2:3

Den hellige ånds usigelige gave

Eldste Jay E. Jensen

i De syttis presidentskap

Kirkens skoleverks andakt for unge voksne • 8. januar 2012 • Brigham Young University

Søster Jensen og jeg er glad for å være sammen med dere. Jeg takker oppriktig koret, ikke bare for hvordan de sang, men også for hva de sang. Salmer innbyr virkelig Herrens ånd. De skaper ærbødighet og lærer oss rikets læresetninger. Dette oppdraget gjør meg svært ydmyk, og jeg har bedt, og jeg fortsetter å be om at Den hellige ånd må være vår egentlige lærer.

Mitt budskap har tittelen “Den hellige ånds usigelige gave”, et uttrykk fra Lære og pakter: “Gud skal ved sin Hellige Ånd – ja, ved Den Hellige Ånds usigelige gave – gi dere kunnskap som fra verden ble til, ikke er blitt åpenbart før nå” (L&p 121:26). Dere vil kanskje gjenkjenne noen tanker fra en generalkonferansetale jeg holdt i oktober 2010. På den tiden jeg har fått i dag, skal jeg gå enda dypere inn på dem.

Viktigheten av Den hellige ånd

Viktigheten av Den hellige ånd og at han er den usigelige gave kan understrekes med to illustrasjoner, hver av dem et budskap i seg selv. Det første eksemplet er fra Mormons bok og det andre fra en hendelse i Kirkens historie.

Da Jesus Kristus besøkte folket i Mormons bok, underviste han dem, velsignet deres barn, innstiftet nadverden og så forlot han dem. Folket returnerte til sine hjem, og i nattens løp samlet de andre for at de kunne være på det stedet Han sa han ville vise seg for dem neste dag.

På grunn av det store antallet delte de tolv disiplene folket i tolv grupper for å forklare dem hva Frelseren hadde lært dem dagen før, og deretter ba de. Av alt det de kunne be om, ba de “om det som de ønsket mest, og de ønsket at Den Hellige Ånd skulle bli gitt dem” (3 Nephi 19:9), noe som fremhevet Den hellige ånd og hans betydning på en unik måte blant alle Skriftene.

Etter deres bønn og som svar på deres oppriktige anmodninger, døpte Nephi disiplene, og deretter “falt Den Hellige Ånd på dem, og de ble fylt med Den Hellige Ånd og med ild” (3 Nephi 19:13). De mottok et overbevisende vitne eller vitnesbyrd om ham.

Så kom Frelseren til dem:

“Og det skjedde at Jesus … gikk et lite stykke bort fra dem og bøyde seg til jorden, og han sa:

Fader, jeg takker deg for at du har gitt Den Hellige Ånd til disse som jeg har utvalgt …

Fader, jeg ber deg at du vil gi Den Hellige Ånd til alle dem som skal tro på deres ord” (3 Nephi 19:19–21).

Jeg vet ikke om noe annet skriftsted som uttrykker bedre hvor viktig Frelseren føler Den hellige ånd er.

Det andre eksemplet er hentet fra president Brigham Youngs læresetninger. De hellige befant seg i Winter Quarters og forberedte seg til å dra vestover når det ble vår. Joseph Smith hadde vært død i over to og et halvt år. President Young fikk et syn, en drøm, der han samtalte med profeten Joseph Smith. Mens dere lytter, ber jeg dere legge merke til hvor mange ganger han fremhevet viktigheten av Herrens ånd:

“‘Bror Joseph, brødrene … ønsker svært gjerne å forstå … prinsippene for besegling, og hvis du har noen råd, hører jeg dem gjerne.’

Joseph kom mot meg med et alvorlig, men likevel vennlig ansiktsuttrykk, og sa: ‘Si til folket at de må være ydmyke og trofaste og passe på å bevare Herrens ånd, og den vil lede dem på rett vei. Vær varsomme så de ikke å avviser den stillferdige, lave røsten. Den vil lære dere hva dere skal gjøre og hvor dere skal gå. Den vil bringe rikets frukter. Si til brødrene at de må holde sitt hjerte åpent for overbevisning, så de, når Den hellige ånd kommer til dem, må være rede i sitt hjerte til å ta imot den. De kan skille Herrens ånd fra alle andre ånder. Den vil hviske fred og glede i deres sjel. Den vil ta bort ondskap, hat, strid og alt ondt fra deres hjerter, og hele deres ønske vil være å gjøre godt, fremme rettferdighet og bygge opp Guds rike. Fortell brødrene at dersom de vil følge Herrens ånd, vil de være på rett vei. Pass på å si til folket at de må bevare Herrens ånd, og hvis de gjør det, vil de være slik de ble organisert av vår Fader i himmelen før de kom til verden. Vår Fader i himmelen organiserte den menneskelige familie …’

