ord og holde fast ved det, skulle aldri gå til grunne. Heller ikke kunne motstanderens fristelser og brennende piler overmanne dem, gjøre dem blinde eller lede dem bort til fortapelse.

25 Derfor formante jeg, Nephi, dem og ba dem gi akt på Herrens ord, ja, jeg formante dem av hele min sjels styrke og med alle evner jeg var i besittelse av, og ba dem gi akt på Guds ord og alltid huske å holde hans bud i alle ting.

26 Og de sa til meg: Hva betyr elven med vann som vår far så?

27 Og jeg sa til dem at vannet som min far så, var urenhet, og så oppslukt var han av andre ting at han ikke la merke til vannets urenhet.

28 Og jeg sa til dem at det var et fryktelig svelg som skilte de ugudelige fra livets tre og også fra Guds hellige.

29 Og jeg sa til dem at det var et symbol på det redselsfulle helvete som engelen fortalte meg var beredt for de ugudelige.

30 Og jeg sa til dem at vår far også så at Guds rettferdighet også skilte de ugudelige fra de rettferdige, en rettferdighet som skinner like klart som en flammende ild som stiger opp til Gud evindelig og alltid og aldri tar slutt.

31 Og de sa til meg: Betyr dette legemets plager i prøvelsens dager, eller betyr det sjelens endelige tilstand etter det fysiske legemes død, eller snakkes det om timelige ting?

32 Og det skjedde at jeg sa til dem at det var et symbol både på timelige og åndelige ting, for den dag skulle komme da de måtte dømmes etter sine gjerninger, ja, etter de gjerninger som var gjort av det fysiske legeme i deres prøvetids dager.

33 Hvis de derfor skulle dø i sin ugudelighet, måtte de også bli vist bort fra det som er åndelig og det som angår rettferdighet. Derfor må de føres frem for Gud for å bli dømt etter sine gjerninger, og hvis deres gjerninger har vært urene, må de nødvendigvis selv også være urene, og hvis de selv er urene, kan de på ingen måte bo i Guds rike, i så fall måtte Guds rike også være urent.

34 Men se, jeg sier dere at Guds rike er ikke urent, og intet urent kan komme inn i Guds rike, derfor må det nødvendigvis være et urent sted beredt for det som er urent.

35 Og det er et sted beredt, ja, det redselsfulle helvete som jeg har omtalt, og som djevelen har beredt. Derfor er menneskenes sjelers endelige tilstand å bo i Guds rike eller å bli utstøtt på grunn av den rettferdighet som jeg har omtalt.

36 Derfor blir de ugudelige vist bort fra de rettferdige og også fra livets tre hvis frukt er meget verdifull og mer ettertraktelsesverdig enn all annen frukt, ja, den er den største av alle Guds gaver. Og slik talte jeg til mine brødre. Amen.