1 Og alle Enoks dager ble fire hundre og tredve år.

2 Og det skjedde at Metusalah, Enoks sønn, ikke ble tatt opp for at de pakter Herren hadde inngått med Enok kunne bli oppfylt, for han inngikk i sannhet en pakt med Enok om at Noah skulle komme av hans lenders frukt.

3 Og det skjedde at Metusalah profeterte at fra hans lender skulle alle jordens riker utgå (gjennom Noah), og han tok selv æren for det.

4 Og det ble en stor hungersnød i landet, og Herren forbannet jorden med en svær forbannelse, og mange av dens innbyggere døde.

5 Og det skjedde at Metusalah levde ett hundre og syv og åtti år og ble far til Lamek.

6 Og etter at Metusalah hadde fått Lamek, levde han syv hundre og to og åtti år og fikk sønner og døtre.

7 Og alle Metusalahs dager ble ni hundre og ni og seksti år, så døde han.

8 Og Lamek levde ett hundre og to og åtti år og fikk en sønn,

9 og han kalte ham Noah og sa: Denne sønn skal trøste oss under vårt arbeide og våre henders møye på grunn av jorden som Herren har forbannet.

10 Og etter at Lamek hadde fått Noah, levde han fem hundre og fem og nitti år og fikk sønner og døtre.

11 Og alle Lameks dager ble syv hundre og syv og sytti år, så døde han.

12 Og Noah ble fire hundre og femti år gammel og fikk Jafet, og to og førti år senere fikk han Sem med Jafets mor, og da han var fem hundre år gammel, fikk han Kam.

13 Og Noah og hans sønner lyttet til Herren og ga akt på hans ord, og de ble kalt Guds sønner.

14 Og da disse menn begynte å bli mange på jordens overflate og fikk døtre, så menneskenes sønner at disse døtre var vakre, og de tok dem til hustruer, hvem de hadde lyst til.

15 Og Herren sa til Noah: Dine sønners døtre har solgt seg, for se, min vrede er opptent mot menneskenes sønner, for de vil ikke lytte til min røst.

16 Og det skjedde at Noah profeterte og underviste om det som er av Gud, ja, som det var i begynnelsen.

17 Og Herren sa til Noah: Min Ånd skal ikke alltid streve med mennesket, for det skal vite at alt kjød skal dø, likevel skal dets dager være ett hundre og tyve år, og hvis menneskene ikke omvender seg, vil jeg sende vannflommene over dem.

18 Og i de dager var det kjemper på jorden, og de søkte etter Noah for å ta hans liv, men Herren var med Noah, og Herrens kraft var over ham.

19 Og Herren ordinerte Noah etter sin egen orden, og befalte ham at han skulle gå ut og forkynne hans evangelium til menneskenes barn, slik det ble gitt til Enok.

20 Og det skjedde at Noah kalte på menneskenes barn at de skulle omvende seg, men de lyttet ikke til hans ord.

21 Og også, etter at de hadde hørt ham, kom de frem for ham og sa: Se, vi er Guds sønner, har vi ikke tatt til oss menneskenes døtre? Og er det ikke så at vi spiser og drikker og tar til ekte og gir til ekte? Og våre hustruer føder barn, og disse er mektige menn lik dem som levde i fordums tid, meget navngjetne menn. Og de lyttet ikke til Noahs ord.

22 Og Gud så at menneskenes ugudelighet var blitt stor på jorden og at alle mennesker var oppblåste i sine hjerters tanker og hensikter som var helt og holdent onde.

23 Og det skjedde at Noah fortsatte sin forkynnelse for folket og sa: Lytt og gi akt på mine ord.

24 Tro og omvend dere fra deres synder og bli døpt i Jesu Kristi, Guds Sønns navn, likesom våre fedre, og dere skal motta Den hellige ånd så alle ting kan bli tilkjennegitt for dere, og hvis dere ikke gjør dette, vil vannflommene komme over dere, likevel lyttet de ikke.

25 Og Noah angret, og han sørget og led i sitt hjerte over at Gud hadde skapt mennesket på jorden.

26 Og Herren sa: Jeg vil utrydde menneskene som jeg har skapt fra jordens overflate, både mennesker og dyr og krypdyr og luftens fugler, for Noah angrer at jeg har skapt dem og at jeg har gjort dem, og han har påkalt meg, for de har søkt å ta hans liv.

27 Og således fant Noah nåde for Herrens øyne, for Noah var en rettferdig mann og fullkommen i sin generasjon, og han vandret med Gud, slik også hans tre sønner, Sem, Kam og Jafet gjorde.

28 Jorden ble fordervet fremfor Gud, og den ble full av vold.

29 Og Gud så på jorden, og se, den var fordervet, for alt kjød hadde fordervet sin ferd på jorden.

30 Og Gud sa til Noah: Nå vil jeg gjøre ende på alt kjød, for jorden er fylt med vold, og se, jeg vil utrydde alt kjød fra jorden.