Deretter viste Joseph meg mønsteret, hvordan det var i begynnelsen. Dette er noe jeg ikke kan beskrive, men jeg så det, og jeg så hvor prestedømmet hadde blitt tatt bort fra jorden og hvordan det må bli sammenføyet, slik at det er en sammenhengende kjede fra fader Adam til hans nålevende etterkommere. Igjen sa Joseph: ‘Si til folket at de må passe på å bevare Herrens ånd og følge den, og den vil lede dem på rett vei.’”¹

Beretningen understreker ikke bare hvor viktig Den hellige ånd er og hvor viktig det er å søke hans innflytelse. Den fikk meg også til å tenke på følgende prinsipper og sannheter:

Herrens ånd søker å bringe orden – spesielt å organisere en evig familie gjennom tempelbeseglingens ordinans.
Satan prøver å oppløse og ødelegge (se L&p 10:6–7, 22–27), spesielt familier, slik det viser seg i dag ved abort, skilsmisse og ekteskap mellom personer av samme kjønn. Jeg spurte meg selv om den økende praksis i deres aldersgruppe med å utsette ekteskap bidrar til oppløste familier.
Åpenbaring og kunnskap gjennom Den hellige ånds usigelige gave kom som svar på et spørsmål, slik åpenbaring ofte gjør.

Av disse to eksemplene konkluderer jeg med at Den hellige ånd er vesentlig, og at vi i oppriktighet skulle søke hans ledsagelse, veiledning og gaver – i sannhet en usigelig gave.

Jeg vil nå fokusere på tre temaer: (1) Den hellige ånds oppgaver, (2) betingelser for å motta Den hellige ånd og (3) hvordan man oppfatter veiledning fra Den hellige ånd.

Den hellige ånds oppgaver

Den hellige ånd kalles noen ganger Ånden, Guds ånd, Herrens ånd og Trøsteren.

Den hellige ånd har visse oppgaver eller ansvarsområder. Jeg vil nevne fire.

Oppgave 1 – Han vitner om eller åpenbarer Faderen og Sønnen. Den hellige ånd åpenbarer eller vitner om Faderen og Sønnen. Jeg opplevde dette som lite barn, selv om jeg ikke kunne ha forklart det da.

Jeg trodde på Gud da jeg vokste opp i et trofast siste-dagers-hellig hjem. Jeg ble døpt og mottok Den hellige ånd da jeg var åtte år. Jeg tvilte aldri på Faderens og Sønnens eksistens. I vår familie godtok vi dette helt og fullt. Vi tilba dem og hadde tro på dem, noe som kom til uttrykk ved regelmessig familiebønn, ved at maten ble velsignet ved hvert måltid, ved familieaften, skriftlesning (spesielt Mormons bok), tilstedeværelse i kirken, lydighet mot budene og alt annet som vi gjør som siste-dagers-hellige. Jeg kunne ikke selv finne frem i Skriftene for å forklare læresetningen om at Den hellige ånds fremste rolle er å åpenbare Gud, Faderen og hans Sønn Jesus Kristus, men når det gjaldt tro, forsto jeg i sannhet prinsippet.

Da jeg var på misjon, begynte jeg med daglig skriftstudium. Min kunnskap om Skriftene, mitt vitnesbyrd og min tro på Gud og hans Sønn, Jesus Kristus, ble styrket ved guddommelig lære, ved åndelige erfaringer og personlig åpenbaring. Jeg vet selv at følgende ord av Frelseren er sanne: “Og Den Hellige Ånd bærer vitnesbyrd om Faderen og meg, og Faderen gir Den Hellige Ånd til menneskenes barn på grunn av meg” (3 Nephi 28:11; se også kapittelsammendraget til 3 Nephi 27 og 3 Nephi 27:13–20).

