Hvordan Jesus Kristus ga meg fred etter min mors død
Jeg ante ikke hvor jeg skulle lete etter svar.
I mitt siste år på videregående skole var moren min syk. Da hun døde, var det den vanskeligste perioden i mitt liv. Hennes død tæret på sjelen min, og jeg ble fortvilet. Jeg hadde også så store kvaler med hensyn til fremtiden min. Det var ingen som kunne betale for studiene mine fordi faren min allerede var pensjonert på grunn av helsen sin. Det var vanskelig å fullføre skoleåret, men min tante og min eldre søster støttet meg til jeg var ferdig.
Noen år senere begynte jeg virkelig å lure på min mors nåværende situasjon – hvor dro hun? Var hun fortsatt i live et sted? Ville hun alltid være moren min, eller var forholdet vårt bare for dette livet? Spørsmålene mine var komplekse, og jeg begynte å tvile på at jeg noensinne ville finne svar. Jeg visste ikke engang hvor jeg skulle begynne å finne dem.
En dag møtte jeg en venn, og mens vi pratet, fortalte han meg at han var medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, men ikke gikk i kirken lenger fordi han ønsket å lage musikk. Jeg fortalte ham at jeg ofte så misjonærene gå forbi huset mitt, men jeg visste ikke så mye om religionen hans. Jeg sa at jeg håpet det var noe godt i det fordi jeg trengte svar.
Jeg spurte ham om vi kunne gå i kirken sammen på søndag. Han sa ja. I kirken ble jeg umiddelbart rørt av den kjærlighet medlemmene hadde til meg – de ønsket meg velkommen som om vi allerede kjente hverandre. Jeg følte at jeg kunne finne det jeg lette etter der.
En forandring i hjertet
Misjonærene begynte å komme på besøk til meg. I begynnelsen var det ikke lett å lære om det gjengitte evangelium, siden jeg allerede hadde lært noe annet. Så en stund ble leksjonene våre ofte til diskusjoner om forskjellige trosoppfatninger. Men en dag sa jeg til meg selv at det var jeg som hadde spørsmål jeg måtte løse – ikke misjonærene – så jeg måtte gi dem tid og rom i hjertet mitt til å undervise meg.
Etter den dagen begynte jeg å oppleve en mektig forandring i hjertet (se Mosiah 5:2; Alma 5:14). Jeg lærte at moren min alltid ville være moren min, selv i livet etter dette. Jeg lærte at vi kunne bli beseglet hvis jeg tok imot evangeliet og utførte ordinanser i tempelet for min mor og alle mine familiemedlemmer som har gått bort.
Disse sannhetene trengte inn i mitt hjerte. Da jeg begynte å studere evangeliet, spesielt Mormons bok, fylte sannhetene jeg lærte, meg med et strålende lys. Dette lyset begynte å erstatte min fortvilelse fra ubesvarte spørsmål med en sikker forsikring i Jesus Kristus.
Syv måneder senere ble jeg døpt. Jeg ønsket å gjøre alt jeg kunne for å bli gjenforenet med moren min en dag. Men familien min var bekymret. Jeg er det niende barnet i en familie med 10 barn. Og da jeg prøvde å dele evangeliet med dem, var de ikke klare til å motta budskapet. Men jeg håper at de en dag også vil få et vitnesbyrd om evangeliet og hvordan vår familie kan være evig.
Håp i Jesus Kristus
Det gjengitte evangelium har gitt meg tilbake håpet jeg mistet i mange år. Jeg ser nå at livet har mening fordi jeg kjenner min identitet som en Guds sønn, et paktens barn og en Jesu Kristi disippel.1
Evangeliet ga meg også indre fred og den forsikring jeg trengte da jeg mistet min kjære far i november 2020. Jeg var ikke bekymret slik jeg var da moren min døde, fordi jeg hadde kunnskap om forløsningsplanen. Jeg hadde også forberedt meg til å reise på heltidsmisjon. Kallet mitt kom dagen etter min fars begravelse.
Til tross for den overveldende virkningen det hadde på meg da jeg mistet mine kjære, føler jeg nå fred og glede i mitt hjerte takket være Jesus Kristus, hans forsoning og hans oppstandelse fordi jeg vet at vi kan få tilgivelse for våre synder. Vi kan bli gjenforenet med dem som har forlatt oss i dette jordelivet, og de vil ha strålende, oppstandne legemer. Jeg vil få se mor og far igjen, og takket være tempelets ordinanser vil vi være sammen for evigheten.
Eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum har sagt: “Jeg vitner om at fremtiden vil bli like mirakelfylt og rikelig velsignet som fortiden har vært. Vi har all grunn til å håpe på velsignelser som er enda større enn dem vi allerede har mottatt, for dette er Den allmektige Guds verk, dette er en kirke med fortsatt åpenbaring, dette er evangeliet om Kristi ubegrensede nåde og velvilje.”2
Jeg vet at fremtiden ikke lenger vil være usikker for meg på grunn av klippen jeg har bygget på, som er Jesus Kristus (se Helaman 5:12). Jeg vet at hans vei fører til lykke i dette liv og evig liv i den kommende verden.