Bare digitalt: Unge voksne
Finne håp i episenteret
Da Italia ble hardt rammet av covid-19, fant jeg en grunn til å holde fast ved håpet.
Artikkelforfatteren bor i Catanzaro i Italia.
Jeg er så glad i de trøstende ord som Jesus delte med sine disipler etter sin oppstandelse: “Fred være med dere” (Johannes 20:19). Er det ikke fantastisk at vår Frelser har lovet sine følgesvenner fred? En spesiell opplevelse jeg nylig hadde, minnet meg om denne sannheten.
Engstelig og i karantene
En kveld mens jeg så på TV, snakket nyhetsopplesere om covid-19 og hvordan det traff Italia, der jeg bor. De snakket om det høye antall mennesker som hadde dødd av viruset og det økende antallet bekreftede saker. Selv om det var skremmende, var jeg ikke så bekymret for det den gangen. Men omtrent to uker senere ble det langt verre, og det ble også min engstelse.
Jeg fikk en følelse av nedstemthet og panikk midt oppe i dette. Jeg var så redd for å bli syk. Og for første gang i mitt liv var jeg redd for å gå på jobb. Jeg måtte alltid bruke hansker og maske når jeg var utendørs. En uke senere ble hele landet i stengt ned, og alle ble satt i streng karantene.
I denne perioden har vi ikke lov til å forlate vårt hjem unntatt for å kjøpe matvarer en gang i uken. Det har vært vanskelig å sitte fast innendørs. Alle møter i Kirken har blitt midlertidig avlyst, og mens det gjorde meg trist, var det som gjorde meg enda mer fortvilet, at templene stengte, fordi jeg hadde planlagt å være tilstede under beseglingen av en familie jeg underviste på misjon. Jeg var sorgtynget og fortvilet som følge av omstendighetene i verden.
Rørt av musikk
En morgen mens jeg leste i Skriftene og lyttet til en sang kalt “Kristus gir oss fred”, ba jeg og spurte min himmelske Fader: “Hvordan kan jeg holde fast med håp i denne vanskelige tiden?”
Det var da jeg begynte å følge med på teksten i sangen:
Han gir oss håp,
når alt er tapt.
Han gir oss kraft,
når vi snart gir opp.
I livets stormer,
vil han verne oss.
Når verden ufred sår,
Kristus gir oss fred.1
Jeg følte Den hellige ånd vitne for meg at disse ordene var sanne. Jeg kikket på mitt gamle navneskilt fra misjonen, og hørte disse ordene i mitt sinn: “Romina, jeg vil at du skal ha den samme fred som du ga andre på din misjon ved å dele mitt budskap om håp. Alt vil ordne seg. Jeg vil ikke forlate deg.”
Så nå ønsker jeg å dele det budskapet om håp! Selv om jeg har følt så stor frykt og engstelse i denne vanskelige perioden i verden, vet jeg virkelig at med Jesus Kristus finnes det håp! Vend deg mot ham. Hør ham. Følg ham. Vi kan finne fred i ham. Det ligger kraft i å tro på ham, og når du gjør det vil han gi deg styrke til å holde fast ved håpet (se Ether 12:4).
Klamre seg til håpet
I en tale om håp sa eldste Dieter F. Uchtdorf i De tolv apostlers quorum: “Tillit til Gud, hans godhet og hans kraft gir oss fornyet mot under vanskelige utfordringer.”2 Urovekkende som denne tiden kan være, så kan vi velge å ha mot og stole på Herrens løfter. Når livet er krevende, trenger vi ikke be vår himmelske Fader om å forandre våre omstendigheter, men vi kan be ham om å forandre vår innstilling. Vi kan lære og vokse i enhver situasjon.
Jeg vet at Gud er med oss og at han elsker sine barn – også de av oss som befinner seg i episenteret i en pandemi. Jeg vet at gjennom ham vil alt bli bra. Og jeg vet at jeg alltid kan klamre meg til den fred som kommer gjennom å tro på Jesus Kristus. På grunn av hans altomfattende forsoning slipper jeg å måtte takle vanskeligheter alene.