2020
Hjerter gjennomboret av dype sår: Forstå overgrep i familien
Oktober 2020


Hjerter gjennomboret av dype sår: Forstå overgrep i familien

Usunne mønstre kan utvikle seg i ethvert forhold. Å gjenkjenne dem kan avdekke overgrep eller stoppe dem før de begynner.

Bilde
upset woman and husband

Fotografier brukt kun for illustrasjonsformål, illustrasjonsbilder

Jeg ble nylig oppringt av en sønderknust far. Datteren Jenna (navn er endret) studerte på universitetet og var i et nytt forhold, og det utviklet seg fort. Kjæresten hennes, Jake, la press på henne for at de skulle gifte seg, og begrenset Jennas kommunikasjon med foreldrene. Jenna ba dem om unnskyldning og forklarte det som Jakes sterke kjærlighet og ønske om å tilbringe tid sammen som par.

Jennas familie ble bekymret da de fant ut at Jake hadde en ekshustru og et barn han ikke hadde nevnt for Jenna. De ringte ekshustruen, som sa at Jake hadde et stygt temperament og var sjalu. Da Jake fant det ut, ble han rasende. Han sa at Jennas foreldre var “dominerende” og nevnte en gang de mislikte en sarkastisk vits han kom med om Jennas intelligens. Jake insisterte ironisk nok på at Jenna skulle ta sine egne avgjørelser ved å kutte kontakten med dem. Jennas foreldre ble fortvilet da deres telefoner og meldinger nå gikk ubesvart hen.

Alle ønsker en lykkelig familie, men selv når folk prøver å etterleve evangeliet, kan forhold bli skadelige. Noen utfordringer skyldes misforståelser og gnisninger som er vanlige i familier. Men i sunne hjem ber folk om unnskyldning for dårlig oppførsel og reparerer rifter, mens det i usunne situasjoner er vedvarende mønstre av hardhet eller mishandling som blir voldelige.

Overgrep i hjemmet og evangeliet

“Dere har knust deres ømme hustruers hjerter og mistet deres barns tillit” (Jakobs bok 2:35).

Overgrep består av handlinger som er ment å skade eller kontrollere. Det består av en rekke handlinger som kan innbefatte forsømmelse, manipulasjon, verbal kritikk og fysisk eller seksuell vold.1 Dessverre er krenkende adferd vanlig, og noen forskere anslår at omtrent en fjerdedel av alle barn i verden blir mishandlet fysisk, seksuelt eller følelsesmessig.2 Voksne blir også i høy grad ofre for dette, med ca. 1 av 4 kvinner og 1 av 10 menn som opplever fysisk vold fra en ektefelle.

Overgrep kan forekomme i ethvert forhold, og både menn og kvinner kan være skyldige i det. Menn er imidlertid mer tilbøyelige til å dominere og begå alvorlig fysisk og seksuell vold, og kvinner vil med større sannsynlighet bli terrorisert, dominert eller alvorlig skadet av en ektefelle.3

Overgrep skader både den skyldiges og offerets sjel, og er i strid med Frelserens læresetninger. Profeter i vår tid har sagt at de “som mishandler sin ektefelle eller sine barn … en dag vil stå til ansvar for Gud”.4 Overgripere ignorerer eller utnytter ofte evangeliets prinsipper. Jeg ga for eksempel råd til et ektepar hvor mannen hadde følelsesmessige sidesprang og spilte bort sparepengene deres, men istedenfor å be om unnskyldning, presset han sin hustru til å tilgi og insisterte på at hun hadde “større synd” hvis hun ikke tilga ham. Han avfeide hennes smerte og hevdet at han hadde rett overfor Gud, ellers ville han ikke vært tempelarbeider. Da hans hustru snakket med Kirkens ledere, bagatelliserte han sine svik og overdrev hennes bekymringer og sa at hun var deprimert. Mannen forkastet “prinsippene … respekt, kjærlighet [og] medfølelse”5 og mishandlet sin hustru. Hennes anstrengelser for å etterleve evangeliets prinsipper kunne ikke løse et problem han skapte.Vi kan alle gi etter for usunn adferd. Det er visse kjennetegn som er felles for alle typer overgrep, og jo alvorligere og hyppigere disse er, desto mer usunt vil forholdet være. Her er fem av disse typiske krenkende mønstrene som kan hjelpe deg å gjenkjenne usunn adferd i deg selv og andre.

Bilde
sad little girl

1. Grusomhet

“De bruker sin tunge til svik, ormegift er under deres lepper … Deres munn er full av forbannelse og bitterhet” (Romerne 3:13–14).

