Bare digitalt: Unge voksne
For misjonærer som kjemper med psykiske helseproblemer
To unge voksne forteller hvordan de kjempet seg gjennom sine psykiske helseproblemer, mens de var på misjon.
En heltidsmisjon kan være en vidunderlig kilde til velsignelser – både for misjonæren og for dem de yter tjeneste til. Eldste Richard G. Scott (1928–2015) i De tolv apostlers quorum har sagt:
“En misjon vil gi deg usedvanlige velsignelser nå og gjennom hele livet …
Jeg vitner om at en trofast heltidsmisjon er en kilde til stor lykke og rike velsignelser” (“Nå er tiden inne for en misjon!” Liahona, mai 2006, 90).
Men en heltidsmisjon kan også være en uventet vanskelig erfaring. President Thomas S. Monson (1927–2018) underviste: “Misjonærarbeid er vanskelig. Det legger beslag på ens energi, det anstrenger ens kapasitet, det krever full innsats … Intet annet arbeid krever mer tid, større hengivenhet eller så stort offer og inderlig bønn” (“Så alle kan høre”, Lys over Norge, juli 1995, 49). Som misjonær er du hele dagen sammen med en som du kanskje eller kanskje ikke kommer overens med, du møter stadig avvisning og motstand, samtidig med at du ikke har hjemmets komfort eller dine kjære i nærheten for å hjelpe deg å fortsette. Alle disse faktorene kan tære på dine følelser og din psykiske helse som heltidsmisjonær.
Ingen sinn er like, så hvis du føler at du strever, rådfør deg med din himmelske Fader, din misjonspresident eller din ledsager for å finne løsninger som fungerer for deg. Her deler vi noen erfaringer fra to unge voksne som bekjempet sin indre kamp med angst og depresjon mens de var på heltidsmisjon.
Før jeg dro på misjon til Pennsylvania i USA opplevde jeg å føle angst. Mine misjonsplaner ble satt på vent, mens jeg arbeidet med å håndtere mine følelser. Misjonspresidenten min ønsket at jeg skulle ha det bra psykisk fordi en misjon kan utløse mye stress og angst.
Jeg arbeidet med å håndtere min psykiske helse og dro på misjon etter at en rådgiver ga meg klarsignal.
Alt var bra helt til jeg kom til mitt tredje område. Fra ikke å komme overens med min ledsager til ikke å finne folk å undervise, toppet angsten min seg i den grad at jeg knapt greide å komme meg ut av sengen om morgenen. Jeg hadde øyeblikk der jeg var så anspent at jeg knapt kunne puste, og jeg opplevde situasjonsbetinget depresjon. Til slutt kontaktet jeg min misjonspresident, som omsorgsfullt anbefalte meg å snakke med misjonens rådgivere på psykisk helse. Det hjalp å snakke med dem, men det løste ikke hele problemet.
Det som hjalp meg å komme tilbake var verktøyene og øvelsene jeg hadde lært gjennom rådgivning. Jeg brukte dem for å ivareta min psykiske helse. De fjernet ikke angsten fullstendig, men de gjorde det håndterlig slik at jeg kunne fortsette min misjon.
Her er mine tips for å håndtere angst på misjon:
Fysisk:
Ta vare på deg selv! Å lese i Skriftene og be kan hjelpe din åndelige helse, men hvis du føler behov for å bruke litt tid hver dag til personlig pleie (kanskje til måltider eller når du gjør deg klar for en ny dag eller før du legger deg), gjør dette til en prioritering for å vedlikeholde din psykiske helse.
Når du kan, ta deg tid til ting du liker. Du tjener kanskje Herren, men du er fremdeles deg! Skriv dagbok, tegn, syng, lytt til musikk, snakk med familien din og dine kjære på forberedelsesdagen, skriv brev – gjør det som gir deg en følelse av fred.
Skriv ned fem ting du er takknemlig for hver dag. Denne vanen kan faktisk endre hjernen din til det bedre.
Vurder ved behov å ta anbefalte medisiner fra legen.
Fortell din ledsager hvis du strever og hvordan hun eller han kan hjelpe deg.
Tren eller bruk yoga, meditasjon eller mindfulness på morgenen eller kvelden.
Snakk ved behov med en helserådgiver på psykisk helse.
Åndelig/Psykisk:
Ha en “stygg” dagbok til å skrive ned alle dine negative tanker, følelser og bekymringer, men ikke dvel ved dem. Poenget er å gi uttrykk for dine følelser og deretter gå videre. Noen ganger vil det hjelpe å krølle sammen eller rive i stykker arket etter at du har skrevet ned dine følelser, som et symbol på at du gir slipp på de negative følelsene.
Be om en prestedømsvelsignelse når du har behov for ekstra styrke.
Les din patriarkalske velsignelse ofte.
