25 Og Melkisedek hevet sin røst og velsignet Abram.

26 Nå var Melkisedek en troens mann som utøvde rettferdighet; og da han var barn, fryktet han Gud og stoppet løvers munn og slukket ildens krefter.

27 Og således, fordi han hadde blitt anerkjent av Gud, ble han ordinert til høyprest etter den pakts orden som Gud hadde gjort med Enok,

28 det var etter Guds Sønns orden, og denne orden kom ikke ved mennesket, eller menneskets vilje, eller ved far eller mor; hverken fra dagers begynnelse eller fra års ende, men fra Gud,

29 og den ble gitt til mennesket ved hans egen stemmes røst, ifølge hans egen vilje, til så mange som trodde på hans navn.

30 For Gud selv hadde sverget en ed for Enok og hans ætt, at enhver som ble ordinert etter denne orden og dette kall, skulle ha kraft, ved tro, til å bryte fjell, til å skille hav, til å tørke ut elver, til å dreie dem ut av sin kurs,

31 til å beseire nasjoners hærer, til å skille jorden, til å bryte ethvert bånd, til å stå i Guds nærhet, til å gjøre alle ting ifølge hans vilje, ifølge hans befaling, til å underlegge seg fyrstedømmer og makter, og dette ved Guds Sønns vilje, han som var til før verdens grunnleggelse.

32 Og mennesker som hadde slik tro og kom opp til denne Guds orden, ble forvandlet og tatt opp til himmelen.

33 Og nå var Melkisedek en prest av denne orden, derfor oppnådde han fred i Salem og ble kalt Fredsfyrsten.

34 Og hans folk levde i rettferdighet og oppnådde himmelen og lette etter Enoks by som Gud før hadde tatt og skilt fra jorden, og hadde beholdt den for seg selv til de siste dager eller til verdens ende,

35 og har sagt og sverget ved en ed at himlene og jorden skal komme sammen, og Guds sønner skal bli prøvet som ved ild.

36 Og denne Melkisedek, som således hadde opprettet rettferdighet, ble kalt himmelens konge av sitt folk, eller med andre ord Fredens konge.

37 Og han hevet sin røst og velsignet Abram, og han var høyprest og vokter av Guds forrådshus,

38 han som Gud hadde utnevnt til å motta tiende for de fattige.

39 Derfor betalte Abram tiende til ham av alt han hadde, av alle rikdommer som han eide, som Gud hadde gitt ham mer av enn han trengte.

40 Og det skjedde, at Gud velsignet Abram og ga ham rikdommer, og ære, og landområder til evig eie, ifølge den pakt som han hadde gjort, og ifølge den velsignelse som Melkisedek hadde velsignet ham med.