Vi finner svar: Fra søster til søster
Hvordan kan vi ha håp og glede når verden blir stadig mørkere?
Et spørsmål mange trofaste søstre har stilt, også jeg.
Jeg har en dårlig vane der jeg forteller vår himmelske Fader hva jeg tror jeg kan og ikke kan takle. Jeg husker at jeg en gang som lite barn fortalte ham at jeg ikke ønsket å være i live i de siste dager fordi jeg bare visste at jeg ikke ville tåle en så ugudelig og ond tid.
Ettersom årene har gått, opplever jeg fortsatt at jeg hevder at jeg ikke kan takle det tiltagende mørket i verden.
Merkelig nok sier min patriarkalske velsignelse at jeg skal finne glede i dette livet. Jeg har ofte blitt forundret over hvordan Gud forventer at jeg skal finne glede i en verden hvor flere åpenlyst velger, støtter og fremmer ondskap.
Hvordan er det meningen at noen skal finne håp eller varig glede i en slik verden?
Dette som tilsynelatende ser uforenlig ut – det min patriarkalske velsignelse forteller meg er mulig og hvordan verden ser ut i dag, har fått meg til å studere den rolle som håp og glede har i Jesu Kristi evangelium.
Håp
Da jeg begynte å lære om håp, kom jeg over en uttalelse av eldste Steven E. Snow, en emeritus generalautoritet sytti: “Å håpe på [Jesu Kristi] forsoning … utruster oss med et evig perspektiv. Et slikt perspektiv gjør oss i stand til å se forbi her og nå og inn i de løfterike evige verdener. Vi behøver ikke være fanget av samfunnets snevre og omskiftelige forventninger.”1
Det gikk opp for meg at jeg hadde erfart denne mektige sannheten noen få år tidligere. Rett før jeg avsluttet min misjon i Sør-Frankrike, angrep terrorister Paris og rystet alle i landet helt inn til margen. Da vi kontaktet folk uken etter, spurte mange hvordan vi fremdeles kunne ha tro når Gud lot slike forferdelige ting skje. Vi delte historier fra Skriftene med dem, og vi underviste om Guds kjærlighet og plan for lykke. De som klarte å finne håp igjen, var de som lyttet til vårt budskap og anstrengte seg for å ha et evig perspektiv.
President Russell M. Nelson sa: “Hvis det ikke finnes noe håp i Kristus, er det ingen anerkjennelse av en guddommelig plan for menneskehetens forløsning. Uten denne kunnskapen tror folk feilaktig at tilværelsen i dag etterfølges av utryddelse i morgen – at lykke og familietilknytning bare er noe flyktig.”2
Hvis mangel på håp i Kristus forårsaker den fortvilelse vi ser så ofte i verden, kan det å øke vår tro og vårt håp på Kristus med sikkerhet gi oss større håp i livet. Eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum har bekreftet dette: “Fordi gjenopprettelsen bekreftet den grunnleggende sannhet at Gud virker i denne verden, kan og skulle vi håpe, selv når vi står overfor de mest uoverstigelige odds.”3
Noen ganger gjør ikke engang kunnskapen om at vi skulle sette vårt håp i Kristus det noe lettere å gjøre akkurat det, spesielt med det tiltagende mørket i verden rundt oss. Når jeg begynner å føle meg motløs, liker jeg å tenke på dette kloke rådet fra Kevin J. Worthen, rektor ved Brigham Young University:
“Hvis vi ønsker å styrke vårt håp, må vi fokusere mer på Frelseren, spesielt når vi føler oss håpløse. En av de enkleste men mest virkningsfulle måtene vi kan gjøre det, er ved å følge hans eksempel på å utføre tjeneste til andre. Når vi gjør det, vil vårt fokus gå over fra oss selv til andre, og vi vil begynne å få ønsker om deres velferd. Dette håpet kan deretter bli føyd sammen med forsikringen om at Kristus kan hjelpe dem og at han kan gjøre det gjennom oss. Dette tillegget av tro til våre rettferdige ønsker kan forvandle vårt lille, gryende håp til en varig, mektigere og bedre form for håp som kan forandre oss – og andre.”4
Ved ganske enkelt å gjøre det som fører oss nærmere Kristus, kan vi finne større håp for fremtiden, uansett hva som måtte inntreffe i verden rundt oss. Når vi styrker vårt forhold til ham, vil vi lære å se på livet i et evig perspektiv og forstå at vanskelighetene og prøvelsene vi møter i dette liv, “skal kun vare et øyeblikk” (Lære og pakter 121:7).
Glede
Og hva med glede? Er vi ikke også her for å kunne ha glede? (Se 2 Nephi 2:25.) Hvordan kan vi finne glede når ting er dystre og vi gjør vårt beste for bare å ha håp om en bedre fremtid?
Eldste David A. Bednar i De tolv apostlers quorum definerte en gang glede: “Vårt evangelieperspektiv [hjelper] oss å forstå at glede er mer enn en flyktig følelse. Det er snarere en åndelig gave og en tilstand og utviklingsretning.”5
Da jeg hørte ham si dette, forandret jeg måten jeg tilnærmet meg min søken etter glede på. Frem til da hadde jeg lett etter en følelse av ren lykke, noe som aldri ville forlate meg, og som ville overdøve alle følelser av sorg eller sårhet. Men eldste Bednars definisjon åpnet øynene mine for tanken om at jeg kanskje ikke fant den gleden jeg ble lovet fordi jeg søkte etter feil ting.
Istedenfor å søke etter å føle glede, burde jeg ha søkt etter å bli glad.
Hvordan blir man glad? Jeg hadde ingen anelse.
Eldste Bednar la til: “Glede kommer ved å utøve tro på Herren Jesus Kristus, verdig motta og trofast overholde hellige ordinanser og pakter, og å strebe etter å bli virkelig omvendt til Frelseren og hans hensikter.”6
President Nelson har også undervist:
“Gleden vi føler, har lite å gjøre med omstendighetene i vårt liv, og alt å gjøre med hva vi fokuserer på …
Glede er en gave til de trofaste. Det er en gave som kommer ved bevisst å prøve å leve et rettskaffent liv, ifølge Jesu Kristi undervisning.”7
Dette utløste en erkjennelse i meg da jeg fant flere sannheter om gledens kilde.
Tro på Jesus Kristus? Bli dypt omvendt til ham og hans hensikter? Dette var ting jeg hadde hørt hele livet. Var dette virkelig nøkkelen til å forandre hva jeg følte for å leve i verden i denne mørke tiden?
Ja!
Når jeg reflekterer over når tid det er jeg har følt mest håp og glede, innser jeg at det nesten alltid er øyeblikk da jeg hadde fokus på å styrke mitt forhold til Kristus og gjøre mitt beste for å bli mer lik ham.
Selv om jeg fortsatt kan streve med stunder med sorg eller fortvilelse, har jeg håp og tro på at når jeg fortsetter å komme nærmere Kristus, vil han være der for å hjelpe meg med mine svakheter. Jeg har håp om at jeg en dag vil få en fylde av glede, og at når jeg ser etter Frelserens lys og søker å bli lykkelig til tross for vanskelige omstendigheter, vil jeg finne den slags glede som ble lovet meg i min patriarkalske velsignelse, og som er lovet oss alle – at “deres glede skal for evig være fullkommen” (se 2 Nephi 9:18).