2016 Andakter
Sannheten gjengitt


Sannheten gjengitt

En aften med eldste Richard J. Maynes

Verdensomspennende andakt for unge voksne • 1. mai 2016 • Salt Lake tabernakel

Brødre og søstre, jeg elsker å høre min hustru Nancys omvendelsesberetning og hvor mye Joseph Smiths første syn og Mormons bok påvirket hennes gryende vitnesbyrd og omvendelse. Jeg har alltid vært takknemlig for anledningen jeg hadde til å være misjonær og presentere Jesu Kristi evangelium for henne flere år etter at jeg kom hjem fra min heltidsmisjon. Dere kan sikkert tenke dere at jeg er overlykkelig over hvordan ting ordnet seg for oss begge. Vårt liv i Kirken og familien betyr alt for oss.

Jeg setter oppriktig pris på dette oppdraget fra Det første presidentskap til å tale til dere i kveld. Jeg tror det er viktig for dere å vite at jeg har følt Den hellige ånds innflytelse og bekreftelse mens jeg har forberedt dette budskapet, og jeg håper det jeg deler, vil være til åndelig nytte for dere.

Gjenopprettelsen av fylden av Jesu Kristi evangelium i de siste dager har vært forutsett og forutsagt av profeter gjennom alle tider. Derfor skulle ikke gjengivelsen av Jesu Kristi evangelium komme som en overraskelse på dem som studerer Skriftene. Det finnes en mengde profetiske utsagn i hele Det gamle testamente, Det nye testamente og Mormons bok som tydelig forutsier og peker mot evangeliets gjengivelse. Eksempler fra Det gamle testamente finnes i 5 Mosebok,1 Jesaja,2 Jeremia,3 Esekiel,4 Daniel,5 Amos6 og Malaki.7 Eksempler fra Det nye testamente finnes i Matteus,8 Markus9 Apostlenes gjerninger,10 Romerne,11 Efeserne,12 2 Tessalonikerbrev13 og Åpenbaringen.14 Mange andre profetier som peker mot gjengivelsen av Jesu Kristi evangelium, finnes i hele Mormons bok. Noen eksempler finnes 1 Nephi,15 2 Nephi,16 Jakobs bok,17 og 3 Nephi.18

Et av mine favoritteksempler på disse profetiene om gjenopprettelsen finnes i Daniels bok i Det gamle testamente. Kong Nebukadnesar av Babylon beleiret og erobret Jerusalem ca 586 år f.Kr. Etter å ha erobret Juda, befalte kong Nebukadnesar en av sine hoffmenn å samle noen av Israels barn som skulle tjenestegjøre som rådgivere ved slottet. Kongen nevnte at denne utvalgte gruppen skulle ha “forstand på allslags visdom og… evner til å vinne kunnskap og få innsikt i vitenskap, slike som var skikket til å tjene i kongens slott”.19

I denne utvalgte gruppen var Daniel, Hananja, Misael og Asarja. Dere husker kanskje at mens disse unge mennene var i fangenskap, fikk de de nye babylonske navnene Beltsasar, Sadrak, Mesak og Abed-Nego som en del av en intens indoktrinering i den babylonske kultur.

Kong Nebukadnesar ønsket å rådføre seg med disse fire unge jødene. Skriftene forteller oss at “i enhver sak som krevde visdom og forstand, og som kongen spurte dem til råds i, fant han at de var ti ganger bedre enn alle de spåmenn og åndemanere som fantes i hele hans rike”.20

En kveld mens kongen sov, hadde han en drøm. Drømmen gjorde ham urolig, og han ønsket å vite hva den betydde. Han bestemte seg for å sette sine rådgivere på prøve med en svært uvanlig forespørsel. Han tilkalte sine magikere, åndemanere og trollmenn, og befalte dem å først fortelle ham hva drømmen handlet om, og deretter å tyde den. Han tok denne forespørselen ganske alvorlig. Kong Nebukadnesar sa til dem: “Hvis dere ikke forteller meg drømmen og hva den betyr, så skal dere hogges i stykker.”21

Da kongens vismenn ikke kunne fortelle ham drømmen, og derfor åpenbart ikke kunne tyde drømmen, ble han veldig sint og befalte at alle Babels vismenn skulle drepes, heriblant Daniel og hans ledsagere. Daniel klarte imidlertid å få audiens hos kongen, og overtalte ham til å gi ham litt tid, og så skulle han tyde drømmen hans.

