1 Og det skjedde at Jareds bror (antallet av de båter som hadde blitt bygget, var åtte) gikk opp på fjellet som de kalte Shelem fordi det var meget høyt, og ut av en klippe smeltet han seksten små stener. Og de var hvite og klare som gjennomsiktig glass, og han bar dem i hendene opp på toppen av fjellet og ropte til Herren igjen og sa:

2 O Herre, du har sagt at vi må være omgitt av vannmassene. Se, Herre, og bli ikke vred på din tjener på grunn av hans svakhet i dine øyne, for vi vet at du er hellig og bor i himlene, og at vi er uverdige for deg. På grunn av fallet er vår natur stadig ond. Likevel, O Herre, har du gitt oss en befaling at vi må påkalle deg, så vi fra deg kan motta ifølge våre ønsker.

3 Se, O Herre, du har slått oss på grunn av våre synder og har drevet oss ut. Og i alle disse år har vi vært i villmarken, likevel har du vært barmhjertig mot oss. O Herre, ha medlidenhet med meg og vend din vrede bort fra dette ditt folk, og la dem ikke fare over dette opprørte dyp i mørke. Men se disse ting som jeg har smeltet ut av klippen.

4 Og jeg vet, O Herre, at du har all makt og kan gjøre hva du vil som er til gavn for mennesket. Berør derfor disse stenene med din finger, O Herre, og bered dem så de kan skinne i mørket. Og de skal lyse for oss i båtene som vi har laget, så vi kan ha lys mens vi skal krysse havet.

5 Se, O Herre, du kan gjøre dette. Vi vet at du er istand til å fremvise stor makt som ser ubetydelig ut i lys av den forståelse menneskene har.

6 Og det skjedde at da Jareds bror hadde sagt disse ord, se, da rakte Herren ut sin hånd og berørte stenene, én etter én, med sin finger. Og sløret ble tatt bort fra Jareds brors øyne, og han så Herrens finger, og den var som en manns finger – som av kjød og blod. Og Jareds bror falt ned for Herren, for han ble slått av frykt.

7 Og Herren så at Jareds bror hadde falt til jorden, og Herren sa til ham: Reis deg opp, hvorfor har du falt?

8 Og han sa til Herren: Jeg så Herrens finger, og jeg var redd han skulle slå meg, for jeg visste ikke at Herren hadde kjød og blod.

9 Og Herren sa til ham: På grunn av din tro har du sett at jeg skal påta meg kjød og blod, og aldri har noe menneske kommet frem for meg med så overmåte stor tro som du har, for om det ikke hadde vært så, kunne du ikke ha sett min finger. Så du mer enn dette?

10 Og han svarte: Nei, Herre, vis deg for meg.

11 Og Herren sa til ham: Tror du de ord som jeg skal tale?

12 Og han svarte: Ja, Herre, jeg vet at du taler sannhet, for du er en sannhetens Gud og kan ikke lyve.

13 Og da han hadde sagt disse ord, se, da viste Herren seg for ham og sa: Fordi du vet disse ting, er du forløst fra fallet. Derfor er du bragt tilbake i min nærhet, derfor viser jeg meg for deg.

14 Se, jeg er den som fra verdens grunnvoll ble lagt, ble beredt til å forløse mitt folk. Se, jeg er Jesus Kristus. Jeg er Faderen og Sønnen. Ved meg skal hele menneskeheten ha liv, ja, evig liv vil komme til dem som tror på mitt navn, og de skal bli mine sønner og mine døtre.

15 Og aldri har jeg vist meg for noe menneske som jeg har skapt, for aldri har noe menneske trodd på meg som du har. Ser du at du er skapt i mitt eget bilde? Ja, alle mennesker ble i begynnelsen skapt i mitt eget bilde.

16 Se, dette legeme som du nå ser, er min ånds legeme, og mennesket har jeg skapt etter min ånds legeme. Og slik som jeg viser meg for deg i ånden, vil jeg vise meg for mitt folk i kjødet.

17 Og nå, som jeg Moroni sa, kunne jeg ikke skrive en fullstendig beretning om disse ting som er skrevet, derfor er det tilstrekkelig for meg å si at Jesus viste seg for denne mann i ånden, på samme måte som, og i et legeme lik det han viste seg i for nephittene.

18 Og han betjente ham slik han betjente nephittene, og alt dette gjorde han så denne mannen kunne vite at han var Gud på grunn av de mange store gjerninger som Herren hadde vist ham.

19 Og på grunn av denne mannens kunnskap kunne han ikke holdes utenfor sløret. Han så Jesu finger, og da han så den, falt han om av frykt, for han visste at det var Herrens finger, og han trodde ikke lenger, for han visste og tvilte ikke.

20 Og fordi han hadde denne fullkomne kunnskap om Gud, kunne han ikke holdes utenfor sløret. Derfor så han Jesus, og han betjente ham.

21 Og det skjedde at Herren sa til Jareds bror: Se, du skal ikke la disse ting som du har sett og hørt, gå ut til verden før den tid kommer da jeg skal herliggjøre mitt navn i kjødet. Derfor skal du holde for deg selv de ting som du har sett og hørt, og ikke vise det til noe menneske.

22 Og se, før du kommer til meg, skal du skrive det og forsegle det, så ingen kan tyde det, for du skal skrive det på et språk som ikke kan leses.

23 Og se, jeg gir deg disse to stenene som du skal forsegle sammen med de ting du skal skrive.

24 For se, jeg har forvirret det språk du skal skrive på. Derfor vil jeg i min egen beleilige tid la disse stenene åpne menneskenes øyne for disse ting som du skal skrive.

25 Og da Herren hadde sagt disse ord, viste han Jareds bror alle jordens innbyggere – alle som hadde levd, og også alle som skulle leve, ja, til jordens ender – og holdt dem ikke tilbake for hans blikk.

26 For han hadde tidligere fortalt ham at hvis han ville tro at han kunne vise ham alle ting, da skulle de bli vist til ham. Derfor kunne ikke Herren holde noe tilbake for ham, for han visste at Herren kunne vise ham alle ting.

27 Og Herren sa til ham: Skriv disse ting og forsegl dem, og i min egen beleilige tid vil jeg vise dem til menneskenes barn.

28 Og det skjedde at Herren befalte ham at han skulle forsegle de to stenene som han hadde mottatt, og ikke vise dem til noen før Herren skulle vise dem til menneskenes barn.