Unge voksne
Annerledes på en god måte: Forstå sømmelighet som konvertitt
Jeg trodde at prinsippet sømmelighet ville hindre meg i å passe inn. Men nå innser jeg at det gjør meg annerledes – på den beste måten.
Foto: Getty Images, illustrasjonsfoto
Som konvertitt til Kirken 16 år gammel, bosatt i New York City, visste jeg at å bli en siste dagers hellig ville innebære å gjøre mange livsstilsendringer.
Men det var mye vanskeligere å gjøre disse endringene enn jeg hadde forventet.
For det første er New York City et så spennende sted fullt av forskjellige kulturer, språk og trosoppfatninger, og så forskjellig fra den lille byen jeg vokste opp, i Colombia. Jeg var omgitt av så mye press til å handle og leve på en bestemt måte, men jeg holdt fortsatt på med å finne ut hvem jeg ønsket å være og hvordan jeg ønsket å leve. Jeg sto overfor mange alternativer for hvilken retning livet mitt kunne gå, men egentlig ønsket jeg bare å passe inn og ha tilhørighet. Jeg var mer fokusert på ønsket om å se, snakke og oppføre meg som alle andre.
Plutselig måtte jeg også takle forandringer som å gå i kirken hver søndag, lese i Skriftene, be og gi avkall på kaffe. Og selv om noen av disse endringene var enkle, var andre mer kompliserte – spesielt prinsippet sømmelighet. Det var vanskelig for meg å balansere mitt ønske om å følge Jesus Kristus med mitt ønske om å uttrykke meg slik jeg alltid hadde gjort med hvordan jeg kledde meg.
Forstå sømmelighet
Jeg følte meg litt overveldet da jeg gjorde mitt beste for å være sømmelig. Jeg var bekymret for at jeg skulle miste venner og at jeg ikke ville passe inn lenger. Men jeg stolte på at Kristus ville gi meg mot og tro til å fortsette fremover.
Jeg studerte evangeliets prinsipper dypere, ba om hjelp og søkte større forståelse av vår himmelske Faders lover, noe som hjalp meg å forstå hvorfor sømmelighet. Og da jeg var villig til å la mitt hjerte bli omvendt, forandret jeg ikke bare mitt indre, men måten jeg oppførte meg på og i mitt ytre utseende også. Da jeg videre omfavnet Jesu Kristi evangelium, vokste min kjærlighet til ham og min Fader i himmelen, og det ble så mye lettere å gjøre endringer.
Jeg har innsett at vår himmelske Fader ønsker at vi skal være sømmelige, ikke bare i måten vi kler oss på, men også i våre tanker, vårt språk og vår personlige adferd. Og nå ser, snakker og handler jeg annerledes – jeg oppfører meg slik en Jesu Kristi disippel gjør, akkurat slik president Russell M. Nelson har minnet oss om å gjøre.1 Og mine venner og til og med fremmede legger merke til noe eiendommelig ved meg. Jeg får spørsmål om hvorfor jeg er slik jeg er. Folk gjenkjenner gleden jeg har og Kristi lys i meg.
Hver gang jeg drar tilbake til Colombia (eller hvor som helst, egentlig) på besøk, synes jeg ikke å “passe inn” lenger, og det er flott! Det har vært fantastisk å se hvordan det å bare være sømmelig gir meg muligheten til å fortelle andre om evangeliet og hvorfor jeg lever slik jeg gjør – hvorfor jeg følger Jesus Kristus.
Å være “Et folk til eiendom”
Evangeliet er den mest dyrebare gaven jeg har fått anledning til å ta imot. Når jeg har blitt bedre kjent med min Frelser, har mitt ønske om virkelig å bli ham lik, blitt større. Og han fortsetter å gi meg mot på min reise mot å finne skjønnheten i å være annerledes enn verden.
Det er 10 år siden jeg ble medlem av Kirken, og jeg ser nå at jeg ikke trenger å “passe inn” med verden, for jeg er et Guds barn. Jeg får oppleve skjønnheten ved å være en del av “et folk til eiendom” (1 Peter 2:9) og velsignelsene som følger med å være en Jesu Kristi disippel. Jeg elsker ham, og å strebe etter å følge ham, spesielt gjennom sømmelighet, har styrket mitt forhold til ham.
Fordi mitt utseende og min adferd gjenspeiler min indre forpliktelse til ham, har evangeliet og dets læresetninger blitt midtpunktet i alt jeg gjør, noe som gir meg så mye glede. Jeg elsker å være annerledes, å kunne dele Kristi lys med andre og fokusere på det som virkelig betyr mest – min tro på Kristus og å bevege meg mot ham på paktens sti.