Daniel kom hjem og fortalte nyheten til sine ledsagere. De ba Herren åpenbare hemmeligheten bak kongens syn, slik at de og resten av Babylons vismenn ikke skulle omkomme. Skriftene gir oss resultatet av denne bønnen: “Da ble hemmeligheten åpenbaret for Daniel i et syn om natten. Og Daniel priste himmelens Gud.”22

Etter å ha lovprist og takket Gud, oppsøkte Daniel Arjok, høvdingen for kongens livvakt, og sa til ham: “Drep ikke Babels vismenn! Før meg inn til kongen! Så vil jeg kunngjøre tydningen for kongen.”23

Arjok førte raskt Daniel frem for kongen og sa: “Jeg har funnet en mann blant de bortførte fra Juda som vil kunngjøre tydningen for kongen.”24

Da Daniel ble presentert for kongen, stilte kongen Daniel dette spørsmålet: “Er du i stand til å kunngjøre meg den drømmen jeg har hatt, og dens tydning?”25

Daniel svarte og sa:

“Den hemmeligheten som kongen har spurt om, makter ingen vismenn, åndemanere, spåmenn eller tegntydere å kunngjøre for kongen.

Men det er en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter. Han har kunngjort kong Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager. Dette er drømmen og synene du hadde i ditt indre mens du hvilte på ditt leie.”26

Så fortalte Daniel kong Nebukadnesar om drømmen. Han sa:

“Konge, du så i synet en veldig billedstøtte. Det var en meget stor billedstøtte, og den skinte med strålende glans. Den stod like foran deg og var et fryktinngytende syn.

Billedstøttens hode var av fint gull, brystet og armene av sølv, buken og hoftene av kobber,

benene av jern, føttene dels av jern, dels av leire.

Mens du stod og så på, ble en stein revet løs, men ikke med hender. Den traff billedstøtten på føttene, som var av jern og leire, og knuste dem.

Da knustes på én gang både jernet og leiren, kobberet, sølvet og gullet. Det ble som agner fra treskeplassene om sommeren, vinden tok det så det ikke fantes spor etter det. Men steinen som rammet billedstøtten, ble til et stort fjell som fylte hele jorden.”27

Etter å ha fortalt kong Nebukadnesar om innholdet i drømmen, fortsatte Daniel så med å gi kongen tydningen av drømmen. Daniel sa:

“Konge, du er kongenes konge, som himmelens Gud har gitt riket og makten og styrken og æren!

Menneskenes barn, overalt hvor de bor, markens dyr og himmelens fugler – alle har han gitt i din hånd og gjort deg til herre over dem. Du er hodet av gull.”28

Daniel fortsatte å forklare de forskjellige rikene som ville komme etter hans rike, som var symbolisert ved brystet og armene av sølv, magen og lårene av messing, benene av jern og føttene dels av jern, dels av leire.

Nå kommer profetien om gjengivelsen av Jesu Kristi evangelium og opprettelsen av Guds rike i de siste dager. Daniel sa:

“Og i disse kongers dager [de siste dager] vil himmelens Gud opprette et rike som i all evighet ikke skal ødelegges. Dette riket skal ikke bli overgitt til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene, men selv skal det stå fast i evighet.

Du så jo at en stein ble revet løs fra fjellet, men ikke av menneskehender. Og den knuste jernet, kobberet, leiren, sølvet og gullet. Den store Gud har nå kunngjort kongen det som heretter skal skje. Sann er drømmen, og troverdig er tydningen av den.”29

Brødre og søstre, Kirkens og Jesu Kristi evangeliums gjengivelse og påfølgende vekst i disse siste dager er begynnelsen på oppfyllelsen av denne detaljerte profetien som ble uttalt av oldtidsprofeten Daniel.

La oss så spole frem ca 2400 år etter kong Nebukadnesars regjeringstid til tiden umiddelbart før gjengivelsen av Jesu Kristi evangelium. La meg beskrive den historiske rammen rundt opptakten til Joseph Smiths første syn.

Joseph Smiths bestefar Asael Smith ble innskrevet som soldat i den amerikanske Hæren under uavhengighetskrigen, og ble førstehåndsvitne til den nye nasjonens fødsel.

Joseph Smiths foreldre, Joseph sr. og Lucy Mack, var fortsatt barn da USAs grunnlov ble ratifisert i 1788, herunder det første grunnlovstillegg i 1791, som garanterte at myndighetene ikke skulle styre kirken og at kirken ikke skulle styre myndighetene.

Religion i USA ble dermed avmonopolisert, og uten statsstøttet religion var amerikanske menn og kvinner frie til å velge en hvilken som helst kirke eller ingen kirke i det hele tatt.

Asael Smith gledet seg senere over fri religionsutøvelse i den nye nasjonen. Han sa: “[Gud] har ledet oss gjennom en strålende revolusjon og har ført oss til det lovede land for fred og frihet.”30

I kjølvannet av den amerikanske revolusjonen bidro endringer i transport, kommunikasjon og industri til å skape en kultur for en republikk i den nye nasjonen. Banker ble opprettet for å finansiere ny virksomhet i den frie og åpne markedsøkonomien.