Oppgave 2 – Han vitner om all sannhet. Den hellige ånd åpenbarer sannheten i alle ting. Oppriktige sannhetssøkere som leser Mormons bok og ber og overveier med ærlig hensikt for å få vite om den er sann, blir lovet at de vil vite at den er sann, “og ved Den Hellige Ånds kraft kan [de] vite sannheten i alle ting” (Moroni 10:5).

Alma oppfordret de fattige som ble kastet ut av zoramittene, til å prøve ordene. Han understreket spesielt at sanne ord som blir sådd i mottagelige hjerter, ville “begynne å svulme i deres bryst, og når dere føler denne svulmende bevegelse, vil dere begynne å si til dere selv: Dette må nødvendigvis være et godt frø [eller godt ord] – eller ordet må være godt”, (Alma 32:28), noe som førte til tre måter de kunne kjenne sannheten på:

“Det begynner å utvide min sjel”, noe som oppriktige sannhetssøkere viser ved tårer, et sukk, et nikk eller en annen bevegelse som viser at Den hellige ånd har sådd sanne ord i deres hjerte.
“Det begynner å opplyse min forstand”, som uttrykkes ved kommentarer som “det høres fornuftig ut”, eller “Det har jeg alltid trodd”, eller et spørsmål: “Sier du da at … ”
“Jeg begynner å fryde meg over det”, noe som f.eks. får undersøkere til å uttrykke: “Vær så snill å fortelle meg mer,” eller “Hvor sa du at kirken deres holder til?” eller “Kan du ikke bli litt lenger og lære oss mer?”– som betyr at de hungrer og ønsker mer.

Brigham Youngs vitnesbyrd illustrerer disse sannheter: “Om all verdens talenter, takt, visdom og spissfindigheter hadde vært samlet i én person og denne personen var blitt sendt til meg med Mormons bok, og om vedkommende med all verdens veltalenhet hadde erklært at den var sann, og hadde prøvd å bevise det ved sin lærdom og verdslige visdom, ville det for meg ha vært som røk som stiger opp bare for å forsvinne. Men da jeg så en mann uten veltalenhet eller talent for å tale offentlig, som bare kunne si: ‘Jeg vet, ved Den hellige ånds kraft, at Mormons bok er sann, at Joseph Smith er en Herrens profet,’ opplyste Den hellige ånd som strålte ut fra denne personen, min forståelse, og lys, herlighet og udødelighet [ble] åpenbart for meg. Dette omga meg og fylte meg, og jeg visste med meg selv at mannens vitnesbyrd var sant.”²

Oppgave 3 – Han helliggjør. Det engelske ordet sanctify er utledet av det latinske og har to røtter: sanct, som betyr “hellig”, og facere, som betyr “å gjøre” – bokstavelig “å gjøre hellig”. I vår religiøse bruk av ordet betyr helliggjøre ganske enkelt å rense eller frigjøre fra synd, et sentralt budskap i det gjengitte evangelium.

Evangeliet er naturligvis “Guds frelsesplan muliggjort gjennom Jesu Kristi forsoning [og] inneholder de evige sannheter – eller lover, pakter og ordinanser – som er nødvendige for å komme tilbake i Guds nærhet.” ³

Den hellige ånds helliggjørende rolle er relevant i forbindelse med Frelserens definisjon av sitt evangelium i 3 Nephi 27:13-20, som avsluttes med dette viktige verset: “Omvend dere, alle jordens ender, og kom til meg og bli døpt i mitt navn, så dere kan bli helliggjort ved å motta Den Hellige Ånd, så dere kan stå ubesmittet for meg på den siste dag” (3 Nephi 27:20). Den hellige ånd er den som helliggjør, og på grunn av ham og gjennom den altomfattende forsoningen kan vi stå plettfrie og rene.

I forskjellige kall der jeg hadde prestedømsnøkler som dommer i Israel, spesielt som biskop, har jeg vært vitne til Den hellige ånds rensende, helliggjørende kraft. Én sak, som inneholder elementer som representerer andre, skiller seg virkelig ut.

En søndag morgen kom en ung mann tidlig i 20-årene for å snakke med meg, som var hans biskop. I løpet av uken hadde han og hans kjæreste latt sine følelser og lidenskap overskride grensene som Herren har satt. Jeg lyttet ydmykt. Vi leste i Skriftene sammen og også uttalelser fra profeter i vår tid. Jeg ga ham noen leseoppdrag, påla passende restriksjoner for hans privilegier i Kirken, satte opp avtaler fremover og knelte deretter med ham i bønn.

