Undervisning i religion til ungdom og unge voksne - Innledende budskap
President Dallin H. Oaks
Del I
Mine kjære brødre og søstre,
Vi er stolte av å være sammen med denne forsamlingen av Seminar- og Institutt-lærere og religionslærere ved våre universiteter og høyskoler. Vi er glade for at dere er ledsaget av deres ektefeller, som er så viktige for deres hellige undervisningsansvar. Vi føler at det er utfordrende å tale til dere i denne unike og vanskelige tiden – midt i en verdensomspennende pandemi.
Som skolesjef Paul V. Johnson har sagt, vil vi, etter min korte åpningstale, ha to forskjellige drøftinger.
Jeg vil innlede med å tale om kjærlighetens kraft. Hvorfor er kjærlighet til Gud det største og første bud? Det er først fordi det er grunnleggende for å forstå og følge Guds plan og hans bud for sine barn. Vår kjærlighet til Gud og hans kjærlighet til oss er det sentrale prinsipp i evangeliet, avgjørende for hva som påvirker oss og avgjørende for det vi må huske. Gud er glad i dere som sine lærere. Hans ledere er glad i dere som lærere i hans plan og hans ord. Og dere er glad i elevene deres. Eldste Gordon B. Hinckley oppsummerte dette i én setning i en tale til lærere for mange år siden: “Det finnes ingen bedre måte å uttrykke kjærlighet til Gud på enn ved å vise kjærlighet til hans barn, spesielt de som kommer … for å lære ved deres føtter.”1
Min far døde for over 80 år siden. Hva husker jeg best ved vårt forhold? Hans undervisning? At han disiplinerte meg? Nei, jeg husker best at han elsket meg.
På samme måte tror jeg elevene vil huske best hvordan de opplevde hva dere føler for dem. De vil huske hvordan dere kjærlig hjalp dem å lære evangeliet, gjenkjenne Åndens tilskyndelser, og anvende evangeliet i sitt liv. Kjærlighet er den motiverende kraft i undervisning.
Det er omtrent 70 år siden jeg var en Seminar-elev. Hva husker jeg best om mine to Seminar-lærere i Vernal i Utah? Jeg kan ikke engang huske emnet for klassene de underviste, men jeg husker at begge var glad i meg og brydde seg om meg som person.
Kjærlighet har kraft. Kraft til å forstå Jesu Kristi forsoning, kraft til å forstå frelsesplanen og kraft til å forklare Guds bud.
Hvis vi ikke forstår kjærlighet, blir alt annet ved evangeliet motarbeidet eller svekket av motstanderens fristelser og kraften i verdslige verdier og de verdslige personene som omgir oss.
Mitt andre emne er forholdet til evangeliets emner som dere underviser i.
Når lærere underviser i verdslige emner, er det vanlig og ofte tillatt for lærere å utgi seg som eksperter på emnet. Det er ikke tillatt når man underviser i religiøse prinsipper. Vi er ikke autoritetene i Jesu Kristi evangelium. Autoriteten er Den hellige ånd, et medlem av Guddommen, som har som funksjon å vitne om Faderen og Sønnen i å lede oss til sannhet. Han opplyser vår undervisning. Derfor, i motsetning til lærere i verdslige emner, skulle vi aldri ta æren for en idé som underbygger evangeliets store sannheter. Vi skulle aldri handle i klasserommet eller noe annet sted på en måte som virker forstyrrende på troen på vår Frelser Jesus Kristus eller hans læresetninger. Vi skulle aldri kaste en skygge av egeninteresse over noe emne vi underviser.
Vi underviser av kjærlighet til vår himmelske Fader og hans Sønn Jesus Kristus og med kjærlighet til hans barn, våre elever. Vi er motivert av vår beslutning om å øke deres evne til å høre og gi akt på ham som er vår Frelser.
Jeg vitner om vår Frelser Jesus Kristus, og ber om hans velsignelser når vi nå går videre, i Jesu Kristi navn. Amen.