Fokuser på dine sterke sider, ikke dine svakheter.
Motsi negative tanker! Les “Adjusting to Missionary Life” for ytterligere hjelp.
Les og overvei generalkonferansetaler, spesielt de som handler om psykisk helse, slik som søster Reyna I. Aburto “I storm og stille, Herre, bli hos meg!” (Liahona, nov. 2019, 57–60) og eldste Jeffrey R. Holland, “Som et knust kar”(Liahona, nov. 2013, 40–42).
Les i Skriftene og overvei måter hvordan profeter og misjonærer fant styrke og tro når de møtte motgang
Disse små og enkle vanene hadde en enorm innflytelse på min evne til å tjene Herren av hele mitt hjerte, makt, sinn og styrke. Utfordringer med psykisk helse er ikke noe å skamme seg over og det er alltid håp gjennom Jesus Kristus, om å finne styrke, håp og helbredelse. Vår himmelske Fader har gitt oss mange verktøy for å holde vårt sinn, vårt legeme og vår ånd friske. Vi må bare være villige til å bruke dem.
Faith Ferguson, Idaho i USA
Første gang jeg opplevde depresjon var på slutten av min misjon i Syd-Afrika. Jeg var usedvanlig ulykkelig. Jeg var åndelig nedtrykt, mitt perspektiv var mindre positivt og min tro var rokket ved. I tillegg var moren min dårlig og familien min hadde flere utfordringer. Jeg prøvde å late som om alt var OK, men det var det ikke. I det ene øyeblikket klarte jeg å takle alle mulige bekymringer helt fint, men i neste øyeblikk møtte jeg veggen. Tankene mine lammet meg og alt så ut til å gå imot meg.
Jeg var følelsesmessig og psykisk utslitt, så jeg bestemte meg for å faste og be for å motta veiledning. Som et resultat mottok jeg tre konkrete tilskyndelser:
For det første skulle jeg snakke med min misjonspresident. Endelig å snakke ut om min indre kamp hjalp meg å føle bedre og vite at jeg ikke var alene.
For det annet fikk jeg en tilskyndelse om at å lære om Jesus Kristus ville hjelpe meg gjennom dette. Mens jeg studerte om min himmelske Fader og Jesus Kristus gikk det opp for meg at de kjente min smerte og følte min sorg. Jeg støttet meg til dem for å motta styrke når jeg følte at jeg ikke hadde noen.
Den tredje tilskyndelsen kom fra et sitat av president Gordon B Hinckley “Tjeneste er den beste medisin for selvmedlidenhet, egoisme, fortvilelse og ensomhet” (Læresetninger fra Kirkens presidenter: Gordon B Hinckley [2016], 197.) Når jeg fokuserte utover og på tjeneste for andre, følte jeg meg etter hvert gladere, fikk større selvtillit og tillit til min himmelske Fader.
Jeg kom meg gjennom min misjon, men jeg ble på nytt rammet av depresjon i løpet av de første månedene på universitetet. Jeg hadde nettopp flyttet fra Zambia til Malaysia og var langt hjemmefra med ingen venner eller familie i nærheten. Jeg visste ikke engang hvor grenen min samlet seg til møter.
Jeg holdt fast i håpet og følte meg tilskyndet til å faste igjen og be om veiledning. Derfra ble jeg ledet til å bli venn med en jente i klassen som hjalp meg å finne den nærmeste grenen. Da jeg denne første søndagen gikk inn i kapellet, følte jeg Den hellige ånd løfte bort min byrde. Jeg visste at jeg kunne følge de samme helbredende trinn som jeg hadde brukt på misjon. Igjen snakket jeg med mine ledere i Kirken for å få hjelp, jeg studerte Jesu liv og læresetninger og så fokuserte jeg på å tjene andre. Jeg fant folk å snakke med, hjalp dem og andre mennesker på skolen og tok imot et kall i Kirken.
Jeg har lært så mye om psykisk helse gjennom å erfare depresjon. Vi kan bli så opptatt at vi glemmer å ta vare på oss selv og andre, vi må snakke åpent ut om våre indre kamper – for vår egen del og for andre. Synd, ensomhet, sorg, skuffelse og hjertesorg kan påvirke enhver av oss følelsesmessig, psykisk og åndelig. Noe av det tyngste med depresjon er at du føler deg langt borte fra Gud.
Men vi er aldri alene. Når vi kjemper, kan vi fokusere på å komme til Kristus, for han kan gjøre svake ting sterkere (se Ether 12:27).
Jeg vet at Gud elsker oss og at vi er hans barn. Hvis vi stoler på Jesus Kristus og holder hans bud, vil vi bli velsignet og styrket. På grunn av ham mottar jeg styrke gjennom forsoningen og fortsetter å nyte fredens og gledens velsignelser.
Akasiwa Wamunyima, Malaysia