En mann kom til meg for å gå i terapi mot sin hustrus ønsker, som gjorde narr av ham fordi han “trengte hjelp”. I kirken var hun vennlig og hengiven, men hjemme sved hennes kalde nedlatenhet som en pisk. Hun kritiserte inntekten hans og kalte lærerkarrièren hans “en jentejobb”. Hun sa til sønnen: “Jeg håper du ikke ender opp som en pyse som faren din”, og snakket hver dag på telefonen med moren sin, hvor de snakket nedsettende om ektemennene sine. Kritiske mennesker føler seg berettiget til å forårsake smerte og “elsker å la andre lide” (Lære og pakter 121:13). Disse familiemedlemmene bryter Jesu befalinger “døm ikke” og “fordøm ikke” (Lukas 6:37) når de fornedrer, viser avsky eller slenger skjellsord.

2. Bedrag

“Du er besatt av en løgnens ånd, og du har forkastet Guds Ånd” (Alma 30:42).

Bedrag gjennomsyrer overgrep når gjerningspersonene bagatelliserer handlingene sine, klandrer andre og forvrenger det andre sier. Dette forvirrer ofrene, slik en av mine forskningsdeltagere beskrev det: “[Mannen min] kunne tørne fullstendig, si unnskyld og så si: ‘Det er likevel din feil’ … helt til jeg begynte å tro på det.”6 Denne fornektelsen av en annens virkelighet kalles tåkelegging, og det gjør ofrene forvirrede og usikre på egne minner og meninger. I likhet med andre former for bedrag brukes tåkelegging til å manipulere samtaler og fremme en falsk fasade.

De som mishandler andre, motsetter seg på det sterkeste å innrømme at de er sårende, og vil ofte hevde at de selv er ofre. Da Jenna uttrykte bekymring over Jakes kritikk av foreldrene hennes, ble han sint og insisterte på at hun “fornærmet” ham. Jake var blant dem “som roper overtredelse … og selv er ulydighetens barn” (Lære og pakter 121:17). Han fremmet ikke bare sin falske historie, men mislikte også sannheten.7

Bilde
man with head in hands

3. Unnskyldninger

“[Erkjenn] dine feil og det gale som du har gjort” (Alma 39:13).

En ydmyk person angrer på å ha såret andre og omvender seg og gjør det bedre. En som mishandler, motstår samvittighetskvaler med unnskyldninger. En av mine forskningsdeltagere mintes: “Jeg kunne være forferdelig lei meg for det fysiske overgrepet, og senere kunne jeg tenke at det kanskje ikke ville ha skjedd hvis hun bare hadde holdt kjeft.” Hans “sorg førte ikke til omvendelse” (Mormon 2:13), men ble i stedet skjøvet til side av bittert sinne og kritikk.

I terapi fortalte jeg en gang en hustru at jeg aldri hadde sett henne vise bedrøvelse etter Guds sinn for mange år med kritikk av mannen sin. Reaksjonen hennes var ikke anger, men surmuling: “Flott, enda en ting jeg ikke gjør!” Personer som begår overgrep, avviser ansvar, er hårsåre og går i forsvarsposisjon. De blir lett fornærmet av små ting.

4. Stolthet

“Akt hverandre i ydmykhet høyere enn dere selv” (Filipperne 2:3).

Stolthet innbefatter kravmentalitet og selvopptatthet. En mann angrep sin hustru og sine barn hver gang han syntes de var “respektløse” mot ham. Hvis meningen deres ikke var i samsvar med hans, “undergravet” de ham, eller de “var ikke lydige”. Stolthet er konkurranselystent og dreier seg om makt og å vinne. En sunn familie, derimot, er samarbeidsvillig, det er en rettferdig balanse, og medlemmene “[behandler] hverandre rettferdig” (4 Nephi 1:2). Ektefeller skulle være likeverdige partnere,8 noe som betyr at begge får uttrykke sin mening og alle meninger verdsettes.

5. Kontroll

“Når vi forsøker å … utøve kontroll, herredømme eller tvang over menneskenes barns sjeler … trekker himlene seg tilbake” (Lære og pakter 121:37).

Selv om vi verdsetter handlefrihet, er det overraskende hvor ofte familiemedlemmer forteller hverandre hvordan de skal tenke, føle og handle. Noen kontrollerer til og med ved skremsler, skam, tilbaketrekning av kjærlighet eller trusler. Én mann hadde strenge forventninger om at hans hustru skulle lage frokost hver dag til et bestemt tidspunkt, oppfylle bestemte intime ønsker og lytte til hans “bekymringer”, som vanligvis omfattet hvordan hun kunne forbedre seg. Han overvåket forbruket hennes og ble sint hvis hun ikke svarte raskt på tekstmeldingene hans.