Under alle følgende intervjuer rapporterte han om hva han hadde lest, spesielt fra Mormons bok, og det forpinte uttrykket og holdningen hans ble erstattet av tro på Gud og hans Sønn, av håp og optimisme, av fast besluttsomhet og en forandring i hjertet. Gradvis vokste han åndelig. Etter en passende tidsperiode, og slik Ånden ledet til, fjernet jeg restriksjonene han var underlagt, og godkjente at han kunne delta i nadverden. Der jeg satt på forhøyningen under et nadverdsmøte, falt blikket mitt på ham da først brødet og deretter vannet nådde hans rad. Jeg var vitne til helliggjørende lys, fred og tilgivelse.

Jeg mintes Frelserens ord til Joseph Smith og Oliver Cowdery etter at de hadde tatt del i nadverden: “Se, deres synder er dere tilgitt, dere er rene for meg, derfor, løft deres hoder og fryd dere” (L&p 110:5). I likhet med Joseph Smith og Oliver Cowdery mottok denne unge mannen en forlatelse for sine synder ved ild og Den hellige ånd (se 2 Nephi 31:17; L&p 19:31).

Det er ikke bare denne unge mannen som erfarte Den hellige ånds helliggjørende kraft, også du og jeg kan erfare den samme frihet fra synd, sabbat etter sabbat etter sabbat.

Oppgave 4 – læreren. Av alt som kan sies om å lære og å undervise, oppsummerer jeg det ganske enkelt ved å si at Den hellige ånd er den sanne lærer. I de 10 versene i Lære og pakter 50:13-22 er versene med ulike nummer spørsmål og versene med like tall Herrens svar. Når jeg leser vers 13 og 14, ber jeg dere legge merke til to roller og hva de er:

“Derfor stiller jeg, Herren, dere dette spørsmål: Hva ble dere ordinert til?

Til å forkynne mitt evangelium ved Ånden, ja, ved Trøsteren som ble utsendt for å undervise i sannheten.”

Den hellige ånds rolle er å undervise. Han er den sanne lærer! Min rolle er ikke å dekke lesestoffet eller komme gjennom leksjonen. I stedet skal jeg som prestedømsbærer forkynne, undervise, forklare, formane, advare og innby ved Ånden (se L&p 20:59).

Min rolle er å bidra til å skape en atmosfære slik at Ånden kan gjøre det han gjør i den guddommelige prosess som er beskrevet i vers 22 i kapittel 50: “Derfor, den som taler og den som mottar, forstår hverandre, og begge blir oppbygget og fryder seg sammen.”

Nephi avsluttet sine skrivelser og ga uttrykk for sin utilstrekkelighet så vel som sin riktige forståelse av Den hellige ånds rolle: “Og nå, jeg Nephi, kan ikke skrive alle de ting det ble undervist om blant mitt folk, heller ikke er jeg så mektig i skrift som i tale. For når et menneske taler ved Den Hellige Ånds kraft, fører Den Hellige Ånds kraft det inn i menneskenes barns hjerter” (2 Nephi 33:1).

Legg merke til preposisjonen unto på engelsk. På grunn av vår handlefrihet fører han det til vårt hjerte. Hvis vi innbyr Ham, vil han føre det inn i vårt hjerte, slik det står i Johannes’ åpenbaring: “Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg” (Johannes’ åpenbaring 3:20).

Jeg vitner for dere om at han har andre viktige ansvarsområder eller oppgaver. Han er Trøsteren. Han holder igjen eller hindrer, han leder, advarer og han refser. Jeg oppfordrer dere til å studere dette på egen hånd. Jeg vil nå tale om betingelsene for å motta Den hellige ånd.

Betingelser for å motta Den hellige ånd

Betingelsene eller kravene for å motta Den hellige ånd er enkle. Jeg vil bare nevne tre: (1) ønske, som for meg omfatter å be, søke og banke, (2) verdighet og (3) årvåkenhet – både åndelig og fysisk.

Ordene ønske, be, søke og banke på finnes ofte sammen i Skriftene, og de er grunnleggende for å motta Den hellige ånd og hans usigelige gaver. Alma sa at Gud “gir menneskene ifølge deres ønske” (Alma 29:4).