Sammen med endringer i amerikansk samfunnsliv og kultur, begynte en rekke religiøse vekkelser på slutten av 1790-tallet, kjent av historikere som den andre store oppvåkningen. Disse vekkelsene bar preg av leirmøter, entusiastisk og følelsesladet forkynnelse og omvendelse av et stort antall mennesker. De som fikk størst utbytte av den andre store oppvåkningen, var baptister og metodister, som forkastet den populære kalvinistiske læren om forutbestemmelse som ble forkynt i datidens kirkesamfunn. Kalvinister forestilte seg Gud som en egenmektig hersker som på mystisk vis forutbestemte menn og kvinner til frelse. For kalvinister var menn og kvinner, som følge av fallet, fullstendig fordervede syndere og maktesløse til å velge frelse gjennom Kristus.

Under den andre store oppvåkningen forkynte imidlertid baptister og metodister en mer velvillig Gud og la vekt på frelse som et individuelt valg. Dette synet på personlig frelse stammet i stor grad fra den arminianske teologi, eller læresetningene til den nederlandske teologen Jacobus Arminius. Arminius og senere religiøse ledere i Amerika trodde at Guds nåde ga den enkelte muligheten til å velge Kristus, og at han hadde makt til å frelse alle som valgte å bli frelst.31

Det var gjennom disse konkurrerende forestillingene om frelse at Joseph Smiths familie navigerte seg frem til sitt religiøse engasjement. Joseph Smiths bestefar og far, Asael og Joseph sr., ble etter hvert enige i det arminianske synet på en velvillig og kjærlig Gud. Asael Smith skrev senere: “Jesus Kristus kan også frelse alle, like godt som noen.”32 Asael og Joseph sr. identifiserte seg som universalister, og trodde Gud ville forløse hele menneskeheten, uten unntak – i bunn og grunn det motsatte av kalvinistenes mer selektive syn på frelse.

Lucy Macks religiøse bakgrunn er ukjent før 1802, da hun ble rammet av en alvorlig sykdom og lovet Gud at hun ville gjøre sitt beste for å tjene ham dersom livet hennes ble spart. Etter at hun ble frisk av sykdommen, skrev Lucy Mack senere: “Jeg sa lite om emnet religion, selv om jeg tenkte på det hele tiden.”33 Joseph sr. og Lucy Mack flyttet etter hvert fra by til by, på jakt etter både timelig og åndelig frelse.

I løpet av denne foruroligende perioden med flytting fra by til by, ble Joseph Smith jr. født i Sharon i Vermont 23. desember 1805. Omsider bosatte familien Smith seg i Palmyra i New York, og deretter i nærliggende Manchester. Familien Smith fant et yrende religiøst liv i nærheten av sitt nye hjem. Baptister, presbyterianere og metodister opplevde alle en betydelig vekst i området mellom 1816 og 1821, noe som resulterte i dannelsen av en ny presbyteriansk forsamling, byggingen av et nytt metodistisk møtehus og hundrevis av menn og kvinner som omvendte seg.

Lucy Mack prøvde den presbyterianske tro, men ifølge henne selv “var det bare tomhet”. Så forsøkte hun metodismen, men Joseph sr. frarådet henne å fortsette, ettersom han og hans far Asael hadde liten tro på læresetningene de forkynte. Selv om familien Smith manglet kirketilknytning, prøvde de å lære sine barn kristne prinsipper i hjemmet, blant annet med bibellesning og personlig bønn.34

Joseph Smith jr. deltok på en rekke religiøse vekkelsesmøter sammen med familien som lite barn. Han ble sterkt påvirket av sin fars undervisning og samtaler med ham, som søkte etter, men ikke kunne finne noen blant vekkelsessektene som var organisert som den gamle orden som Jesus Kristus og hans apostler hadde opprettet. Joseph lyttet og grunnet mens familien studerte Bibelen. I en alder av 12 begynte han å bekymre seg for sine synder og sin udødelige sjels velferd, noe som fikk ham til å granske Skriftene selv.

Da Joseph jr. var 14, skriver han:

“Jeg leste en dag femte vers av det første kapittel i Jakobs brev, som lyder: Om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud, han som gir alle villig og uten bebreidelse – og så skal han få den.

Aldri har et skriftsted gått så rett til hjertet på noe menneske som tilfellet da var med meg. Det syntes å trenge inn i mitt hjertes innerste med stor kraft. Om og om igjen overveide jeg det, for jeg visste at om det var noen som trengte visdom fra Gud, så var det meg.”35

Joseph bestemte seg til slutt for å spørre Gud.

Joseph skrev eller dikterte fire kjente beretninger om sitt første syn. I tillegg skrev hans samtidige ned sine minner om det de hørte Joseph si om synet. Fem slike beretninger er kjent. Det er en velsignelse å ha disse opptegnelsene. De gjør Josephs første syn til historiens best dokumenterte syn. Jeg oppfordrer dere til å gå inn på history.lds.org for å lære mer om beretningene og se hvordan de virker sammen for å male et mer komplett bilde.

