“Verdens lys og liv”
De mest kjente og kjære beretningen om Frelserens fødsel finnes i tredje kapittel av Lukas i Det nye testamente. Jeg føler stor takknemlighet hver gang jeg leser om Josef og Marias reise til Betlehem, den beskjedne stallen, vår Herre Jesu Kristi ringe fødsel og englene som forkynte “en stor glede… for alt folket” (Lukas 2:10).
Evangeliets gjengivelse i de siste dager gir en viktig ledsagende beretning om Frelserens fødsel i Mormons bok. Mitt budskap legger vekt på denne andre beskrivelsen av den første jul. Når vi overveier denne hendelsen sammen, brødre og søstre, oppfordrer jeg dere til å prøve å se dere selv i disse hendelsene, og ikke bare lytte til profetenes ord.
Jeg ber om at Den hellige ånd må hjelpe dere å anvende disse skriftstedene på dere selv og deres familie (se 1 Nephi 19:23), og å føle julens sanne ånd.
Lamanitten Samuel
Vår beretning begynner i Zarahemlas land noen år før Frelserens fødsel. Lamanitten Samuel kom blant folket for å forkynne omvendelse og profetere om Kristus. Prøv å forestille dere at dere er 10 år gamle og er i forsamlingen som hører en Guds profet forutsi kommende hendelser.
Samuel erklærte: “Se, jeg gir dere et tegn, for fem år til skal gå, og se, da kommer Guds Sønn for å forløse alle dem som tror på hans navn.
Og se, dette vil jeg gi dere som tegn på hans komme, for se, det skal være store lys på himmelen, så det ikke skal være mørkt natten før han kommer, så det skal se ut for menneskene som det var dag.
Derfor skal en dag og en natt og en dag være som om det var en dag uten natt, og dette skal dere ha til tegn…
Og se, en ny stjerne skal vise seg… og dette skal også være et tegn for dere” (Helaman 14:2–5).
Frelserens fødsel
Etter hvert som tiden gikk, “begynte profetenes profetier å gå mer fullstendig i oppfyllelse, for større tegn og større mirakler begynte å skje blant folket” (3 Nephi 1:4).
Tenk dere så at fem år har gått, og at dere nå er rundt 15 år gamle. Dere husker tydelig Samuels profetier når dere overveier deres nåværende omstendigheter.
“Men det var noen som begynte å si at tiden var omme for oppfyllelsen av de ord som var blitt uttalt av lamanitten Samuel.
Og de begynte å more seg over sine brødre og sa: Se, tiden er forbi, og Samuels ord har ikke gått i oppfyllelse. Derfor har deres glede over og deres tro på dette vært forgjeves.
Og det skjedde at de laget stort oppstyr i hele landet, og de som trodde, begynte å bli meget sørgmodige for at de ting som var uttalt, kanskje ikke kom til å skje.
Men se, de ventet standhaftig på den dagen og den natten og den dagen som skulle være som en dag uten natt, så de kunne vite at deres tro ikke hadde vært forgjeves.
Nå skjedde det at de vantro bestemte en dag da alle de som trodde på disse tradisjonene, skulle bli drept hvis ikke det tegnet som hadde blitt forutsagt av profeten Samuel, skulle vise seg” (3 Nephi 1:5–9).
Brødre og søstre, kan vi engang begynne å forstå hvordan det måtte være å vente på tegnet på hans komme, og samtidig stå overfor den dystre fristen for å dø? Ville dere og jeg stå fast og urokkelig i troen, eller ville vi vakle og vike tilbake?
Så ble tegnet på Kristi fødsel som Samuel forutsa, gitt. Omgitt av religionsforfølgelse i den unge alder av 15, sto dere forundret en kveld da solen gikk ned, uten at det ble mørkt.
“Og folk begynte å undre seg fordi det ikke var mørkt da natten kom…
Og de begynte å forstå at Guds Sønn snart måtte vise seg, ja… alle folk… ble så overmåte forbauset at de falt til jorden…
Og det skjedde at det ikke var mørkt hele denne natten, men det var like lyst som om det var midt på dagen. Og det skjedde at solen sto opp om morgenen igjen… og de visste at det var dagen da Herren skulle bli født på grunn av tegnet som hadde blitt gitt.
Det skjedde at alle ting, ja, absolutt alt hadde skjedd ifølge profetenes ord.
Og det skjedde også at en ny stjerne viste seg ifølge ordet” (3 Nephi 1:15, 17, 19–21).
Den dagen Jesus ble født, var en befrielsens dag for de troende i den nye verden. Lys som tegn på at Frelserens fødsel i bokstavelig forstand reddet deres liv.
Frelserens død og oppstandelse
Tenk dere så, brødre og søstre, at over 30 år har gått, og at dere nå er nesten 50 år. Dere husker fortsatt tydelig Samuels læresetninger og deres opplevelser som tenåringer, da tegnet på Herrens fødsel ble gitt.
Ett av tegnene på Kristi død som Samuel forutsa, var tre døgn med intenst mørke (se Helaman 14:27; 3 Nephi 8:3).
“Og det skjedde at det var et tykt mørke over hele landet, så innbyggerne der som ikke hadde falt, kunne føle den mørke tåken.
Og på grunn av mørket kunne det ikke tennes noe lys, hverken veke-lys eller fakler, heller ikke kunne det tennes ild… Derfor kunne det ikke tennes noe lys i det hele tatt.
Og intet lys var å se, hverken ild eller lysglimt, hverken solen eller månen eller stjernene, for så tykk var den mørke tåken som lå over landet.
Og det skjedde at i et tidsrom av tre dager var intet lys å se” (3 Nephi 8:20–23).
Hvordan kan det ha vært å oppleve disse tre dagene med ubeskrivelig mørke, og så, kort tid senere, samles med folkemengden på 2500 ved templet i landet Overflod? Kan dere forestille dere dette store øyeblikket, da Frelseren steg ned fra himmelen og erklærte: “Se, jeg er Jesus Kristus… Jeg er verdens lys og liv”? (3 Nephi 11:10–11; uthevelse tilføyd).
Til denne spesielle forsamlingen ved templet var “lys” et av de første ordene Frelseren brukte til å beskrive seg selv. Samuel forutsa et tegn på lys. Lysets tegn ble gitt ved Frelserens fødsel. For de forsamlede hadde grufullt mørke og frykt blitt fordrevet av det sanne lys, Jesus Kristus.
Beretningen om den første jul i Mormons bok hjelper oss å lære og mer fullstendig forstå at Jesus Kristus er “lyset som skinner i mørket” (se L&p 10:57–61). I hver fase av livet, i alle omstendigheter vi måtte møte, og i enhver utfordring vi måtte oppleve, er Jesus Kristus lyset som fordriver frykt, gir trygghet og veiledning, og skaper varig fred og glede.
Mange av våre minneverdige og varige juletradisjoner omfatter forskjellige typer lys – lys på trær, lys i og på vårt hjem, og stearinlys på våre bord. De vakre lysene i julen minner oss om Ham som er kilden til alt lys.
Men gjennom mørket skinner
et lys som evig er.
I det forenes håp og frykt,
vi alle har ham kjær.
(“O skjønne, lille Betlehem,” Salmer, nr. 126).
Jeg vitner om at Jesus ble født i Betlehem, triumferende oppfylte han sin jordiske misjon og tjenestegjerning, og i dag lever han som vår oppstandne Herre. Dette vitner jeg om, i Jesu Kristi hellige navn. Amen.