1 For å besegle denne boks og Mormons boks vitnesbyrd, kunngjør vi profeten Joseph Smiths og patriarken Hyrum Smiths martyrdød. De ble skutt i Carthage fengsel omtrent klokken fem om ettermiddagen den 27. juni 1844 av en bevæpnet pøbelhop på anslagsvis 150–200 personer med svartmalte ansikter. Hyrum ble skutt først, og segnet rolig om, idet han utbrøt: Jeg er en død mann! Joseph hoppet fra vinduet, og ble skutt i forsøket, og han utbrøt: Å Herre, min Gud! De ble begge beskutt på en brutal måte, etter at de var døde, og begge ble truffet av fire kuler.

2 John Taylor og Willard Richards, to av De tolv, var de eneste som var tilstede i værelset da dette skjedde. Den førstnevnte ble på en barbarisk måte såret av fire kuler, men har siden kommet seg. Den sistnevnte unnslapp ved Guds hjelp uten så mye som et hull i sine klær.

3 Joseph Smith, Herrens profet og seer, har gjort mer, bortsett fra Jesus selv, for menneskenes frelse i denne verden enn noe annet menneske som noensinne har levet i den. I det korte tidsrom av tyve år har han frembragt Mormons bok som han oversatte ved Guds gave og kraft og har vært et redskap til å utgi den på to kontinenter, han har sendt fylden av det evige evangelium som den inneholdt, til jordens fire hjørner, frembragt de åpenbaringer og bud som denne boken, Lære og pakter, består av, og mange andre vise dokumenter og instruksjoner som er til gavn for menneskenes barn, samlet mange tusen av de siste dagers hellige, grunnlagt en stor by og etterlatt seg en berømmelse og et navn som ikke kan utslettes. I dette liv var han stor, og han døde også stor i Guds og sitt folks øyne, og i likhet med de fleste av Herrens salvede i fordums tid beseglet han sin misjon og sitt verk med sitt eget blod, og likeledes gjorde hans bror Hyrum. I livet var de uatskillelige, ei heller døden skilte dem!

4 Da Joseph reiste til Carthage for å overgi seg etter de krav loven angivelig stilte, sa han to eller tre dager før han ble myrdet: “Jeg går som et lam til slakterbenken, men jeg er rolig som en sommermorgen, min samvittighet er ren for Gud og alle mennesker. Jeg skal dø uskyldig, og det skal bli sagt om meg – han ble myrdet med koldt blod.” Samme morgen, etter at Hyrum hadde gjort seg istand til å gå – skal vi si til slakterbenken, ja, for slik var det – leste han følgende avsnitt i slutten av det 12. kapittel av Ethers bok i Mormons bok og laget der en brett på bladet:

5 Og det skjedde at jeg ba til Herren at han ville vise hedningefolkene nåde, så de kunne ha kjærlighet. Og det skjedde at Herren sa til meg: Hvis de ikke har kjærlighet, så angår det ikke deg. Du har vært trofast, derfor skal dine klær gjøres rene, og fordi du har sett din svakhet, skal du gjøres sterk og ta plass på det sted som jeg har beredt i min Faders boliger. Og nå sier jeg … farvel til hedningefolkene – ja, også til mine brødre som jeg elsker – inntil vi skal møtes for Kristi domstol hvor alle mennesker skal vite at mine klær er uplettet av deres blod. Arvelaterne er nå døde, og deres testamente er trådt i kraft.

6 Hyrum Smith fylte fire og førti år i februar 1844, og Joseph Smith åtte og tredve i desember 1843, og fra nå av vil deres navn bli regnet blant religionens martyrer, og alle som leser, i enhver nasjon, vil bli minnet om at Mormons bok, og denne kirkens bok, Lære og pakter, kostet det nittende århundres edleste blod å frembringe, til frelse for en fordervet verden, og hvis ilden kan svi av et grønt tre til Guds herlighet, hvor lett vil den da ikke kunne brenne opp de tørre trær for å rense vingården fra fordervelse. De levde for herlighet, de døde for herlighet, og herlighet er deres evige belønning. Fra generasjon til generasjon skal deres navn nevnes for etterslekten som edelstener for de helliggjorte.

7 De var uskyldige i alt som de ble anklaget for, som så ofte før var bevist, og ble kun fengslet på grunn av forræderes og onde menneskers sammensvergelse; og deres uskyldige blod på gulvet i Carthage fengsel er et tydelig segl festet til “mormonismen” som ikke kan bestrides av noen jordisk domstol, og deres uskyldige blod på delstaten Illinois’ våpenskjold sammen med delstatens brutte løfte avgitt av guvernøren, er et vitne om det evige evangeliums sannhet som en hel verden ikke kan tilbakevise, deres uskyldige blod på frihetens fane og på De forente staters Magna Charta er en talsmann for Jesu Kristi religion som vil røre oppriktige menneskers hjerter i alle nasjoner, og deres uskyldige blod – med alle martyrers uskyldige blod under alteret som Johannes så – vil anrope Hærskarenes Herre inntil han hevner dette blod på jorden. Amen.