I artikkelen på Gospel Topics, “First Vision Accounts”, står det: “De forskjellige beretningene om det første syn forteller en konsekvent historie, selv om de naturligvis har forskjellig vektlegging og forskjellige detaljer. Historikere forventer at når en person gjenforteller en opplevelse i mange sammenhenger til forskjellige målgrupper gjennom mange år, vil hver beretning understreke forskjellige aspekter av opplevelsen og inneholde unike detaljer. Faktisk finnes forskjeller omtrent som dem i beretningene om det første syn, i flere beretninger om Paulus syn på veien til Damaskus og apostlenes opplevelser på forklarelsens berg. Men til tross for forskjellene er det likevel en grunnleggende likhet i alle beretningene om det første syn. Enkelte har feilaktig hevdet at ethvert avvik i gjenfortellingen av historien er bevis på fabrikasjon. Tvert imot gjør den rikholdige historiske opptegnelsen oss i stand til å lære mer om denne bemerkelsesverdige hendelsen enn vi kunne lært om den ikke var like godt dokumentert.”36

Jeg vil gjerne kort gjennomgå de fire beretningene som ble skrevet eller diktert av Joseph Smith.

Først er det 1832-beretningen, som er den første skriftlige beretningen om det første syn. Det er en del av en seks-siders selvbiografi, som for det meste er skrevet av Joseph selv. Dette dokumentet har vært i Kirkens eie siden det ble skrevet. Etter vandringen vestover lå det pakket ned i en koffert i flere år, og så var det stort sett ukjent frem til det ble publisert i en masteroppgave i 1965. Det har siden blitt publisert flere ganger, blant annet på LDS.org og i Joseph Smith Papers. I dette dokumentet forteller Joseph om ubehaget ved ikke å vite hvor han kunne finne Frelserens tilgivelse. Han vitnet og sa: “Herren åpnet himmelen over meg, og jeg så Herren,”37 noe enkelte har tolket som at han bare nevnte én guddommelig person, men når den leses i lys av de andre dokumentene, kan denne setningen forstås som at Gud Faderen åpnet himlene og åpenbarte sin Sønn Jesus Kristus for Joseph.

Denne beretningen understreker vakkert Frelserens forsoning og den personlige forløsning han tilbød Joseph. Vi kan blant annet lese: “Herren åpnet himmelen over meg, og jeg så Herren, og han talte til meg og sa: ‘Joseph, min sønn, dine synder er tilgitt… Jeg ble korsfestet for verden for at alle som tror på mitt navn, skal få evig liv.” Joseph Smith vitnet om at han opplevde glede og kjærlighet, men ikke fant noen som trodde. “Min sjel ble fylt med kjærlighet, og i mange dager oppleve jeg stor glede, og Herren var med meg, men jeg fant ingen som ville tro på dette himmelske syn. Jeg grunnet imidlertid på disse tingene i mitt hjerte.”38

Så har vi 1835-beretningen, som er Josephs beskrivelse av sitt syn til Robert Matthews, en besøkende til Kirtland i 1835. Den ble nedtegnet i Josephs dagbok av skriveren hans. Den var ikke med i tidlige utgaver av Josephs historie, og ble første gang publisert i BYU Studies på 1960-tallet. I denne beretningen vitner Joseph om at Gud viste seg for ham først, og deretter så han Frelseren også: “Jeg påkalte Herren i mektig bønn. En ildstøtte kom til syne over mitt hode. Snart hvilte den på meg og fylte meg med usigelig glede. En skikkelse kom til syne midt i denne ildstøtten som omsluttet alt, selv om ingenting ble fortært av flammene. En annen skikkelse kom snart til syne likesom den første. Han sa til meg: ‘Dine synder er deg forlatt.’” I denne beretningen bemerket også Joseph: “Jeg så mange engler i dette synet.”39

Så er det 1838-beretningen, som er den mest kjente beretningen, og er med i Josephs skriftlige historie. Første utkast ble skrevet etter at Joseph flyktet fra Kirtland tidlig i 1838, og det andre utkastet kort tid etter hans flukt fra Missouri i 1839. Den ble altså skrevet i forbindelse med stor motgang. Den ble første gang utgitt i Times and Seasons i 1842. Den ble også tatt med i Den kostelige perle i 1851, som opprinnelig var en brosjyre for britiske hellige, som senere ble kanonisert som hellig skrift for alle hellige i 1880.

Flere utkast av denne beretningen har blitt publisert i Joseph Smith Papers. I likhet med 1835-beretningen, er det sentrale spørsmålet i denne beretningen hvilken kirke som er den rette. Som Kirkens historie, og ikke bare Josephs, fokuserer denne beretningen “på synet som begynnelsen til ‘Kirkens vekst og fremgang’”.40 Derfor inneholder den ikke informasjonen om personlig tilgivelse som er nevnt i de to foregående beretningene.