Jeg gjør dere oppmerksomme på disse ordene i Lære og pakter 11, en åpenbaring fra Herren til Hyrum Smith. Ordet ønske og dets slektninger er brukt åtte ganger. Kanskje et av de mest velkjente og ofte siterte finnes i vers 21. Det knytter sammen søke, ønske,ordet og Ånden – noe som medfører Guds kraft: “Søk ikke å forkynne mitt ord, men søk først å erholde mitt ord, og så skal din tunge bli løst. Hvis du da ønsker det, skal du få min Ånd og mitt ord, ja, Guds kraft til å overbevise menneskene” (uthevelse tilføyd).

Deretter, verdighet. For å ha Den hellige ånds usigelige gave må vi holde budene. Jeg tror dere vet hvilke onder som krenker Ånden, og jeg vil ikke nevne dem. En setning i min patriarkalske velsignelse har veiledet meg: “Jay, hold ditt legeme fritt for de fristelser og onder som viser seg. Lev rent og godt, for vår himmelske Faders ånd bor i rene tabernakler. [Han] bor ikke i urene tabernakler.” Jeg fant at dette ble støttet i Mormons bok: “Herrens Ånd beskyttet dem ikke lenger, ja, den hadde trukket seg tilbake fra dem fordi Herrens Ånd ikke bor i vanhellige templer” (Helaman 4:24).

Årvåkenhet – fysisk og åndelig. Vi lever i en svært travel verden der så mangt krever vår tid og oppmerksomhet. Det er med hensikt vi oppfordrer til punktlighet på møter, spesielt nadverdsmøtene, til å lytte til preludiet, forberede seg til å ha Ånden og motta åpenbaring. Vi faster, vi ber, vi overveier, vi er i templet, og vi lærer å være gode tilhørere og iakttagere.

President Joseph F. Smith var et eksempel på å være fysisk og åndelig årvåken da han mottok den åpenbaring vi kaller synet om de dødes forløsning, som finnes i Lære og pakter 138:

“Den 3. oktober 1918 satt jeg på mitt værelse i dype tanker over Skriften,

og reflekterte over det store sonoffer som ble utført av Guds Sønn” (L&p 138:1–2).

Jeg ser for meg president Smith sittende på en stol, kanskje en trestol, ved et bord med Skriftene foran seg sammen med penn og papir. Han lå ikke på en sofa eller henslengt i en stol.

President David O. McKay understreket betydningen av å være åndelig og fysisk årvåken med historien om biskop John Wells, tidligere medlem av Det presiderende biskopsråd. Hans sønn var blitt drept i en togulykke. Noen uker etter begravelsen hvilte moren seg hjemme og sørget over sønnens død. Hun var åndelig og fysisk årvåken. Sønnen viste seg for henne og fortalte at da han forsto at han var i åndeverdenen, hadde han først forsøkt å nå sin far, men klarte det ikke, og han sa til henne at hans far var for opptatt på kontoret.⁴

På mange av våre opplæringsmøter for generalautoriteter har Kirkens presidenter og apostler minnet oss om ikke å være så opptatt med å gjøre Herrens arbeid at vi ikke er mottagelige for åndelige innskytelser.

Hvordan oppfatte veiledning fra Den hellige ånd

Jeg synes det er vanskelig å forklare hvordan vi oppfatter rettledning og åndelige tilskyndelser. Slike erfaringer er personlige og ofte tilpasset den enkelte og de betingelsene jeg nettopp beskrev. Men det er noen mønstre som jeg har erfart, og jeg har lært av andre.

Ett er fred i ditt sinn. Herren lærte en kjempende Oliver Cowdery en stor lærdom da han minnet ham om følgende: “Talte jeg ikke fred til ditt sinn om saken?” (L&p 6:23). Jeg tror at å motta fred i sinnet er en av de mest vanlige måter å oppfatte rettledning fra Den hellige ånd på. Synonymer til fred er klarhet, ro, harmoni og stillhet, mens det motsatte er forvirring, engstelse, distraksjon, opprørthet og disharmoni. Vi bruker ofte ordene “Jeg føler ikke godt for dette”, eller “Jeg føler meg ikke vel.” Slike følelser finnes i det neste prinsippet, sinn og hjerte.

“Ja, se, jeg vil fortelle deg i ditt sinn og i ditt hjerte ved Den Hellige Ånd som skal komme over deg og som skal bo i ditt hjerte.

Nå, se, dette er åpenbaringens ånd” (L&p 8:2-3).

