24 Og Josef sa til sine brødre: Jeg dør, og går til mine fedre, og jeg går ned i min grav med glede. Min far Jakobs Gud være med dere og fri dere fra lidelse i deres trelldoms dager, for Herren har kommet til meg, og jeg har fått et Herrens løfte, at av mine lenders frukt vil Herren oppreise en rettferdig gren av mine lender, og til deg, som min far Jakob har kalt Israel, en profet, (ikke Messias som kalles Shilo) og denne profet skal utfri mitt folk fra Egypt i deres trelldoms dager.

25 Og det skal skje at de skal adspredes igjen, og en gren skal blitt brutt av og skal bli båret til et fjernt land. Likevel skal de bli husket i Herrens pakter når Messias kommer, for han skal åpenbares for dem i de siste dager i krafts Ånd, og skal bringe dem ut av mørke inn i lyset, ut av det skjulte mørke og ut av fangenskap til frihet.

26 En seer skal Herren min Gud oppreise, og han skal være en utvalgt seer for mine lenders frukt.

27 Så sier Herren mine fedres Gud til meg: En utvalgt seer vil jeg oppreise av dine lenders frukt, og han skal settes høyt blant dine lenders frukt, og til ham vil jeg gi det bud at han skal utføre en gjerning for dine lenders frukt, hans brødre.

28 Og han skal bringe dem til kunnskap om de pakter som jeg har gjort med dine fedre, og han skal gjøre enhver gjerning som jeg befaler ham.

29 Og jeg vil gjøre ham stor i mine øyne, for han skal gjøre min gjerning, og han skal bli stor, lik ham som jeg har sagt at jeg vil oppreise for dere, for å utfri mitt folk, O Israels hus, ut av Egyptens land; for en seer vil jeg oppreise for å utfri mitt folk fra Egyptens land, og han skal kalles Moses. Og ved dette navn skal han vite at han er av mitt hus, for han skal fostres av kongens datter og skal kalles hennes sønn.

30 Og videre, en seer vil jeg oppreise av dine lenders frukt, og ham vil jeg gi kraft til å bringe frem mitt ord til dine lenders ætt, og ikke til kun å bringe frem mitt ord, sier Herren, men til å overbevise dem om mitt ord, som allerede skal ha kommet frem blant dem i de siste dager.

31 Derfor skal dine lenders frukt skrive, og Juda lenders frukt skal skrive, og det som skal skrives av dine lenders frukt, og også det som skal skrives av Juda lenders frukt, skal vokse sammen og gjøre falske læresetninger til skamme, og legge bort all stridighet, og opprette fred blant dine lenders frukt, og bringe dem til en kunnskap om deres fedre i de siste dager, og også til kunnskap om mine pakter, sier Herren.

32 Og ut av svakhet skal han gjøres sterk, på den dag da mitt verk skal gå frem blant hele mitt folk, og det skal gjenreise dem som er av Israels hus i de siste dager.

33 Og den seeren vil jeg velsigne, og de som prøver å ødelegge ham, skal gjøres til skamme, for dette løfte gir jeg dere; for jeg vil komme dere i hu fra slektledd til slektledd, og hans navn skal være Josef, og det skal være etter hans fars navn, og han skal være som deg, for det som Herren frembringer ved hans hånd, skal bringe mitt folk til frelse.

34 Og Herren sverget for Josef at han ville bevare hans ætt for alltid, og sa: Jeg vil oppreise Moses, og en stav skal være i hans hånd, og han skal samle sammen mitt folk, og han skal lede dem som en flokk, og han skal slå på Det røde havs vann med sin stav.

35 Og han skal holde dom og skal skrive Herrens ord. Og han skal ikke tale mange ord, for jeg vil skrive for ham min lov med min egen hånds finger. Og jeg vil gi ham en talsmann, og hans navn skal være Aron.

36 Og det skal også gjøres for dere i de siste dager, slik jeg har sverget. Derfor sa Josef til sine brødre: Gud vil sannelig komme til dere og bringe dere ut av dette land og til det land som han tilsverget Abraham, Isak og Jakob.

37 Og Josef bekreftet mange andre ting for sine brødre og krevde en ed fra Israels barn og sa til dem: Gud vil sannelig komme til dere, og dere skal bære mine ben herfra.

38 Så døde Josef da han var hundre og ti år gammel, og de balsamerte ham, og de la ham i en kiste i Egypt. Og Israels barn så til at han ikke ble begravet, så han kunne føres opp (til Kana’ans land) og lagt i graven sammen med sin far. Og således husket de den ed som de sverget for ham.