Til slutt er det 1842-beretningen, som er svar på en forespørsel om informasjon fra John Wentworth, redaktøren av avisen Chicago Democrat. Joseph skrev et brev til ham som ikke bare inneholdt trosartiklene, men også en beskrivelse av hans første syn. Brevet ble publisert i Times and Seasons i 1842. Med Josephs tillatelse ble det utgitt på nytt i 1843 av historikeren Israel Daniel Rupp i hans bok om kristne kirkesamfunn i USA. Denne beretningen var ment for en målgruppe som var ukjent med mormonenes trosoppfatninger. Den ble skrevet under en kjærkommen pause i motstanden profeten opplevde.

Som i andre beretninger bemerket Joseph forvirringen han opplevde og at to personer viste seg som svar på hans bønn: “Jeg ble innhyllet i et himmelsk syn hvor jeg så to strålende personer som var nøyaktig lik hverandre i form og trekk, og de var omgitt av et strålende klart lys som overgikk solens glans ved høylys dag. De fortalte meg at alle religiøse samfunn trodde på feilaktige læresetninger, og at ingen av dem var anerkjent av Gud som hans Kirke og rike – og jeg ble uttrykkelig befalt å ‘ikke å slutte meg til noen av dem’, samtidig som jeg mottok et løfte om at jeg på et senere tidspunkt ville bli gjort kjent med det fullstendige evangelium.”41

Det er en velsignelse å ha disse beretningene om Josephs første syn. I likhet med de enkelte evangeliene i Det nye testamente, som til sammen gir en mer fullstendig beskrivelse av Kristi liv og virke, gir hver og en av beretningene om Joseph første syn unike detaljer og perspektiver til den samlede opplevelsen. Sammen forteller de Josephs konsekvente og harmoniske historie. De understreker alle at det var forvirring og strid mellom kristne kirkesamfunn, at Joseph ønsket å vite hvilket (om noe av dem) som var det rette, at han gransket Skriftene og ba, at et lys steg ned fra himmelen, og at guddommelige personer viste seg og besvarte hans bønn.

La oss nå gå tilbake og gjennomgå i detalj den kanoniserte 1838-versjonen av Joseph Smiths beretning om Det første syn. Det er den sterkeste læringsprosessen noen her på jorden kan ha. Denne opplevelsen forandret Josephs liv, den har forandret mitt liv, og jeg vet at den har eller vil forandre deres liv hvis dere ber Herren om bekreftelse på dens realitet.

“Omsider kom jeg til den konklusjon at jeg enten måtte forbli i mørke og forvirring, eller gjøre som Jakob anviste, det vil si, be til Gud. Etter en stund bestemte jeg meg for å gå til Gud i bønn, og jeg trakk den slutning at hvis han ga visdom til dem som manglet visdom, og gjorde det villig og uten å bebreide, kunne jeg driste meg til å gjøre det.

I overensstemmelse med denne min beslutning om å be til Gud, dro jeg således ut i skogen for å gjøre et forsøk. Det var en skjønn og klar morgen tidlig om våren i atten hundre og tyve. Det var første gang i mitt liv at jeg forsøkte noe slikt, for til tross for all min engstelse, hadde jeg aldri før forsøkt å be høyt.

Etter å ha trukket meg tilbake til det sted jeg på forhånd hadde valgt meg ut, og etter å ha sett meg omkring og forvisset meg om at jeg var alene, knelte jeg ned og begynte å oppsende mitt hjertes ønsker til Gud. Jeg hadde knapt begynt, før jeg straks ble grepet av en makt som fullstendig overmannet meg, og den hadde en så forbløffende innvirkning på meg at den bandt min tunge så jeg ikke kunne tale. Tykt mørke omsluttet meg, og en stund forekom det meg at jeg var dømt til en øyeblikkelig ødeleggelse.

Men mens jeg av alle krefter påkalte Gud for å be ham befri meg fra denne sterke fiende som hadde grepet meg, og i samme øyeblikk som jeg var iferd med å synke ned i fortvilelse og overgi meg til ødeleggelse – ikke til en innbilt tilintetgjørelse, men til et virkelig vesens makt fra den usynlige verden som hadde en så overveldende kraft som jeg aldri før hadde følt hos noe vesen – nettopp i dette skremmende øyeblikk så jeg en lysstøtte rett over mitt hode, klarere enn solen, stige ned inntil den hvilte på meg.

Den var knapt kommet til syne før jeg oppdaget at jeg var befridd fra den fiende som hadde holdt meg bundet. Da lyset hvilte på meg, så jeg to personer hvis glans og herlighet overgår enhver beskrivelse, stående over meg i luften. En av dem talte til meg, kalte meg ved navn og sa idet han pekte på den annen: Dette er min elskede Sønn. Hør ham!

