Jesus Kristus ga meg håp til å leve
Artikkelforfatteren bor i Japan.
For noen år siden ønsket jeg ikke å leve lenger, men Jesu Kristi evangelium viste meg hensikten med livet.
For seks år siden prøvde jeg å avslutte livet mitt.
Jeg hadde nylig blitt diagnostisert med schizoaffektiv lidelse, en alvorlig psykisk sykdom, og jeg var sønderknust. Jeg følte at jeg ikke hadde noen venner. Jeg følte meg isolert fra familien min. Jeg var deprimert og var mer ensom enn jeg noensinne hadde vært i mitt liv. Jeg følte også håpløshet, fordi jeg ikke så noen hensikt med livet.
Jeg begynte å få tanker om at alle ville ha det bedre uten meg, og jeg ønsket ikke å leve lenger. Så en kveld prøvde jeg stille å avslutte livet mitt.
Men heldigvis oppdaget familien min det og fikk meg til et sykehus hvor jeg ble innlagt for å få hjelp med min mentale helse.
I noen uker så jeg fortsatt ingen hensikt med livet, og jeg følte ingen glede eller så noe lyspunkt. Hjertet mitt ble kaldt. Men til slutt innså jeg at jeg i virkeligheten ikke var alene, og jeg ønsket ikke å dø. Da jeg fikk profesjonell hjelp begynte jeg å se klart at min familie og mine venner var glad i meg, og min mentale helse ble bedre, og jeg fikk et nytt håp for livet. Jeg ønsket å finne glede og mening med livet mitt igjen. Jeg føler nå sterkt at det var vår himmelske Fader som ga meg en ny sjanse og fylte mitt hjerte med håp.
Herren vil alltid tilby oss sitt lys
Jeg begynte på universitetet, der jeg møtte en gammel bekjent. Jeg kjente ham ikke så godt, men noe var annerledes med ham. Han hadde en så lys og munter utstråling Jeg fikk vite av andre klassekamerater at han nettopp hadde kommet hjem etter å ha vært på “misjon.” Jeg ante ikke hva det var, men da han forklarte at det innebar å forlate venner og familie i to år, ble jeg så forvirret. Han virket så glad og lykkelig, men hvis jeg hadde vært i hans sko, ville jeg ha vært så ensom.
Etter hvert som vi utviklet et vennskap, begynte han å snakke med meg om kirken sin. Etter min erfaring med å forsøke å avslutte livet mitt, hadde jeg en klar tanke om at Gud kunne være virkelig. Jeg hadde hørt folk nevne ham og Jesus Kristus før, men jeg var ikke sikker på hva jeg skulle tro. Så en dag spurte jeg min venn: “Tror du på Gud?” Umiddelbart delte han et glødende og livsendrende vitnesbyrd med meg som sådde troens frø i mitt eget hjerte. Jeg kunne se hvor mye glede og lys evangeliet ga ham, og jeg ønsket også å oppleve denne gleden.
Da jeg fortsatte å stille ham spørsmål, ga han meg en Mormons bok og fortalte meg at den ville gi meg svar om livet. Han presenterte meg for misjonærene. Jeg begynte også å bli med ham på nadverdsmøte, der folk som utstrålte lys, viste meg kjærlighet og minnet meg om det gode i verden.
Jeg lærte om Jesus Kristus, min guddommelige identitet og hensikt, Guds kjærlighet og Frelserens sonoffer og hva det betyr for meg. Etter tre uker ble jeg døpt og bekreftet som medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.
Evangeliet har gitt meg en ny følelse av glede og fred som jeg aldri har følt før. Etter å ha fått vite om min psykiske sykdom, hadde jeg ikke trodd at jeg noensinne ville bli lykkelig igjen. Men å lære at jeg aldri er alene i mine kamper, har fylt livet mitt med lys.
Jeg lærte at gjennom enhver mørk vanskelighet, vil Herren alltid tilby oss sitt lys.
Livet er en gave
Etter noen år mottok jeg templets velsignelser, og endte opp med å gifte meg med vennen som presenterte meg for evangeliet. Vi ble beseglet i Sapporo Japan tempel. Jeg er så takknemlig for det lys, kjærlighet og håp som Jesus Kristus har bragt inn i mitt liv og mine forhold. Ved å søke og styrke min tro på ham og på evangeliets sannheter gjennom bønn, skriftstudium og tempelbesøk, har jeg fullt ut innsett hvor stor gave og hvilket privilegium livet mitt er.
Det betyr så mye for meg at Kristus ga sitt liv så jeg kan leve. Denne kunnskapen forandret virkelig synet mitt på utfordringen min med psykisk helse, og jeg er så takknemlig hver dag for at jeg får oppleve livet med Ham ved min side.
Jeg gjentar det eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum har sagt:
Til alle … der ute som strever, uansett hvilke bekymringer eller vanskeligheter dere har, er død ved selvmord åpenbart ikke svaret. Det vil ikke lindre smerten du føler eller som du tror at du forårsaker. I en verden som så desperat trenger alt det lys den kan få, vær så snill å ikke minimere det evige lys som Gud plantet i din sjel før denne verden ble til. Snakk med noen. Be om hjelp. Ikke ødelegg et liv som Kristus ga sitt liv for å bevare. Du kan utholde dette jordelivets vanskeligheter fordi vi vil hjelpe deg å utholde dem. Du er sterkere enn du tror. Hjelp er tilgjengelig, fra andre og spesielt fra Gud. Du er elsket, du er verdsatt og det er behov for deg. Vi trenger deg!”1
Jeg møter fortsatt utfordringer, men nå vet jeg at livet mitt har en hensikt. Jeg er dypt elsket av min himmelske Fader og av så mange andre. Jeg vet at jeg kan få hjelp både timelig og åndelig. Jeg minner meg selv ofte på å ha et evig perspektiv, huske at Frelseren forstår enhver smerte og urettferdighet jeg føler, og overveie hvordan han kan hjelpe meg å bli mer lik ham i møte med prøvelser.
Jeg tror på Jesus Kristus og hans evangelium. Jeg vet at med ham kan jeg alltid overvinne mørke stunder og finne lys igjen. På grunn av ham har jeg oppdaget at det virkelig er mulig å elske livet og ha glede og fred, også i utfordringer. Jeg er så takknemlig hver dag for hensikten og håpet han gir meg. Jeg vet at hvis vi stoler på ham, vil han alltid bringe håp inn i våre liv.