Jeg har lært av Det første presidentskap og av De tolvs quorum, så vel som av egen erfaring, at åpenbaringer til sinnet ofte er bestemte ord, ideer, til og med setninger, mens åpenbaringer til hjertet er generelle følelser forbundet med fred. Eksempler fra Enos’ liv er lærerike: Vers 3 og 9 i hans historie beskriver en generell følelse med følgende ord: “Glede, sank dypt i mitt hjerte”, og“begynte jeg å føle”. I vers 5 og 10 finner vi hele setninger, som begge innledes med “det kom en røst til [mitt sinn] og sa”, og “Herrens røst kom til mitt sinn igjen og sa”.

Å motta følelser i hjertet og tanker i sinnet blir tydelig omtalt i følgende ord til Hyrum Smith:

“Jeg vil gi deg av min Ånd, som skal opplyse ditt sinn, som skal fylle din sjel med glede.

Og da skal du vite, eller ved dette skal du vite, alle ting, hva som helst du ønsker av meg” (L&p 11:13–14).

En annen måte er å tenke det ut i ditt sinn. Et ofte sitert skriftsted om å gjenkjenne åpenbaring og tilskyndelser fra Den hellige ånd finnes i Lære og pakter 9:7–9:

“Du må tenke det ut i ditt sinn, så må du adspørre meg om det er riktig, og hvis det er riktig, vil jeg forårsake en brennende følelse i ditt bryst, derfor skal du føle at det er riktig.

Men hvis det ikke er riktig, skal du ikke ha slike følelser, men din tanke skal sløves” (L&p 9:8-9).

Eldste Dallin H. Oaks forklarte så godt at “[en person kan ha] et sterkt ønske om å bli ledet av Herrens ånd, men … er så uklok at han utvider dette ønsket til å ville ledes i alle ting. Et ønske om å bli ledet av Herren er en styrke, men ønsket må ledsages av en forståelse av at vår himmelske Fader overlater mange avgjørelser til oss personlig …

Vi skulle tenke ut saker i vårt eget sinn, bruke den tenkeevne vår Skaper har satt i oss. Deretter skulle vi be om veiledning og handle ifølge den hvis vi mottar den. Hvis vi ikke mottar veiledning, skulle vi handle etter eget beste skjønn. Folk som fortsetter å søke veiledning ved åpenbaring angående ting som Herren har valgt ikke å lede oss i, vil kunne lage et svar ut fra egen fantasi eller tilbøyelighet, eller de kan til og med motta svar gjennom falsk åpenbaring.”⁵

President Boyd K. Packer har så viselig forkynt: “Vi kan ikke fremtvinge det som er av Ånden. Slike ord som tvinge, presse frem, legge bånd på, forlange, beskriver ikke vårt forhold til Ånden. Du kan like lite tvinge Ånden til å svare som du kan tvinge et frø til å spire eller et egg til å bli en kylling før tiden er inne. Vi kan skape et klima for vekst, næring og beskyttelse, men vi kan ikke fremtvinge noe, vi må avvente veksten.”⁶

“En brennende følelse i ditt bryst” er ordene som er brukt i Lære og pakter kapittel 9. Angående denne brennende følelse i brystet – som hjemvendt misjonspresident ble jeg kalt til å delta i en komité med andre hjemvendte presidenter for å forbedre proselytteringen. Det ble foreslått å hjelpe misjonærene å erfare og gjenkjenne den brennende følelse i brystet som er omtalt i Lære og pakter 9:7–9. Komitéformannen, medlem av De syttis første quorum og tidligere misjonspresident, fortalte noe han hadde opplevd sammen med et medlem av De tolvs quorum som hadde besøkt hans misjon. Under besøket forklarte denne gode misjonspresidenten viktigheten av disse tre versene.

Etter møtet og mens de kjørte til det neste, fortalte medlemmet av De tolv at han etter mange års erfaring hadde møtt medlemmer som følte at de ikke hadde lyktes med å søke åpenbaring gjennom en brennende følelse i brystet, selv etter mye faste og bønn. De hadde ikke forstått at den brennende følelsen i brystet ikke var av fysisk karakter, men en intens følelse – den fred i sinnet og de følelser i hjertet som er tidligere nevnt.

Mange kan kjenne seg igjen i konvertittene i Mormons bok som “ble døpt med ild og med Den Hellige Ånd – men de visste det ikke” (3 Nephi 9:20).