Min hensikt med å gå og adspørre Herren i bønn var å få vite hvilket av alle trossamfunnene som var det rette, så jeg kunne vite hvilket jeg skulle slutte meg til. Så snart jeg derfor hadde fått herredømme over meg selv så jeg kunne tale, spurte jeg de personer som sto over meg i lyset hvilket av alle trossamfunnene som var det rette og hvilket jeg skulle slutte meg til (for på det daværende tidspunkt hadde aldri den tanke streifet meg at de alle var på avveie).

Jeg fikk til svar at jeg ikke måtte slutte meg til noen av dem, for de var alle på avveie.”42

Som nevnt i dokumentet “First Vision Accounts” på LDS.org, “vitnet Joseph Smith gjentatte ganger om at han opplevde et bemerkelsesverdig syn av Gud Faderen og hans Sønn Jesus Kristus. Hverken sannheten av det første syn eller argumentene mot det kan bevises ved historieforskning alene. Å vite om Joseph Smiths vitnesbyrd er sant, krever at enhver oppriktig sannhetssøker studerer opptegnelsen og deretter utviser tilstrekkelig tro på Kristus til å spørre Gud i oppriktig, ydmyk bønn om opptegnelsen er sann. Dersom søkeren ber med den ærlige hensikt å handle ifølge svaret som Den hellige ånd åpenbarer, vil sannheten av Joseph Smiths syn bli tilkjennegitt. På denne måten kan enhver vite at Joseph Smith snakket ærlig da han erklærte: ‘Jeg hadde sett et syn, det visste jeg, og jeg visste at Gud visste det, og jeg kunne ikke fornekte det’ [Joseph Smith – Historie 1:25].”43

President Joseph F. Smith sa: “Den største begivenheten som noen gang har inntruffet i verden siden Guds Sønns oppstandelse fra graven og hans himmelfart, var Faderens og Sønnens komme til gutten Joseph Smith.”44

Brødre og søstre, det er en fantastisk så vel som en opplysende erfaring å analysere hva vi egentlig lærer av Joseph Smiths hellige og ærefryktinngytende opplevelse. Jeg vil gjerne dele med dere et utvalg av sannheter som vi lærer av Joseph Smiths første syn angående vår himmelske Faders evige natur, om hans Sønn Jesus Kristus, at Satan virkelig finnes, og om kampen mellom det gode og det onde, i tillegg til andre viktige sider ved den store frelsesplanen.

Vi lærer at Skriftene er sanne og kan tas bokstavelig og anvendes i vårt liv.

Vi lærer at meditasjon over Skriftene gir oss styrke og innsikt.

Vi lærer at kunnskap alene ikke er nok. Guds velsignelser kommer ved å handle ifølge det vi vet.

Vi lærer å sette vår lit til Gud og se hen til ham for å få svar på de viktigste spørsmålene i livet, og ikke sette vår lit til mennesker.

Vi lærer at bønner blir besvart i henhold til vår urokkelige tro og i henhold til vår himmelske Faders vilje.

Vi lærer om Satans eksistens, og at han har reell makt til å påvirke den fysiske verden, inkludert oss selv.

Vi lærer at Satans makt begrenses og fortrenges av Guds kraft.

Vi lærer at Satan ikke skyr noe for å ødelegge Guds verk, og at Satan må ha visst hvor viktig Joseph Smith kom til å bli som gjenopprettelsens profet.

Vi lærer at vi kan overvinne Satan ved å påkalle Gud og ha fullstendig tro på og tillit til Herren.

Vi lærer at der det er lys, må mørket vike.

Vi lærer at Gud Faderen og hans Sønn Jesus Kristus er to adskilte og forskjellige personer, som ligner hverandre i egenskaper og utseende.

Vi lærer at vi er skapt i Guds bilde.

Vi lærer at Kristus er oppstanden.

Vi lærer at Gud kjenner oss personlig og er klar over våre behov og interesser. Han kalte Joseph ved navn.

Vi lærer om forholdet mellom Gud Faderen og hans Sønn, vår Herre Jesus Kristus. Jesus henviser til sin Fader, og Faderen kommuniserer med dødelige mennesker her på jorden gjennom sin Sønn Jesus Kristus.

Vi lærer at Jesus Kristus er elsket av sin Fader, fordi han utpeker Jesus som sin elskede Sønn.

Vi lærer at Jesu Kristi sanne kirke slik han opprinnelig organiserte den, ikke fantes på jorden på Joseph Smiths tid, noe som bekrefter at det store frafallet som ble forutsagt av apostelen Paulus, virkelig fant sted.

Vi lærer at når vi bryr oss nok til å ønske Guds innspill i vårt liv, vil han åpenbare en foredlende kurs for oss. På Josephs tid tok alle trossamfunn og sekter feil.

