5 Og nå, dine to sønner, Efra’im og Manasse, som ble født deg i landet Egypt, før jeg kom til deg her i Egypt, de skal nå være mine, og mine fedres Gud skal velsigne dem, ja, som Ruben og Simeon skal de bli velsignet fordi de er mine, derfor skal de kalles ved mitt navn. (Derfor ble de kalt Israel.)

6 Men de barna som du senere får, skal være dine egne, og de skal kalles ved sine brødres navn i det landet de skal arve; derfor ble de kalt Manasses og Efra’ims stammer.

7 Og Jakob sa til Josef: Da mine fedres Gud viste seg for meg i Luz, i Kana’ans land, sverget han for meg at han skulle gi meg og min ætt landet til evig eiendom.

8 Derfor, O min sønn, har han velsignet meg når jeg har oppreist deg til å bli en tjener for meg i å redde mitt hus fra å dø,

9 ved å utfri mitt folk, dine brødre, fra hungersnøden som var stor i landet; derfor skal dine fedres Gud velsigne deg og dine lenders frukt, så de kan bli velsignet fremfor dine brødre og fremfor din fars hus.

10 For du har seiret, og din fars hus har bøyd seg ned for deg, akkurat slik det ble vist deg før du ble solgt til Egypt ved dine brødres hender. Derfor skal dine brødre bøye seg ned for deg, fra slektsledd til slektsledd, for dine lenders frukt for alltid,

11 for du skal bli et lys for mitt folk, for å utfri dem i deres fangenskaps dager, fra trelldom, og bringe frelse til dem når de er helt og fullt bøyet ned i synd.