Bare digitalt: Unge voksne

Jeg innrømmet til slutt at jeg hadde depresjon. Kristus hjalp meg ut av mørket

Av Nephi Tangalin

Jeg fornektet i det lengste at jeg trengte hjelp, men Frelseren ga meg håpet og lyset jeg trengte.

Det virket som om mørket dukket opp fra ingensteds. Jeg begynte å føle meg anspent og nedfor på grunn av alle uløste problemer i mitt liv. Jeg mistet selvtilliten, begynte å tvile på min tro og listen er lang. Det kunne virke som om selv den minste ulempe ble blåst ut av proporsjoner, og mitt gode liv var plutselig katastrofalt.

Jeg følte det som om jeg kjempet en indre kamp mot demoner inni hodet.

Det virket som om mørket overmannet meg. Etter hvert som disse følelsene gradvis ble verre, begynte jeg å stille meg selv spørsmål som: “Hva om jeg ikke var her lenger? Ville folk engang bry seg?” Og demonene i mitt sinn ville svare: “Du er bare støv i universet. Ingen ville legge merke til om du forsvant.”

Disse tankene lammet meg med frykt.

Men selv om jeg kjempet med dette i mitt sinn, så oppførte jeg meg normalt. Jeg snakket med familien min som om alt var bra – av frykt skjulte jeg mine følelser for andre. Jeg følte at jeg ikke kunne fortelle andre hvor katastrofalt sinnet mitt var.

Jeg fornektet også at noe faktisk var galt. Jeg sa til meg selv at jeg kunne ikke ha depresjon. Jeg ville ikke innrømme at jeg trengte hjelp. Jeg fryktet at hvis folk visste hva jeg tenkte og følte, så ville de avvise meg eller synes at jeg var svak eller gal. Jeg skammet meg for at jeg ikke klarte å komme meg ut av mørket.

Endelig innrømme at jeg trengte hjelp

Jeg fortsatte i samme bane, inntil jeg en dag fant trøst i eldste Jeffrey R. Hollands ord: Han sa: “Hvis du hadde blindtarmbetennelse, ville Gud forventet at du søkte en prestedømsvelsignelse og fikk den beste tilgjengelige medisinske behandling. Det samme gjelder psykiske forstyrrelser. Vår himmelske Fader forventer at vi bruker alle de fantastiske gavene han har gitt i denne strålende evangelieutdeling” (“Som et knust kar”, Ensign eler Liahona, nov. 2013, 41)

Dette gripende budskapet hjalp meg å erkjenne at jeg virkelig led av en psykisk sykdom og at det ikke er noen skam i å ha behov for hjelp. Enda viktigere, jeg ble minnet om at jeg ikke er svak og at jeg kunne bli helbredet.

Den kvelden ba jeg den mest oppriktige bønn noensinne i mitt liv. Hulkende, ydmyket jeg meg selv og utøste mitt hjerte til min himmelske Fader. Jeg ba om veiledning for å vite hva jeg skulle gjøre.

Etter bønnen ble jeg tilskyndet til å snakke med min biskop. Han var vennlig og forståelsesfull – jeg skulle ikke ha forventet noe annet. Umiddelbart hjalp han meg til å føle fred og stor trøst fra min himmelske Fader. Han hjalp meg til å vite at Frelseren forsto alt jeg gikk igjennom, selv om jeg ikke forsto det selv. Han hjalp meg også til å bruke verktøyene jeg trengte.

Bruk av alle Guds verktøy.

Jeg lærte at psykiske helseproblemer selvfølgelig kan reduseres gjennom tro og gjennom Jesu Kristi helbredende kraft, men at helbredelse også noen ganger må suppleres med andre ressurser. Jeg har følt styrke og håp og lys komme gjennom både åndelige og fysiske verktøy. Her er noen få øvelser som bringer lys inn i mitt daglige liv, som du også kan prøve:

Begynn og avslutt dagen med en oppriktig bønn – still konkrete spørsmål, søk veiledning og uttrykk takknemlighet.
Vit at det er helt OK å være trist og gråte en gang iblant, bare ikke la tristheten overmanne deg! Snakk med en betrodd venn eller en av dine kjære, som kan oppløfte deg på vanskelige dager.
Når du legger deg om kvelden, føl godt for deg selv og at du klarte deg gjennom nok en dag! Minn deg selv på at du er sterk.
Les Skriftene og generalkonferansetaler eller til og med bøker om selvhjulpenhet for å skjerpe tankene dine og din tro på Jesus Kristus.
Åpne deg for dine betrodde venner, familiemedlemmer eller din biskop for å få støtte. Han kan ved behov hjelpe deg med å finne en profesjonell rådgiver.
Vit at det ikke er noe galt i å søke profesjonell hjelp! Fagfolk kan være til stor hjelp i å lære å overvinne og takle psykiske helseproblemer. Å benytte et gratis rådgivningsprogram ved mitt universitet var til stor nytte for meg.
Ikke vær skamfull over å snakke med en lege eller over å ta antidepressive medisiner – dette er verktøy vår himmelske Fader har forberedt til vår helbredelse.
Utfør slektshistorie og tempelarbeid for å hjelpe deg å huske at noen på den andre siden av sløret også ber for din helbredelse! Eldste Dale G. Renlunds tale, “Slektshistorie og tempelarbeid: Besegling og helbredelse” gir ytterligere innsikt i de lovede velsignelser som tempelarbeid gir.

Hold fast ved Kristi lys

I lang tid trodde jeg at det var umulig å høre Åndens stemme eller å føle Guds kjærlighet midt i depresjonen. Jeg følte det som om jeg stadig fløt i en mørk avgrunn. Men et lite glimt av lys fra Frelseren hjalp meg til å holde fast ved håpet. Og ved å åpne opp om min indre kamp, har jeg lært at mange av mine venner også kjemper med psykiske helseproblemer – og vi har kunnet forsikre hverandre om at vi ikke er alene.

Den jeg var før jeg vendte meg til min Himmelske Fader for å få hjelp og den jeg er i dag, er to veldig forskjellige personer. Jeg ville ikke ha hatt troen og vitnesbyrdet om Jesus Kristus som jeg har i dag, uten den mørke perioden jeg gikk igjennom. Jeg er overveldende takknemlig for lyset som han bringer inn i mitt liv, som hjelper meg å mestre mitt sinns demoner og frykt. Jeg vet at han led for alle våre lidelser og at han forstår nøyaktig hva vi gjennomgår (se Alma 7:11–14), og med ham kan vi alltid holde fast ved håp og lys.