Vi lærer at hver evangelieutdeling mottar syner, velsignelser og herlighet fra Gud.

Vi får innsikt i hvordan Gud velger sine profeter.

Vi lærer at Gud velger de rene av hjertet som er rettferdige og har rettferdige ønsker, til å utføre sitt arbeid, noe som bekrefter læresetningen fra Bibelen om at Gud ser på hjertet og ikke velger basert på det ytre eller sosial status eller stilling.

Brødre og søstre, det første syn er nøkkelen til mange sannheter som har vært skjult i århundrer. La oss ikke glemme eller ta for gitt de mange dyrebare sannheter vi har lært av Joseph Smiths første syn.

Gud Faderens og hans Sønn Jesu Kristi tilsynekomst til Joseph Smith innledet evangelieutdelingen i tidenes fylde. Vi skulle dele denne hellige hendelsen og det vi har lært av den, med alle vi er glad i og bryr oss om.

Her er to spørsmål dere kan overveie, besvare og dele på sosiale medier ved hjelp av #LDSdevo.

  • Hvilke sannheter har du lært av Joseph Smiths første syn?

  • Hvordan har Herren svart deg når du har søkt etter sannheten og svar på spørsmål du har hatt?

Jeg gleder meg til å lese det dere har å dele om dette viktige emnet og disse viktige spørsmålene.

La meg avslutte med å dele med dere en annen sannhet jeg lærte som følge av å fokusere på Joseph Smiths første syn mens jeg underviste heltidsmisjonærer.

For noen år siden hadde jeg det privilegium å virke i presidentskapet for området Filippinene. Områdepresidentskapets medlemmer byttet på å tale ved andakter ved opplæringssenteret for misjonærer i Manila. Nylig kalte heltidsmisjonærer kom til Manila fra ca 14 land over hele Asia og Stillehavsregionen.

Da vårt oppdrag på Filippinene nærmet seg slutten, fikk vi en siste anledning til å tale til misjonærene under andakten ved opplæringssenteret. Jeg glemmer aldri da jeg satt på forhøyningen og så ut over alle disse flotte heltidsmisjonærene. Jeg ba om inspirasjon til å kunne dele noe med dem som ville hjelpe dem å forstå den store betydningen av arbeidet de snart skulle ta fatt på. Mens jeg overveiet hva jeg kunne si, fikk jeg øye på et maleri på veggen i auditoriet. Det var et maleri dere sikkert har sett i møtehuset deres. Det var Del Parsons velkjente maleri av Joseph Smiths første syn. Det viser den 14 år gamle Joseph Smith som kneler i Den hellige lund og mottar instruksjoner fra vår himmelske Fader og Jesus Kristus.

Jeg innledet mitt budskap til misjonærene ved å peke på Del Parsons maleri av det første syn og forklare for dem at Joseph Smith som kneler i Den hellige lund og ber om veiledning, representerer alle sannhetssøkende undersøkere, før, nå og i fremtiden. Hvorfor? Fordi han hadde det samme spørsmålet som alle ærlige og oppriktige undersøkere har hatt. Da han spurte Herren hvilket av alle trossamfunnene som var det rette, søkte han etter sannheten. Han søkte sin hensikt i livet. Han søkte etter vår himmelske Faders store frelsesplan.

Var det noen bemyndigede misjonærer på jorden da Joseph holdt sin oppriktige bønn for å få svar på sitt spørsmål? Nei, det var det ikke. I dette hellige øyeblikket viste derfor vår himmelske Fader og hans elskede Sønn Jesus Kristus seg og besvarte den unge Josephs anmodning, og gjengivelsen av Jesu Kristi evangeliums fylde ble innledet.

I likhet med Joseph Smith er de undersøkerne som mest sannsynlig vil inngå og holde sine forpliktelser og til slutt å utvikle seg mot dåp, de som aktivt søker sannheten og sin hensikt her på jorden. Dette er ikke bare en viktig lærdom for heltidsmisjonærer, men også for oss når vi deler evangeliet med andre. Det er også viktig å merke seg at mange av dem som søker etter mål og mening i livet, er representert av aldersgruppen som deltar i denne andakten. De er deres venner og omgangsfeller. Min hustru, Nancy, var en av dem i deres aldersgruppe som søkte sannheten og sin hensikt i livet.

Mine unge venner, for en fantastisk velsignelse vi alle deler fordi vi er født i en tid da Jesu Kristi evangelium er gjengitt til jorden i sin fylde. Jeg vitner om at Joseph Smith så Gud Faderen og hans Sønn Jesus Kristus denne vakre vårdagen i 1820. Jeg vitner om at den hellige informasjonen som de delte og som Joseph ydmykt mottok, var en oppfyllelse av profetiske uttalelser fra hellige profeter gjennom hele verdens historie. Jeg vitner også om at de religiøse friheter som grunnleggelsen av USA sikret, bidro til å berede veien for gjenopprettelsen. Jeg vitner dessuten om det president Gordon B. Hinckley sa om det første syn da han sa: “Joseph Smith lærte i løpet av disse minuttene, enten det var lang eller kort tid, mer om Guds natur enn alle lærde teologer gjennom alle tider noensinne hadde lært.”45 For en fantastisk mulighet det er for oss å bære vårt vitnesbyrd om gjenopprettelsen av Jesu Kristi evangeliums fylde i disse siste dager.

