Frykt ikke
Kjære brødre og søstre, vi samles i kveld på grunn av vår felles kjærlighet til julen. Finnes det noe bedre enn vakker julemusikk og julesanger, sammenkomster av familie og venner, smilende ansikter og barnas overstrømmende glede? Julen har en guddommelig evne til å bringe oss sammen som familier, venner og samfunn. Vi gleder oss til å utveksle gaver og et festmåltid.
I Et julekvad, skrevet av den engelske forfatteren Charles Dickens, fanger Knugs nevø magien i denne hellige tiden på året når han sier at “jeg tror jeg alltid har tenkt på juletiden som en god tid – en tid hvor man er snill, tilgivende, nestekjærlig og hyggelig, den eneste tiden jeg vet om i løpet av året, da menn og kvinner synes villige til å åpne sitt lukkede hjerte og tenke på andre. Og derfor… selv om det har aldri gitt meg et eneste gram gull eller sølv i lommen, tror jeg den har gjort meg godt, og vil fortsette å gjøre meg godt, og jeg sier: Gud velsigne den!” (Et julekvad [1858], 5–6).
Som far, og nå som bestefar, har jeg blitt påminnet om julens magi når jeg har sett mine barn, og nå deres barn, feire Frelserens fødsel og nyte hverandres selskap når familien kommer sammen. Jeg er sikker på at dere har sett, slik jeg har, gleden og uskylden som preger barn når de ser frem til og nyter denne spesielle høytiden. Å se deres glede minner oss om tidligere lykkelige julehøytider. Igjen var det Dickens som sa: “Det er godt å være barn noen ganger, og aldri bedre enn i julen, da dens mektige grunnlegger selv var barn” (Et julekvad, 67).
Jeg vokste opp i nærheten av Los Angeles, hvor hjemmet vårt var omgitt av appelsinlunder. Én kveld hver jul inviterte mor og far familie, venner og naboer hjem til oss for å synge julesanger og nyte forfriskninger. Det var en storartet tradisjon for oss alle, og sangen syntes å fortsette i timevis. Vi barn sang så lenge vi følte vi måtte, og så snek vi oss ut i appelsinlunden for å leke.
Min hustru Kathy og jeg oppdro også våre barn i Syd-California, relativt nær kysten. Julen der er preget av palmetrær som svaier i vinden. Hvert år gledet barna seg til å gå ned til havnen for å se den årlige julebåtparaden. Hundrevis av vakre yachter med funklende lys i alle farger, sirklet rundt i havnen mens vi fulgte med i undring.
Nå som vi bor i Salt Lake City, har Kathy og jeg gjort tradisjon av å ta våre barn og barnebarn med til en lokal oppsetning av skuespillet Et julekvad. Hvert år, når vi ser Ebenezer Knug gjennomgå sin mirakuløse forvandling fra en hjerteløs eremitt til et lykkelig medmenneske fylt med juleglede, føler vi behovet for å gi slipp på Knugen i oss selv. Vi føler oss tilskyndet til å bli litt flinkere til å følge Frelserens eksempel på kjærlighet til alle.
Julens forvandlende ånd er rotfestet i Jesu Kristi forløsende kraft til å forandre vårt liv til det bedre. Den avholdte beretningen om Guds Sønns fødsel i Betlehem for over to tusen år siden, finnes i Lukas:
“Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at all verden skulle innskrives i manntall…
Og alle gikk for å la seg innskrive, hver til sin by.
Også Josef drog opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som heter Betlehem…
for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som var med barn.
Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulle føde.
Og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rom for dem i herberget.
Det var noen hyrder der på stedet som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord.
Og se, en Herrens engel stod hos dem, og Herrens herlighet lyste om dem. Og de ble meget forferdet.
Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket.
I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids stad.
Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.
Og med ett var det sammen med engelen en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sa:
Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag” (Lukas 2:3–14).
Engelen fornemmet hyrdenes frykt da han viste seg for dem, og sa til dem: “Frykt ikke.” Guds forbløffende herlighet, som strålte fra det uventede himmelske sendebudet, hadde virkelig skremt dem. Men nyheten som engelen hadde kommet for å dele var ingenting å være redd for. Han hadde kommet for å bekjentgjøre et mirakel, for å overbringe den beste nyhet, for å fortelle dem at menneskehetens forløsning bokstavelig talt hadde begynt. Ingen andre sendebud, hverken før eller siden, har gitt et mer gledelig budskap. Faderens Enbårne skulle begynne sitt opphold på jorden: “I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids stad.” Dette var virkelig et godt budskap om stor glede.
Vi opplever alle stunder i vårt liv da den store gleden som engelen lovet, kan virke flyktig og fjern. Vi er alle underlagt livets skrøpeligheter og strabaser – sykdom, nederlag, problemer, skuffelse og til slutt død. Selv om mange er velsignet med å leve i fysisk sikkerhet, er det andre som ikke er det. Mange opplever store vanskeligheter med å takle livets krav og den fysiske og følelsesmessige belastningen de medfører.
Men til tross for livets vanskeligheter, er Herrens budskap til hver enkelt av oss det samme i dag som det var til hyrdene som holdt nattevakt for to tusen år siden: “Frykt ikke.” Engelens formaning om å ikke frykte, er kanskje enda mer relevant for oss i dag enn den var for å berolige hyrdenes frykt den første julenatten. Kan han også ha ment at vi skulle forstå at på grunn av Frelseren, vil frykten aldri seire? Å understreke at den største frykt aldri er berettiget? Å minne oss om at intet jordisk problem behøver å vedvare, og at ingen av oss er umulige å forløse?
Den beste julegaven som noensinne er gitt, vil alltid være den vår Frelser selv ga oss: Sin fullkomne fred. Han sa: “Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke” (Johannes 14:27). Selv i en verden hvor fred virker å være langt unna, kan den fred Frelseren gis oss, finnes i vårt hjerte uavhengig av våre omstendigheter. Hvis vi tar imot Frelserens oppfordring til å følge ham, vil den varige frykt for alltid bli fordrevet. Vår fremtid er sikret. Dette er den store gleden, “en glede for alt folket.” “Frykt ikke,” sa den store profeten Jesaja, “for jeg er med deg! Se deg ikke engstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker deg og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd” (Jesaja 41:10).
Fordi Frelseren ble født i Betlehem for to tusen år siden, finnes det håp – og så mye mer. Det finnes forløsning, frigjøring, seier og triumf. “Det gale skal falle og rett vinne alle” (“I Heard the Bells on Christmas Day,” Hymns, nr. 214). Ikke rart at et englekor plutselig dukket opp som et himmelsk utropstegn til engelens bekjentgjørelse om Frelserens fødsel, idet de sang: “Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag.” Intet budskap kunne være mer betryggende. Intet budskap har i større grad vært fylt med Guds velbehag.
Måtte denne høytiden bære preg av fred og glede for oss alle, for den dagen i Davids stad ble det født oss en Frelser, som er Messias, Herren. I Jesu Kristi navn. Amen.