I en åpenbaring til Hyrum Smith finner vi fire måter å gjenkjenne hvordan Ånden leder oss: “Sett din lit til den Ånd som leder [1] til å gjøre godt, ja, [2] til å handle rettferdig, [3] til å vandre ydmykt, [og 4] til å dømme rettferdig, og dette er min Ånd” (L&p 11:12).

President Gordon B. Hinckley sa: “Hvordan vet vi om vi har hatt Ånden? Hvordan vet vi at det er fra Gud? Ved dets frukter. Hvis det fører til vekst og utvikling, hvis det fører til tro og vitnesbyrd, hvis det fører til en bedre måte å utføre ting på, hvis det fører til gudfryktighet, da er det fra Gud. Hvis det trekker oss ned, bringer oss inn i mørke, forvirrer oss og gjør oss bekymret, hvis det fører til vantro, da er det fra djevelen.”⁷

En annen måte: Et emne kan oppta ditt sinn og stadig ligge tungt på deg. Denne sannhet fra Joseph Smiths brev om dåp for de døde er en annen måte som Ånden taler på: “Det emnet synes å oppta mine tanker på det sterkeste og trenge seg på mine følelser” (L&p 128:1). Inntrykk som vedvarer inntil vi handler er reelle og hellige.

Mens jeg presiderte over Colombia Cali misjon, studerte jeg Skriftene sent en kveld etter kl. 22. Jeg fikk en innskytelse om at jeg skulle ringe til en eldste. Jeg hadde nylig intervjuet ham og visste at han hadde hatt noen utfordringer, så jeg avviste tanken. Innskytelsen kom igjen, og igjen avviste jeg den ved å resonnere på samme måte. Den kom for tredje gang, og endelig gjenkjente jeg den for det den var og ringte ham. Ledsageren hans var i seng og tok telefonen. Jeg ba om å få snakke med den eldsten jeg hadde i tankene. Han sa at han ikke var i sengen sin.

“Legg fra deg telefonen og finn ham,” sa jeg.

Han ble funnet på den andre siden av gårdsplassen, der han snakket med en ung kvinne som hadde flyttet inn samme dag. Eldstene flyttet til en ny leilighet neste dag.

Som avslutning gjengir jeg en viktig erfaring og et klokt råd fra president Wilford Woodruff. Han fortalte under sine reiser at Joseph Smith, Brigham Young og andre av Kirkens første ledere viste seg for ham. Ved én anledning viste Brigham Young (som hadde gått bort tre år tidligere) seg for ham: “Da vi kom frem, spurte jeg president Young om han ville tale til oss. Han sa: ‘Nei, jeg har avsluttet mitt vitnesbyrd i kjødet. Jeg skal ikke mer tale til dette folk.’ ‘Men,’ sa han, ‘jeg er kommet for å se deg. Jeg er kommet for å overvåke deg og se hva folket foretar seg.’ Deretter sa han: ‘Jeg vil at du skal forklare folket – og jeg vil at du også selv skal følge dette råd – at de må arbeide og leve slik at de kan få Den hellige ånd, for uten den kan dere ikke bygge opp riket. Uten Guds ånd er det fare for at dere vil vandre i mørket, og at dere ikke greier å oppfylle deres kall som eldster og apostler i Guds kirke og rike.’”⁸

Jeg ber ydmykt om at du mer oppriktig vil ønske å være verdig til Den hellige ånds usigelige gave, at du vil gjenkjenne hans tilskyndelser og få større evne til dette, at du kan, slik det står i kapittel 101: “være rolig og kjenn[e]” (L&p 101:16) Faderen og Sønnen gjennom Den hellige ånd, og at du vil uttrykke takknemlighet for ham og hans veiledning, for å uttrykke takknemlighet innbyr mer av Ånden.

Ved Den hellige ånds usigelige gave vet jeg at Joseph Smith er gjenopprettelsens profet og at Mormons bok er vår religions sluttsten. Jeg vet at Faderen og Sønnen lever. De er virkelige. Den hellige ånd vitner om all sannhet. Han helliggjør, og han underviser. Vi ledes i dag av levende profeter, seere og åpenbarere, vår Herre Jesu Kristi sanne apostler. Disse 15 menn blir ledet av Den hellige ånds usigelige gave. I Jesu Kristi navn. Amen.