Brødre og søstre, sannheten er gjengitt, i Jesu Kristi navn. Amen.

Noter

  1. Se 4 Mosebok 5:27–31.

  2. Se Jesaja 60–62.

  3. Se Jeremia 30–33.

  4. Se Esekiel 37:15–28.

  5. Se Daniel 2:44.

  6. Se Amos 9:11.

  7. Se Malaki 3:1.

  8. Se Matteus 17:11.

  9. Se Markus 9:12.

  10. Se Apostlenes gjerninger 3:19–21.

  11. Se Romerne 11:25–27.

  12. Se Efeserne 1:9–10.

  13. Se 2 Tessalonikerbrev 2:1–3.

  14. Se Johannes åpenbaring 14:6.

  15. Se 1 Nephi 13:34–42.

  16. Se 2 Nephi 26:14–17.

  17. Se Jakobs bok 6:1–4.

  18. Se 3 Nephi 21.

  19. Daniel 1:4.

  20. Daniel 1:20.

  21. Daniel 2:5.

  22. Daniel 2:19.

  23. Daniel 2:24.

  24. Daniel 2:25.

  25. Daniel 2:26.

  26. Daniel 2:27–28.

  27. Daniel 2:31–35.

  28. Daniel 2:37–38.

  29. Daniel 2:44–45.

  30. Asael Smith, i Steven C. Harper, Joseph Smith’s First Vision: A Guide to the Historical Accounts (2012), 13–14.

  31. Se Harper, Joseph Smith’s First Vision, 15–16; Richard Lyman Bushman, Joseph Smith: Rough Stone Rolling (2005), 197.

  32. Se Harper, Joseph Smith’s First Vision, 16–22; Bushman, Joseph Smith, 14–29.

  33. Lucy Mack Smith, “Lucy Mack Smith, History, 1844–1845,” bok 2, side 4; josephsmithpapers.org.

  34. Se Harper, Joseph Smith’s First Vision, 16–22; Bushman, Joseph Smith, 14–29.

  35. Joseph Smith – Historie 1:11–12.

  36. “First Vision Accounts,” Gospel Topics, topics.lds.org.

  37. Joseph Smith, i Karen Lynn Davidson, David J. Whittaker, Mark Ashurst-McGee og Richard L. Jensen, red., Histories, bind 1: Joseph Smith Histories, 1832–1844, bind. 1 av historieserien av The Joseph Smith Papers, redigert av Dean C. Jessee, Ronald K. Esplin og Richard Lyman Bushman (Salt Lake City: Church Historian’s Press, 2012), 12–13; rettskrivning, tegnsetting og bruk av store bokstaver modernisert; se også Dean C. Jessee, “The Earliest Documented Accounts of Joseph Smith’s First Vision,” i John W. Welch og Erick B. Carlson, red., Opening the Heavens: Accounts of Divine Manifestations, 1820–1844 (2005), 1–33; “First Vision Accounts,” Gospel Topics, topics.lds.org.

  38. Joseph Smith, i Histories, bind 1: Joseph Smith Histories, 1832–1844, 12–13; rettskrivning, tegnsetting og bruk av store bokstaver modernisert; se også “First Vision Accounts,” Gospel Topics, topics.lds.org.

  39. Joseph Smith, i Dean C. Jessee, Mark Ashurst-McGee og Richard L. Jensen, red., Journals, bind 1: 1832–1839, bind. 1 av dagbokserien av The Joseph Smith Papers, redigert av Dean C. Jessee, Ronald K. Esplin og Richard Lyman Bushman (Salt Lake City: Church Historian’s Press, 2008), 88; rettskrivning, tegnsetting og bruk av store bokstaver modernisert; se også “First Vision Accounts,” Gospel Topics, topics.lds.org.

  40. “First Vision Accounts,” Gospel Topics, topics.lds.org.

  41. Joseph Smith, i Histories, bind 1: Joseph Smith Histories, 1832–1844, 494; se også “First Vision Accounts,” Gospel Topics, topics.lds.org.

  42. Joseph Smith – Historie 1:13–19.

  43. “First Vision Accounts,” Gospel Topics, topics.lds.org.

  44. Joseph F. Smith, Læresetninger fra Kirkens presidenter – Joseph F. Smith (1998), 14.

  45. Gordon B. Hinckley, “Inspirerende tanker,” Lys over Norge, aug. 1997, 5.