1 Og det kom til syne et stort tegn på himmelen, som et bilde på det som er på jorden; en kvinne kledd med solen, og månen under hennes føtter, og på hennes hode en krone av tolv stjerner.

2 Og kvinnen som var med barn, skrek i barnsnød og fødselsveer.

3 Og hun fødte et guttebarn som skulle styre alle nasjoner med en jernstav; og hennes barn ble tatt opp til Gud og hans trone.

4 Og et annet tegn ble sett på himmelen, og se, en stor rød drage som hadde syv hoder og ti horn og syv kroner på hodet. Og med halen drog den med seg en tredjedel av himmelens stjerner og kastet dem til jorden. Og dragen stod fremfor kvinnen som skulle føde, klar til å sluke barnet hennes etter at det var født.

5 Og kvinnen flyktet ut i ørkenen hvor hun hadde et sted som var gjort i stand for henne av Gud, for at de der skulle sørge for henne i ett tusen to hundre og seksti år.

6 Og det ble en strid i himmelen; Mikael og hans engler kjempet mot dragen, og dragen og dens engler kjempet mot Mikael,

7 og dragen seiret ikke over Mikael, ei heller over barnet eller kvinnen som var Guds kirke, som hadde blitt befridd fra smertene, og hadde frembragt Guds rike og hans Kristus.

8 Heller ikke ble det funnet noen plass i himmelen for den store dragen som ble kastet ut; den gamle slange kalt djevelen, og også kalt Satan, som forfører hele verden; han ble kastet ut og ned på jorden; og hans engler ble kastet ut med ham.

9 Og jeg hørte en høy røst i himmelen si: Nå har frelse kommet, og styrke, og vår Guds rike og makten til hans Kristus.

10 For våre brødres anklager er kastet ned, han som anklager dem for vår Gud dag og natt.

11 For de har overvunnet ham ved Lammets blod og ved deres vitnesbyrds ord, for de hadde ikke sitt eget liv kjært, men bevarte sine vitnesbyrd like til døden. Derfor, fryd dere, himler, og dere som bor i dem.

12 Og etter disse ting hørte jeg en annen røst som sa: Ve, jordens innbyggere, ja, og dem som bor på øyene i havet! For djevelen har kommet ned til dere i stor vrede, fordi han vet at han bare har kort tid.

13 For da dragen så at den var kastet ned på jorden, forfulgte den kvinnen som hadde født guttebarnet.

14 Derfor, til kvinnen ble det gitt den store ørnens to vinger så hun kunne flykte ut til sitt sted i ørkenen der hun ble sørget for i en tid og tider og en halv tid borte fra slangens ansikt.

15 Og slangen sprutet ut av sin munn vann som en elv etter kvinnen, for at hun skulle bli revet bort med elven.

16 Og jorden kom kvinnen til hjelp, og jorden åpnet sin munn og slukte elven som dragen sprutet ut av sin munn.

17 Derfor ble dragen vred på kvinnen og drog av sted for å føre krig mot de gjenværende av hennes ætt, som holder Guds bud og har Jesu Kristi vitnesbyrd.