En annen mor uttrykte regelmessig skuffelse over sin tenåringsdatter hver gang hun viste at hun var lei seg eller ikke levde opp til morens normer. Hvis forventningene ikke ble oppfylt, eller hvis mannen hennes uttrykte bekymring, reagerte hun med iskald taushet.

Bilde
holding hands

Håp og helbredelse

“Jeg har hørt din bønn, jeg har sett dine tårer. Se, jeg vil helbrede deg” (2 Kongebok 20:5).

Selv om overgrep er hjerteskjærende, er forandring alltid mulig. Ofre kan kontakte åndelige og faglige ressurser og søke kraften i Frelserens forsoning til å lege sine sår. Du finner hjelp på abuse.ChurchofJesusChrist.org.

De som har begått overgrep, må omvende seg og søke hjelp. Dette krever at de går “ned i ydmykhetens dyp” (3 Nephi 12:2) og tar fullstendig ansvar for sin adferd. Forandring krever mer enn kortsiktige løfter og overfladisk innsats. Smerten ved dyp omven-delse er hjerteskjærende, og det vil være noen som ikke er villige til å gjøre det, noe som gjør at ofrene må ta vanskelige avgjørelser om hvordan de skal beskytte seg.9

Vår himmelske Fader er bekymret for oss akkurat som den plagede faren som ringte meg om datteren sin. Guds kjærlighet er “[stor] som evigheten” (Moses 7:41), og han blir dypt såret når hans barn skader hverandre. I en kjærlig samtale med Enok gråter han. “Disse dine brødre, de er mine egne henders verk … og [jeg har] gitt bud at de skulle elske hverandre … men se, de er uten naturlig kjærlighet, og de hater sitt eget blod” (Moses 7:32–33). Det gråtes både i himmelen og på jorden når legemer og sjeler blir skadet. Men med ydmykhet, Guds kraft og profesjonell hjelp når det er nødvendig, er det mulig å stanse skadelig adferd og skape et hjem med verdighet, trygghet og kjærlighet.

Noter

  1. Du finner mer informasjon om fysisk vold på abuse.ChurchofJesusChrist.org. Du finner mer informasjon om seksuelle overgrep og vold i Benjamin M. Ogles, “Agency, Accountability, and the Atonement of Jesus Christ: Application to Sexual Assault” (andakt ved Brigham Young University, 30. jan. 2018), speeches.byu.edu; og Chieko N. Okazaki, “Healing from Sexual Abuse” (konferanse ved Brigham Young University, 23. okt. 2002).

  2. Se Maryam Ajilian Abbasi, Masumeh Saeidi, Gholamreza Khademi, Bibi Leila Hoseini, Zahra Emami Moghadam, “Child Maltreatment in the World: A Review Article”, International Journal of Pediatrics, årg. 3, nr. 1 (2014), 353–65.

  3. Se Hamby, S., “Current controversies: Are women really as violent as men? The ‘gender symmetry’ controversy”, i Claire M. Renzetti, Jeffrey L. Edleson og Raquel Kennedy Bergen, Sourcebook on Violence Against Women, 3. utg. (2018), 78–82.

  4. “Familien – en erklæring til verden”, Liahona, mai 2017, 145; se også abuse.ChurchofJesusChrist.org.

  5. “Familien – en erklæring til verden”.

  6. Jason B. Whiting, Megan Oka og Stephen T. Fife, “Appraisal distortions and intimate partner violence: Gender, power, and interaction”, Journal of Marital and Family Therapy (2012), suppl: 1:113–49.

  7. Du finner andre eksempler i Skriftene på å mislike sannheten i Johannes 3:19–21; Apostlenes gjerninger 7:54; 2 Nephi 1:25–26 og 2 Nephi 4:13.

  8. Se “Familien – en erklæring til verden”; se også H. Burke Peterson, “Urettferdig herredømme i ekteskapet”, Lys over Norge, juni 1990, 16, for mer informasjon om læren om likestilling og spørsmål å overveie med hensyn til paktsforhold.

  9. De som opplever overgrep, står ofte overfor valg om hvordan de skal beskytte sin egen eller andres sikkerhet, så vel som om de må sette grenser eller begrense sin omgang med dem som er krenkende. President James E. Faust (1920–2007) drøftet denne vanskelige situasjonen når noen er fanget i “et langvarig og tydelig uforbederlig forhold som ødelegger en persons menneskeverd” (“Berik ditt ekteskap”, Liahona, april 2007, 4).

Skriv ut