Kapittel 123
De helliges plikt med hensyn til sine forfølgere, nedtegnet av profeten Joseph Smith mens han var fange i fengselet i Liberty, Missouri. Dette kapittelet er et utdrag av et brev til Kirken datert den 20. mars 1839 (se forordet til kapittel 121).
1–6: De hellige skulle samle og offentliggjøre en beretning om sine lidelser og forfølgelser. 7–10: Den samme ånd som la grunnlaget til falske trosbekjennelser, forårsaker også at de hellige blir forfulgt. 11–17: Mange mennesker fra alle sekter vil til slutt motta sannheten.
1 Og videre vil vi be dere overveie om det ikke ville være hensiktsmessig for alle de hellige å samle opplysninger om alle faktiske forhold og om de lidelser og overgrep folk i denne delstaten har utsatt dem for,
2 og også om all eiendom og i hvilket omfang de har lidd overlast, både når det gjelder anseelse, legemsbeskadigelse og skader på fast eiendom,
3 og også navnene på alle personer som har hatt en hånd med i deres undertrykkelse så langt det er mulig å oppspore og få tak i dem.
4 Og kanskje kan det bli nedsatt en komité for å granske disse ting, og innhente uttalelser og erklæringer avgitt under ed, og dessuten samle inn ærekrenkende skrifter som er i omløp,
5 og alt som finnes i tidsskrifter og oppslagsverk, og alle ærekrenkende historier som er eller vil bli utgitt, og av hvem, og legge frem hele kjeden av djevelsk skurkaktighet og de ondsinnede og morderiske overgrep som dette folk har vært utsatt for,
6 så vi ikke bare kan offentliggjøre det for hele verden, men også legge det frem for statsledere i all dets mørke og djevelske fremtoning som et siste krav pålagt oss av vår himmelske Fader, før vi fullt og helt kan gjøre krav på det løfte som skal kalle ham frem fra hans skjulested, og også for at hele nasjonen kan være uten unnskyldning før han sender ut sin mektige arms kraft.
7 Det er en ugjenkallelig plikt vi skylder Gud og engler som vi skal stilles ved siden av, og også oss selv, våre hustruer og barn som er blitt nedbøyet i sorg, bedrøvelse og bekymring under myrderiets, tyranniets og undertrykkelsens mest fordømmende hånd, støttet, tilskyndet, oppholdt og under påvirkning av den ånd som så sterkt har befestet fedrenes trosbekjennelser, fedre som har arvet løgner, i barnas hjerter og har fylt verden med forvirring og har vokst seg sterkere og sterkere og nå er selve drivkraften til all fordervelse, og hele jorden stønner under vekten av dens misgjerninger.
8 Den er et jernåk, den er et sterkt bånd, de er selve helvetes håndjern, lenker, fotjern og bånd.
9 Derfor, det er en ugjenkallelig plikt vi skylder, ikke bare våre egne hustruer og barn, men også enker og faderløse, hvis menn og fedre er blitt myrdet under dens jernhånd,
10 hvis mørke og skitne gjerninger er nok til å få helvete selv til å gyse og blekne av skrekk og djevelens egne hender til å skjelve og lammes.
11 Og det er også en ugjenkallelig plikt vi skylder hele den oppvoksende slekt og alle de rene av hjertet,
12 for det finnes ennå mange på jorden blant alle sekter, trosretninger og kirkesamfunn som er forblindet ved listige menneskers kløkt hvormed de ligger på lur for å bedra, og mange holdes borte fra sannheten bare fordi de ikke vet hvor de kan finne den.
13 Derfor skulle vi ofre og gi hele vårt liv for å bringe frem i lyset alle mørkets skjulte ting slik vi kjenner dem og de i sannhet er åpenbart fra himmelen.
14 Dette skulle gjøres med stor iherdighet.
15 La ingen betrakte dette som ubetydelige ting, for hva de hellige angår, er det mye som hører fremtiden til som er avhengig av disse ting.
16 Dere vet, brødre, at i storm har et meget stort skip svært stor nytte av et ganske lite ror når det skal holdes opp mot vinden og bølgene.
17 Derfor, høyt elskede brødre, la oss med glede gjøre alt som står i vår makt, og måtte vi så bli stående og ha full tillit til å få se Guds frelse og hans arm bli blottet.